mandag, 17 02 2020

Erklæring fra det 17. plenumsmøtet i Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO).

ikmlpoDen internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner har avholdt et vellykket plenumsmøte i Madrid. De fleste av konferansens medlemspartier og -organisasjoner fra Europa, Amerika, Afrika og Asia var til stede.

Etter en gjennomgang av situasjonen i de ulike landa kunne møtet slå fast at kapitalen er ute av stand til å løse den allmenne krisa ved hjelp av de tiltaka som har vært prøvd til nå. Millioner av arbeidere, spesielt ungdom og kvinner, står ansikt til ansikt med arbeidsløshet og armod, såvel i de store imperialistiske økonomiene som i de avhengige landa. De nyliberale programmene og politikken løser ikke de store systemproblemene, og enda mindre bidrar de til å bedre situasjonen for arbeiderklassen og folket.

Nye lag blant arbeiderne og folkemassene slutter seg til kampen for å forsvare resultatene av flere tiår med kamp: Ungdom, offentlig ansatte, arbeidsledige, innvandrere. Nye former for kamp og enhet blir utprøvd. Verdifulle lærdommer høstes, bevisshetsnivået blant de breie massene øker og kampkrava mot kapitalismen blir skarpere. De mest framskredne sjiktene ser sosialismen som mål.

Det er nå et utbredt og allment massekrav, et rop, om at krisas byrder bør legges på den klassen som har forårsaket den, og ikke på ofrene for krisa. I Europa, USA og Latin-Amerika motsetter folk seg politikken for privatisering, fattigdom og velferdskutt. I de afrikanske landa sør for Sahara kjemper folkene mot å bli en slagmark for de imperialistiske røverne. I Asia gjennomfører arbeidere store streikbevegelser og folkene viser heroisk motstand mot imperialismens militære okkupasjoner.

Kampene til de arabiske folkene er av særlig stor betydning. Arbeidsfolk, ungdom og kvinner har gjennom modige og massive demonstrasjoner styrtet forhatte diktaturer som sto i tett ledtog med imperialismen, slik det skjedde i Tunisia og Egypt. Dette har inspirert til militante aksjoner fra de arbeidende masser i andre land som Bahrain, Jemen, Jordan, Marokko, Algerie.

Vi framhever rolla til Tunisias kommunistiske arbeiderparti (PCOT) i utviklinga av den politiske revolusjonen og for videreføring av kampen for å styrte kapitalismen og for forvandling av den sosiale og økonomiske strukturen i landet. I denne prosessen oppfyller PCOT sitt historiske ansvar og står fram som et revolusjonært politisk samlingspunkt.

Vi fordømmer på det sterkeste den imperialistiske militærintervensjonen (fra Frankrike, Storbritannia, USA og NATO) mot Libya, som har ødelagt landet og har ført til mer enn 50.000 drepte sivile. Den imperialistiske aggresjonen er forsøkt rettferdiggjort under påskudd av «forsvar av libyernes frihet og demokrati». I realiteten dreier den seg om en omfordeling av olje-og vannressurser i Libya, samtidig som imperialistene ønsker å drukne alle de arabiske folkenes lengsel etter frigjøring i blod og ild. Det var derfor imperialistimakterne gikk til angrep på sin tidligere forbundsfelle Gaddafi og styrtet ham, men de kan ikke kvele den fortsatte frihetskampen til det libyske folket.

De imperialistiske landa med USA i spissen planlegger militær aggresjon mot Syria, og derfra sikter de på Iran. Nok en gang prøver de å dra veksler på drømmene og den rettferdige kampen til arbeiderne, folket og ungdommen som ønsker å vinne demokrati og frihet. Arbeiderne, folket, de unge, samt de revolusjonære og kommunistene avviser disse onde hensiktene. Vi forsvarer folkenes rett til selvbestemmelse. Skjebnen til Syria må bestemmes av det arbeidende folket og av den syriske ungdommen.

Grusomheter blir begått og folket blir påført store lidelser i den imperialistiske krigen som raser i Afghanistan, Irak og Libya. Samtidig er den blitt til ei hengemyr for den militære okkupasjonen, som blir utsatt for harde tilbakeslag fra den heroiske motstanden. Vi fordømmer den imperialistiske militære aggresjonen og gir varm støtte til kampen mot okkupasjonen.

Vi forsvarer det palestinske folkets rett til selvbestemmelse, dets heltemodige kamp mot imperialismen og sionismen og palestinernes rett til å få sin stat anerkjent av De forente nasjoner.

