24 april 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

President Joe Biden. CC BY-SA Gage SkidmoreUSAs president Joe Biden. CC BY-SA Gage Skidmore

Etter den russiske anerkjennelsen av Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Luhansk 21. februar er Ukraina kommet ett skritt nærmere krig. Eller fred. Hva det blir til, er nå først og fremst opp til USA og NATO.

USA har alt å tjene på at Russland invaderer Ukraina. Slik president Biden uttaler seg høres det ut som han har bestemt at det skal skje, vel vitende om at det vil gi USA stor politisk og økonomisk gevinst.

Problemet med strategien er at Russland ikke har noe ønske om å pådra seg et nytt Afghanistan. Her deler vi faktisk syn med Anniken Huitfeldt: «Men det er vanskelig å se noen rasjonell grunn for Russland å angripe Ukraina. Et motiv er vanskelig å forstå», sa hun til NRK 18. februar. Ikke desto mindre motsier utenriksministeren seg selv ved gjenta den amerikanske leksen om den russiske fare.

Nyhetsmeldinger kvelden 21. februar hevder at Russland har gått inn i de to utbryterfylkene med et begrenset antall «fredsbevarende tropper». Den russiske strategien er trolig et forsøk på å stabilisere situasjonen i grenseområdene med færrest mulige soldater, men mange nok til at regjeringsstyrkene kontrollert av Kyiv-Kiev nøler med å gå til angrep. Hvis den ukrainske hæren og dens vedheng i form av nazibataljoner blir satt inn mot russerne, skjer det på direkte oppfordring fra USA og NATO. Imperialistene på begge sider spiller et høyt spill.

Krigspropagandaen startet for alvor i desember 2021. I land etter land er det blitt utplassert amerikanske styrker, også på norsk jord, men spesielt i Øst-Europa. Disse styrkene skal i nær framtid styrkes betraktelig, lovet Biden så sent som 17. februar. Det kom etter at amerikanske sivile ble trukket ut av Ukraina. Også 160 amerikanske instruktører som var der for å trene opp ukrainske regjeringssoldater ble trukket ut.

De paramilitære fascistiske korpsene av typen Azov-bataljonen har satt fart i konflikten i Donetsk-området. Gjentatte brudd på våpenhvilen har nå utløst en russisk reaksjon, slik USA tydelig har ventet på. Russland anerkjente 21. februar de to oblastene Donetsk og Luhansk. Dette kan være et varsel om at Russland ikke vil tolerere nye provokasjoner og brudd på våpenhvilen i Øst-Ukraina, og senker terskelen for en militær intervensjon. Men det kan også være et forhandlingskort for å tvinge Ukraina og Vesten til å etterleve Minsk-avtalen. Meldinger i vestlige medier tyder på at Russland har sendt en mindre «fredsbevarende styrke» til Donetsk. Lite tyder på noen invasjon i stor skala. Moskva har uansett spilt ballen over til Kyiv og Washington.

USA vil aller helst føre en hybridkrig mot Russland ved å dytte europeiske allierte foran seg og uten innsats fra egne styrker. Den amerikanske befolkningen er lei av Pentagons kriger.

Så hvor langt vil Biden gå om Russland begrenser seg til å sikre Donetsk og Luhansk mot angrep utenfra? Tilnavnet «Sleepy Joe» kan bli «Crazy Joe» dersom han og NATO-Jens velger å sette Europa i brann.

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre