Det iranske folket kan med egen kraft styrte det reaksjonære teokratiske regimet og bygge ett fritt og demokratisk samfunn uten «hjelp» fra imperialismen, sier Arbeidets parti i Iran i en uttalelse som advarer mot USAs krigstrusler.

Etter okkupasjonen av Irak har USA bygd opp flere militærbaser nær grensa til Iran. USA har gjentatte ganger stilt krav til den iranske regjeringa om å innordne seg USAs politikk og den «nye amerikanske orden».

Regimeendring i Irak, Nord-Korea og Iran inngår og har inngått i Bush-doktrinen. I denne stund, etter fadesen i Irak, tiltar USAs krigshisseri mot Iran. USA har sendt to hangarskip til Persiabukta og posisjonert 50 krigsskip utenfor den iranske kysten. USA anklager Iran for å ha kjernevåpen eller for å ha til hensikt å produsere slike våpen. Dette er USAs hysteriske propaganda mot Iran, til tross for at alle inspektører har sagt at Iran ikke har atomvåpen – men disse forsikringene duger ikke for G. W. Bush.

Ifølge USAs diktat har sjølstendige nasjoner ikke rett til å utvikle kjernekraft til fredelige, sivile formål. USAs diktat gjelder ikke for Israel, som er en atomvåpenmakt i Midtøsten. Det omfatter heller ikke Pakistan, India m.fl. Det som sies er at Teheran-regimet har å lystre  USA når det gjelder Palestina/Israel-konflikten, at det ikke setter seg opp mot USAs politikk i Persiabukta i oljerelaterte anliggender, at det innretter seg helt og holdent etter WTO og Verdensbanken osv. Kort sagt kreves det at Iran vilkårsløst må bli USAs forbundsfelle i rivaliseringa mellom EU, Japan og Kina.

Kan dette skje uten noen militær intervensjon? Ja, det alternativet kan være mulig. Det kapitalistiske presteregimet i Teheran er av et slag som kan komme til å selge seg til USA hvis det er det som skal til for å bevare makta. Alla fløyer innenfor regimet i Teheran har vist sterke tendenser til å kompromisse med USA. Eksempler på dette er at det islamske regimet samarbeidet med «koalisjonen England/USA» under bombinga av Irak og Afghanistan, og at det egenhendig har erklært at «uten hjelp fra Iran ville USA ikke lykkes i Irak og Afghanistan».

Iran var en av de første statene som anerkjente lakeiregimet i Bagdad. Teheran-regimet har fra første stund agert mot motstandsbevegelsen i Irak. Det har lagt seg tett på USA sin linje, men blir likevel anklagd for å være ansvarlig for at den amerikanske planen for Irak har spilt fallitt. toufanlogo I en situasjon der USA har enorme problemer i Irak og internasjonalt, er en invasjon av Iran lite trolig. Men samtidig er krigslarmen faretruende lik krigsforberedelsene som gikk forut for invasjonen av Irak. Hvis det ikke lar seg gjøre å endre det iranske regimet innenfra i den retning USA ønsker, kan dette til slutt føre til en militær aksjon mot Iran. USA gir blanke i formen eller den middelalderske karakteren til det iranske regimet. Historien har vist at USA kan samarbeide med hvilken djevel det enn måtte være for å nå sine mål. Det som er avgjørende for Bushadministrasjonen er at Iran velger en USA-vennlig kurs som Kuwait,  Bahrain, Tyrkia, Qatar og andre stater. USA-imperialismens eventuelle innblandning i Iran er av samme karakter som innblandningen i Irak, Afghanistan og Jugoslavia, og må fordømmes. USA har sine egne imperialistiske politiske, økonomiske samt strategiske interesser. Intet menneske med vettet i behold må tro at USAs innblandning i Iran har noe med demokrati, frihet og rettferdighet å bestille. Det er reinspikka imperialistisk propaganda.

Det iranske folket kan med egen kraft styrte det reaksjonære teokratiske regimet og bygge et fritt og demokratisk samfunn uten «hjelp» fra imperialismen. Iranerne vil aldri glemme det som skjedde i 1953, da statsminister Mosadeq ble styrtet i en felles amerikansk-britisk aksjon etter at han hadde nasjonalisert oljeindustrien. Sjahen ble gjeninnsatt, undertrykking og terror ble en del av hverdagen og demokratibevegelsen ble druknet i blod. Man skal ikke se seg blind på terrorregimet i Iran og glemme bort USA-imperialismens koloniale og barbariske siktemål.

  • USA ut av Irak - straks og betingelsesløst!
  • Ingen sanksjoner, ingen bomber mot Iran!

Arbeidets parti i Iran (toufan), mars 2007

Personvern