søndag, 08 12 2019

«Metodene som borgerskapet i forskjellige land tar i bruk for å overvinne krisa har til felles at dette er tiltak for å velte virkningene over på ryggen til arbeiderne og folket.»

Den internasjonale konferansen av marxist leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO) var i november samlet til møte i Europa, i en ånd av kameratskap og brorskap. Møtet drøftet utviklinga av den økonomiske krisa i det kapitalistiske systemet og den internasjonale situasjonen og fastsatte noen oppgaver som de marxist-leninistiske partiene forplikter seg til å fremme i sine land.

Den økonomiske krisa i det kapitalistiske og imperialistiske systemet er av allmenn karakter, det er resultatet av dette systemets natur og krisa kan historisk ikke bli løst uten at vi gjør slutt på systemet som har framkalt den og uten at vi erstatter det ved å bygge et samfunn av og for arbeiderne: sosialismen.

På tross av påstanden fra de borgerlige analytikerne og økonomene om at krisa har nådd bunnen og at vi ser en prosess med økonomisk oppsving, viser indikatorene at krisa fortsetter å utvikle seg med større intensitet i de utvikla kapitalistene økonomiene, men også i de avhengige landa. I begge tilfeller er arbeiderne og folket hovedofrene.

Metodene som borgerskapet i forskjellige land tar i bruk for å overvinne krisa har til felles at dette er tiltak for å velte virkningene over på ryggen til arbeiderne og folket. Dette er planer som kombinerer nyliberale tiltak med proteksjonisme og intervensjonisme og som har fått noen til å tro på en gjenopplivning av keynesianismen. Alle metodene har som formål å verne om storkapitalen og dens eiere, de store finans- og industrigruppene.

De arbeidsløses rekker blir nå utvida med titusener av arbeidere uten jobb, mange bønder må oppgi jordstykket sitt på leting etter brød, og ender i beste fall opp som deltidsarbeidere på vandring, i fattigdom og fortvilelse. Arbeiderne er ikke de som forårsaket krisen og de skal heller ikke betale for dens konsekvenser. La de som har ansvaret betale: imperialistmaktene, bankierene og industrieierne, kapitalistene!

Sult blir mer og mer vanlig i forskjellige deler av verden samtidig som imperialistmaktene ødelegger økonomien til de avhengige landa, raner deres naturressurser, spekulerer i mat- og råvareprisene og forårsaker tilbakeliggenhet og stagnasjon.

Dagens unge møter mer akutte problemer enn foregående generasjoner.  Det er blitt vanskeligere å finne en jobb og det er blitt vanskeligere å fortsette studiene. Overalt vokser tallet på mennesker uten tak over hodet, menn og kvinner som har hjemmet sitt i byenes gater og portrom.

I de imperialistiske landa innfører regjeringene tiltak og lover som øker fremmedfrykten og kriminaliserer innvandrere, slik som i det skammelige europeiske returneringsdirektivet. Vi krever rett for innvandrerne til å arbeide der de bor og sammen med proletariat i disse landa roper vi: De jobber her, de bor her, de blir her!

Utviklinga i retning av fascisme og etablering av politistater er tiltak som finanskapitalen tyr til for å møte krisa, for å sikre sitt økonomiske og politiske herredømme, og for å møte misnøyen til arbeiderne og folket.

Med krisa som bakteppe søker imperialistene å gjøre opp seg imellom, motsetningene imperialistene imellom spisser seg til og krigsfaren øker. Tilstedeværelsen av deres militære styrker i forskjellige regioner av verden viser at de har som mål å erobre nye markeder, at de vil framprovosere en nyoppdeling av verden. Folkene vil ikke betale for eller delta i disse krigene!

Det internasjonale borgerskapets hemningsløse iver etter å berike seg, monopolenes framstøt for å beherske markedet og verden, har ført til ødeleggelse av miljøet - og nå later de som om de skal kommer opp med tiltak for å verne om miljøet. Løsningene til disse «øko-nyliberalerne» for å møte dette problemet er en farse. Vi støtter de folkelige mobiliseringene som fordømmer de ansvarlige for miljøkrisa og som reiser alternative forslag som utfordrer kapitalismen som den direkte ansvarlige for dette ondet.

Misnøyen blant arbeidere og folkene som blir stilt overfor virkningene av krisa øker og tar form av massemobilisering. Fanene deres vaier med større kraft for hver dag på alle kontinenter. Vi marxist-leninister deltar i disse kampene, og vi oppfordrer arbeiderne til å kjempe for å gjøre ende på kapitalens verden.

Sammen med dem slåss vi for å få slutt på masseoppsigelser og fleksibilisering og deltidsarbeid; for kortere arbeidsdag og to hviledager i uka uten lønnsreduksjon; for anstendige minstelønninger i alle bransjer eller garantert inndekning av de grunnleggende behovene til alle arbeidsløse; til respektering av og inngåelse av kollektivavtaler og til å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt, spesielt retten til arbeid; at offentlige tjenester kommer de fattige til gode og ikke blir privatisert, at helsestell og utdanning gjøres gratis, og at arbeidere uten oppholdsløyve kan jobbe der de faktisk lever og bor.

Vi reiser disse kravene for å møte virkningene av systemkrisa, men vi understreker at bare proletariatets sosiale revolusjon vil gjøre slutt på dette den ondarta sjukdommen som kapitalismen er. De som argumenterer med at det er mulig å løse krisa og verne rettighetene til arbeidsfolk gjennom bedre regulering av arbeidsforhold eller demokratisering av internasjonale forhold farer med løgn! De prøver å verne om interessene til kapitalen, til industri- og finansborgerskapet.

Kapitalismen gjennomlever ei stor krise, den alvorligste og mest akutte vi har vært vitne til de siste åtti årene. Dette til tross: kapitalismen vil ikke bryte sammen av seg sjøl, systemet har fortsatt muligheter til å holde stand. Men styrken til arbeiderne og folkene blir større hvis vi forener kreftene som skal til for å styrte det.

Marxist-leninistene har viet seg til å understøtte proletariatets seier i den samfunnsmessige revolusjonen. For å fremme og fullføre denne oppgaven kjemper vi for å forene alle de sosiale og politiske lag som har interesse av å slåss mot politisk og sosialt herredøme og undertrykking, alle som ønsker å vinne frihet og uavhengighet. Historia vil være vitne til at vi oppnår det.

Overskriften er lagt til av Revolusjon. ML-gruppa Revolusjon var representert på plenumsmøtet sammen med partier og organisasjoner fra 16 land.

{smooth-scroll-top}