Marxister og ytringsfrihet

Marxismen lærer oss at det ikke finnes noen allmenngyldige prinsipper og at alle lover har klassekarakter. Ytringsfrihet er ikke noe absolutt.

Av Stig Berntsen

Før Rød Ungdoms landsmøte i 1996 startet en debatt om ytringsfrihet for nazister. En debatt som seinere har blitt videreført i RV og avisa Klassekampen.

Tilhengerne av ytringsfrihet for nazister framstiller spørsmålet om ytringsfrihet som et prinsipielt spørsmål heva over politikken. Ytringsfrihet blir sett på som noe absolutt og ikke som noe relativt som man kan ha mer eller mindre av. Jeg mener det er feil. Marxismen lærer oss at det ikke finnes noen allmengyldige prinsipper og at alle lover har klassekarakter. Den enkelte lov tjener noen og undertrykker andre. Ytringsfrihet er ikke noe absolutt. En kan drøfte vilkårene for ytringsfrihet i Norge og komme fram til at arbeiderklassen ikke har samme grad av ytringsfrihet som borgerskapet. Det er likevel ikke det samme som at arbeiderklassen ikke har noen ytringsfrihet i det hele tatt.

Proletariatets diktatur

Jeg kan ikke skjønne at det går an å kombinere synet på ytringsfrihet som heva over politikken med å være tilhengere av proletariatets diktatur. Proletariatets diktatur innebærer jo nettopp at man i en overgangsperiode sterkt begrenser den gamle herskerklassens ytrings og organisasjonsfrihet for å hindre dem i å gjøre kontrarevolusjon. Det er det Erik Solheim skriver om i makkverket &laqno;Den store samtalen». Der skriver Solheim at han ikke kan kalle seg marxist nettopp fordi han ser på ytringsfrihet som en overideologi, og følgelig ikke kan støtte det marxistiske sosialismesynet som bygger på proletariatets diktatur. Det er et interessant spørsmål om ytringsfrihetstilhengerne har kasta hele den marxistiske sosialismeteorien på båten.

Anarkistisk argumentasjon

Et ofte brukt argument i ytringsfrihetsdebatten har vært at &laqno;man fjerner ikke nazismen ved å forby den». Det er jo riktig. Man løser ingen problemer kun ved å forby dem. Men det er en generell kritikk som med like stor rett kan brukes mot alle lover.

Sjøl om vi som kommunister har liten tiltro til det borgerlige lovverket, så er vi ikke anarkister. Det at det er strenge straffer for salg av narkotika vanskeliggjør narkotikatrafikken, og det er bra at vi har en arbeidsmiljølov sjøl om den på langt nær sikrer arbeiderne noe fullgodt arbeidsmiljø. Kommunister har alltid slåss for lovfesting av saker som tjener arbeiderklassen med visshet om at alle progressive reformer under kapitalismen kun er midlertidig vunnet og har sterkt begrensa betydning.

Forby nazismen

Det virker som om noen ser på kampen mot nazismen som en intellektuell lek hvor de med de beste argumentene vinner. Jeg mener det er feil. Nazismen er en terrorideologi som er ulø-selig knytta til vold mot alle som står i veien for kapitalens diktatur. Nazistene vil ikke slutte å bedrive terror sjøl om de taper politiske debatter på TV. Tvertimot er det en seier for dem å kunne være tilstede og bli legitimert som en del av det politiske landskapet.

Siden nazismen er en terrorideologi, så er den et problem i det øyeblikket den i det hele tatt eksisterer. I nazismen er ikke vold bare et middel for å nå politiske målsettinger, volden er et mål i seg sjøl.

Det betyr at vi må legge alle mulige hindringer i veien for nazistene. De må knuses før de kommer så langt som til å utføre terror. For å hindre at de kommer så langt bør nazistiske organisasjoner, symboler og nazistisk propaganda være forbudt. Dette fjerner sjølsagt ikke nazismen som ideologi og vil aldri kunne settes i stedet for brei folkelig mobilisering og ideologisk kamp. Det har da heller ingen påstått. Poenget er å med alle midler hindre at den nazistiske ideologien får noe spillerom.

Til toppen
Innholdsoversikt Kommunistisk Forum