Utenlandsgjelda strammer seg som ei løkke om halsen på de avhengige landa og de arbeidende massene. Den store gjeldsbyrden berører nå også USA, som nylig måtte heve sitt eget lovpålagte gjeldstak. Denne manglende betalingsevnen ble eliminert gjennom kortsiktig utvidelse av det «lovlige» taket – på bekostning av lønn, pensjoner, helsetjenester, utdanning og andre offentlige tjenester. Disse tiltakene vender seg mot kapitalistene sjøl , ved at de bidrar til en internasjonal økonomisk nedtur. I Hellas prøver de å avverge statskonkursen gjennom å la arbeiderne betale for ei astronomisk og voksende utenlandsgjeld. Denne utenlandsgjelda er illegitim og urettferdig. Det arbeidende folket har aldri samtykket til den og den er allerede betalt opptil flere ganger. Derfor reiser arbeiderne, folket og de revolusjonære verden over slagordet: Vi betaler ikke gjelda!

Partiene og organisasjonene i Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner forplikter seg, sammen med andre politiske og masseorganisasjoner, til å drive en internasjonal kampanje for sletting av utenlandsgjelda til Tunisia.

Utviklinga av kampen til arbeiderne og folkene, motstanden mot krisevirkningene, de voksende kravene om frihet og demokrati, utspiller seg på ulike nivåer i alle land. I denne situasjonen viser arbeiderklassen atter sin rolle som den viktigste og ledende krafta, som utilslørt viser motsetninga mellom kapital og arbeid. Andre lag av folket (studenter, kvinner, arbeidsledige, trygdemottakere) fylker seg omkring arbeiderklassen. De forener kreftene sine og hever sin røst mot imperialistisk aggresjon og kapitalistisk utbytting.

Den synkende tilliten til de borgerlige institusjonene og fagbyråkratiet, men spesielt kampen til arbeiderklassen sjøl, bidrar til å avkle den sanne naturen til det borgerlige demokratiet og kapitalmaktas institusjoner og også til å avsløre systemets løpegutter, opportunistene og revisjonistene. Under disse forholdene ser betydelige deler av arbeiderklassen, folket og ungdommen etter alternativer, og en utvei . Det er opp til oss proletariske revolusjonære å spille en mer dynamisk rolle: Vi må synliggjøre årsakene til undertrykking og utbytting, vi må forklare konfliktenes klassekarakter, forræderrolla til fagbyråkratiet og arbeideraristokratiet, opportunismens splittelsesvirksomhet. Framfor alt må vi kjempe for å vinne ledelsen når det gjelder å organisere kampene til de arbeidende massene og til ungdommen.

I denne prosessen er det grunnleggende å fremme ei faglig linje for klassekamp, utvikle kampenheten i arbeiderbevegelsen og i fagforeningene, en enhet i handling og i kampprogram. Innafor arbeiderklassen og kampene den fører må vi arbeide for å bygge enhet med folkebevegelser, for å trekke med massene på landsbygda, ungdommen, undertrykte folkeslag og nasjonaliteter i en samla front. Med knyttede never må vi konfrontere kapitalisme og imperialisme og heise sosialismens banner.

Arbeiderbevegelsen og de folkelige bevegelsene står overfor utfordringa å reise kampen mot imperialismens og kapitalismens herredømme, for frihet og demokrati, samt viljen til å skille klart mellom revolusjonære og reformistiske posisjoner.

Vilkåra for den revolusjonære kampen til arbeiderne og folkene er gunstige og de blir gunstigere. Den nåværende situasjonen viser tydeligere nødvendigheten av den samfunnsmessige revolusjonen og de viktige sosiale og politiske hendelsene viser at den er mulig å organisere. Våre partier og organisasjoner stadfester sin vilje til å organisere og gjennomføre revolusjonen.

Idet vi fastholder den proletariske internasjonalismen, uttrykker vi vår kamp solidaritet med arbeiderne og folkene rundt om i verden.

Arbeidere i alle land, forén dere!

Madrid, oktober 2011

  • Albanias kommunistiske parti
  • Brasils revolusjonære kommunistiske parti (PCR)
  • Voltas revolusjonære kommunistiske parti (Burkina Faso)
  • Arbejderpartiet kommunisterne Danmark (APK)
  • Arbeidets kommunistiske parti i Den dominikanske republikk
  • Ecuadors marxist-leninistiske kommunistiske parti (PCMLE)
  • Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF)
  • Organisasjonen for gjenoppbygging av kommunistpartiet i Hellas (1918-1955)
  • Arbeidets parti i Iran (Toufan)
  • Kommunistisk plattform, Italia
  • Demokratisk vei, Marokko
  • Mexicos kommunistiske parti marxist -leninistene
  • Spanias kommunistiske parti (marxist-leninistene) (PCE/ML)
  • Tunisias kommunistiske arbeiderparti (PCOT)
  • Organisasjonen for utvikling av et kommunistisk arbeiderparti i Tyskland (Arbeit-Zukunft)
  • Tyrkias revolusjonære kommunistiske parti (TDKP)
  • Venezuelas kommunistiske parti marxist-leninistene