AML står i veien når regjeringa og arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) vil åpne opp for midlertidige ansettelser og løsarbeid i vidt omfang. Derfor vil de ha endringer i loven. Prosjektet blir markedsført som et «håndslag til de unge» for at de skal få lettere innpass på arbeidsmarkedet.
Men bestemmelser om seks måneders prøvetid ved ansettelse eksisterer fra før av, og har gjort det i årevis. Regjeringa argumenterer på samme måte som EU og troikaen har gjort i Spania og andre kriseland for å tvinge fram «arbeidsmarkedsreformer». Resultatet er at bare åtte prosent av nye jobber i Spania er faste stillinger, resten er midlertidige jobber, altså løsarbeid.
Planen til kapitalen og dens blå regjering dreier seg om å gjøre ungdom, og etterhvert alle som ikke har annet å selge enn arbeidskrafta si, til fritt vilt for arbeidskjøperne. Med dette liberaliseringsframstøtet kan arbeidskjøperne bruke og vrake ungdom etter forgodtbefinnende. Det blir det ikke flere jobber av, bare færre faste stillinger. Med økt løsarbeid følger også lønnspress nedover, sosial dumping og mer arbeidslivskriminalitet.
En helt tilsiktet bieffekt av et løsarbeidersystem av den typen regjeringa tenker seg, er at terskelen for å fagorganisere seg sjølsagt blir høyere. Gidder du organisere deg hvis du ikke aner om du er på samme arbeidsplass om tre måneder?
Et lignende framlegg til oppmykning av Arbeidsmiljøloven førte i 2005 til at LO mobiliserte og bidro til at Bondevik-regjeringa tapte valget. Nå er det framfor alt grunnplanet og mellomsjiktet i LO som driver kampen. LO-toppen presterte å gå ut med forslag om å utvide prøvetida til ni måneder – for å komme regjeringa i møte! Det skjedde samtidig med at LO-avdelinger gikk til politisk streik 23.9.
Fra Revolusjon 45, høsten 2014.