torsdag, 20 02 2020

spaniaI Spania er det etter 10 måneder uten en valgt regjering blitt dannet en koalisjonsregjering mellom det sosialdemokratiske PSOE og Unidas Podemos, en allianse av Podemos, Isquierda Unida og flere mindre venstreorienterte partier.

Dette skjer i en situasjon hvor det ytterste høyre er på offensiven og grunnloven stadig bærer Franco-tidens stempel.

Uttalelse fra Spanias Kommunistiske Parti (marxist-leninister), PCE(ml).

Om den nye regjeringskoalisjonen mellom PSOE og Unidas Podemos

Etter uker med lukkede forhandlinger, omgitt av rop fra det francoistiske høyre og varsler fra mediene deres har Pedro Sanchez langt om lenge kommet til slutten av prosessen frem mot å bli den første presidenten for en koalisjonsregjering under 1978-grunnloven.

Det er verdt å merke seg hvordan den intense mediekampanjen fra høyrepartiene Partido Popular (PP), Vox og Ciudanos har hatt en ekstrem og fascistisk tone – aggressiv, katastrofevarslende og bedragersk, med oppbakking fra arbeidsgiverne, kirken og deler av militærvesenet.

Intensjonene til partiene som deltar i regjeringen har ikke bare blitt overdrevet til det karikaturlignende, det er også spredt løgner om «kommunistenes» ministerporteføljer og deres egentlige betydning. (Alberto Garzon fra IU og revisjonistpartiet PCE har f.eks. fått den lite betydningsfulle posten som forbrukerminister – o.a.).

Særlig alvorlig er oppfordringen om å sette inn hæren

Særlig alvorlig er oppfordringen om å sette inn hæren, som kom fra fascistenes rekker i Vox. Den kom som deres felles reaksjon på alvorlige trusler mot sikkerheten til mange av regjeringsmedlemmene. De er ikke desto mindre representative for høyrefløyshysteriet fra Pablo Casado (leder av høyrepartiet PP – o.a.), som anklager den nye regjeringen for mangel på legitimitet, samt hans trusler om å fjerne den med utenomparlamentariske midler.

På denne måten legger (ultra)høyre åpent det diktatoriske alternativet på bordet, og fjerner det borgerlige demokratiets siste demokratiske klær, for å vise en gang for alle at de institusjonelle mekanismene og undertrykkingsapparatet ikke er nok til å sikre at det lovgivningen blir styrt fullstendig etter storkapitalens interesser.

De konstitusjonelle rammene må brytes

Som utviklingen i den politiske situasjonen de siste årene viser, må oligarkiet i både Spania og på verdensplan utnytte sine redskaper til det ytterste for å kunne disiplinere arbeiderklassen og sammen med de andre fraksjonene i det nasjonale borgerskapet sikre seg en sterk posisjon i den globale kampen om markeder og ressurser.

Støyen og nervøsiteten står i tydelig kontrast til enigheten om ministerposter som er oppnådd for UPs (Unidad Podemos, o.a.) representanter. Innholdet i PSOE/UP-avtalen er lite omfattende og de insisterer på å holde seg innenfor «konstitusjonens rammer» når det gjelder å finne en løsning på den politiske konflikten om uavhengighet (særlig i Catalonia – o.a.). Den etablerte venstrefløyens kortsynthet truer faktisk med å skape større frustrasjon i arbeiderklassen og venstrebevegelsen generelt, noe som kan føre til at fascismen blir styrket.

Uansett hvor forståelig det er at det i brede lag av folket er lettelse og optimisme over dannelsen av regjeringskoalisjonen, så vil det ikke være mulig å gi svar på hovedproblemene for vår klasse med det trange korsettet man har iført seg for denne «overgangsperioden»: Det er nødvendig å bryte med de legale og institusjonelle rammene, og begynne med monarkiet.

Man kan absolutt ikke se bort fra at kapitalen og dens hovedrepresentanter, til tross for støyen fra de reaksjonære i Kongressen, seriøst vurderer om det å dra de formelle aspektene ved regjeringen i tvil kan føre til en periode med kontraproduktiv ustabilitet for forretningene deres.

Høyresiden kan bli styrket

Men uansett er det ingen tvil om at de spanske nasjonalistiske kreftene og bråket som oppsto rundt ERCs (Det republikanske Venstre i Catalonia, o.a.) og andre uavhengighetspartiers rolle (som det baskiske venstrepartiet Euskal Herria Bildu) under dannelsen av den nye regjeringen, truer med å styrke høyresiden i deler av befolkningen og gi en radikalisering i reaksjonær retning, samt styrke oligarkiets politiske og økonomiske makt.

Uansett er det nødvendig at proletariatet ikke trapper ned motstanden eller hengir seg til illusjoner om det borgerlige demokratiet, eller ser bort fra hvilken klasse det tjener. Situasjonen krever det motsatte – å forsterke debatten i og organiseringen av vår klasse på alle områder, for å kunne stå opp mot reaksjonen og tvinge den nye regjeringen til å holde sine løfter og ta nye initiativer som gagner folkets brede lag. Kun på denne måten vil vi kunne bygge opp en sammenhengende kraft i vår klasses interesse, som gjør det mulig for oss å foreslå nye oppgaver frem mot mer demokrati – republikken – på veien frem mot sosialisme.

  • Diskutér og organiser i alle boligområder, på arbeidsplasser og læresteder!
  • Ut i gatene for å stoppe fascistene!
  • No pasaran! For den demokratiske, folkelige og føderative republikken!
  • For sosialisme!

Spanias Kommunistiske Parti (marxist-leninister), PCE(ml) 8. januar 2020.

Hovedoverskriften er lagt til av Revolusjon.