tirsdag, 22 10 2019

L'InternationaleL'Internationale ble skrevet av franskmannen Eugene Pottier i 1871.

Opprinnelig ble den skrevet til melodien av La Marseillaise. Melodien vi kjenner i dag ble skrevet av Pierre Degeyter i 1888.

Fra 1918 var Internasjonalen det sosialistiske Sovjetunionens nasjonalsang, inntil den i 1944 ble erstattet med Sovjethymnen.



INTERNASJONALEN

I

Op , alle Jordens bundne Trælle!
Op I, som Sulten knuget har!
Nu drøner det av Rettens Vælde,
til sidste Kamp, der gjøres klar.
Alt det gamle med Jorden vi jevner:
Op Slaver, nu til Frihed frem!
Vi var intet, alting nu vi evner,
vi bygger om vort Samfunnshjem


Variant [1905]:
Opp, alle Jordens bundne Trælle!
Op I, som Sulten knuget har!
Nu drøner det av Rettens Vælde,
til sidste Kamp det gjøres klar.
Alt det gamle med Jorden vi jevner:
Op Slaver, nu til Frihed frem!
Vi intet var, men alt nu evner,
til rydning for vårt Samfunnshjem


[Ref:] Saa samles vi paa Valen,
Seiren, vet vi, at vi faar!
Og Internasjonalen
imorgen har sin Vaar!
Saa samles vi paa Valen,
Seiren, vet vi, at vi faar!
Og Internasjonalen
imorgen har sin Vaar!

II
I Høiden, vi ei frelse venter
hos Guder eller Fyrsters Flok.
Nei, selv i Samling vi den henter:
i Fællesskap vi vinder nok.
Alt det stjaalne tilbage vi kræver,
og for Aanden Frihedens vern!
Vor egen Hammer selv vi hæver,
smeder, mens vi har varme Jern.

[Ref:] Saa samles vi paa Valen,
Seiren, vet vi, at vi faar!
Og Internasjonalen
imorgen har sin Vaar!
Saa samles vi paa Valen,
Seiren, vet vi, at vi faar!
Og Internasjonalen
imorgen har sin Vaar!


III

Imod os Statens Lover bøies,
av Skatter blir vi tynget ned.
Og fri for Pligt den Rike føies;
mens Ringheds Rett ei kjender Sted.
Nu har vi længe nok lagt i Støvet:
Lighets krav Stiller vi mod rov.
Med Pligt skal Retten bli øvet,
slik vil vi ha Samfundets lov.

Saa samles vi paa Valen,
Seiren, vet vi, at vi faar!
Og Internasjonalen
imorgen har sin Vaar!
Saa samles vi paa Valen,
Seiren, vet vi, at vi faar!
Og Internasjonalen
imorgen har sin Vaar!

IV
Mon Gullets Konger nognsinde
i sin Opphøielse har tænkt,
sin Overfod [var. overflod] af andet vinde,
end, hvad vort Arbeid har dem skjænk't?
Hvad i Hvælving og Banker de gjemmer,
er skapt av vort Arbeides Slit;
Naar Folket det kræver, det stemmer
med Ret, som har faat sin Tid.

Saa samles vi paa Valen,
Seiren, vet vi, at vi faar!
Og Internasjonalen
imorgen har sin Vaar!
Saa samles vi paa Valen,
Seiren, vet vi, at vi faar!
Og Internasjonalen
imorgen har sin Vaar!

V
De Fyrster har os slemt bedraget
-Fred mellem os foruden Svig!-
Mod Tyranni vi retter Slaget
Mod Krigen selv vi fører Krig!
Kast Geværet, lad Rækkerne brydes!
Deres Helte vi slet ikke er.
Og mordbud ei længer skal lydes.
Paa Brødre ei vi skyder mer.

Saa samles vi paa Valen,
Seiren, vet vi, at vi faar!
Og Internasjonalen
imorgen har sin Vaar!
Saa samles vi paa Valen,
Seiren, vet vi, at vi faar!
Og Internasjonalen
imorgen har sin Vaar!

VI
Arbeider, Bonde, vore Hære
de største er, som stævner frem!
Vor Arvedel skal Jorden være,
vi sammen bygge vil vort Hjem.
Af Rovdyr vort Blod er blit suget;
men endelig slaar vi dem ned. -
Det Mørke, som saa tungt oss knuget,
blir jaget af Soldagens Fred.

Saa samles vi paa Valen,
Seiren, vet vi, at vi faar!
Og Internasjonalen
imorgen har sin Vaar!
Saa samles vi paa Valen,
Seiren, vet vi, at vi faar!
Og Internasjonalen
imorgen har sin Vaar!

Den første norske oversettelsen av Internasjonalen ble gjort av Olav Kringen i 1904. Det er siden kommet flere varianter av de norske oversettelsene, på både riksmål, nynorsk og bokmål. Svært ofte blir Internasjonalens egentlige seks vers «forkortet».

Særlig har det nest siste verset om kamp mot krigsmakerne og tjenestegjøring i den borgerlige hæren, blitt dysset ned og fjernet av sosialdemokratiet. Den gamle norske oversettelsen av dette verset er preget av den pasifistiske strømninga som sto sterkt i Norge. I  oversettelser til andre språk lyder oppfordringa til soldatene å gjøre opprør og «skyte våre generaler».

Mer: