torsdag 21 januar 2021

Tyrkiskprodusert Bayraktar TB2 med laserstyrt sprengladning. CC BY-SA 4.0 BayhalukDØDBRINGENDE DRONER  Tyrkiskprodusert Bayraktar TB2 med laserstyrt sprengladning. CC BY-SA 4.0 Bayhaluk.

Erfaringene fra krigen i Nagorno-Karabakh senker krigsterskelen ytterligere. Norsk våpenindustri spesialiserer seg på dronekrig.

Krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia i Nagorno-Karabakh har vist at også relativt enkle droner kan avgjøre på slagmarka. Ubemanna luftvåpen (UAV) er særlig effektive til å slå ut avanserte luftforsvarssystemer.

Aserbajdsjan tok i bruk tyrkiskproduserte droner for å ødelegge de armenske luftforsvarssystemene. Fire S-300 luftforsvarsbatterier, tre TOR rakettsystemer, 40 OSA 9K33 taktiske luftvernsystemer og fem KUB 2K12 mellomdistanse luftforsvarsanlegg ble slått ut. I praksis sto de armenske styrkene tilbake uten automatisert luftvern og ble nærmest fritt vilt for F-16 og andre jagerfly.

Aserbadsjanske videoopptak tyder på at armenerne ikke oppdaget verken UAV-ene eller oppklaringsdronene som var sendt i forveien, ifølge Asia Times. Russiske styrker i Syria har opplevd noe tilsvarende, som ved angrepene på flybasen Khmeimim, der S-300 systemene ble «lurt».

UAV-ene kan ha vingespenn større enn et jagerfly, allikevel lar de seg vanskelig oppdage på radar. Det skyldes at de ofte er laget av komposittmateriale og bruker små forbrenningsmotorer. Dronen har så små metalldeler at de knapt slår ut på radarsystemer.

Militære eksperter over hele verden følger ivrig med for å høste erfaringer til seinere bruk. Luftforsvarssystemer som Patriot, Pansir og S-300 kan se ut til å være delvis utrangerte allerede. UAV-droner er langt billigere enn krysserraketter, men minst like vanskelige å stoppe fra å nå sine mål. Jo mer «autonome» dronene blir, det vil si mindre avhengige av eksterne signaler og kommunikasjonssystemer, desto mer effektive er de. Bruk av jamming for å forstyrre signalene får dermed liten effekt. I hvert fall teoretisk kan overvåkingsdroner hente inn posisjonsdata som deretter blir matet inn i angrepsdronen. Men foreløpig er det trolig få UAV-er som har så avanserte innebygde styringssystemer at de kan operere uavhengig av GPS for å plotte inn målet, i hvert fall ikke i sanntid mot bevegelige mål.

Norsk våpenindustri satser

Det har lenge vært kjent at norsk våpenindustri profiterer grovt på utvikling og salg av sivile og militære droner. Sannsynligvis er mange av disse brukt til massedrap på sivile i Pakistan, Afghanistan og i Midtøsten. Nammo, KV og Chemring Nobel er noen av aktørene, i tett samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Kongsberg Defence & Aerospace og FFI har også anti-dronevåpen som et av sine store, nye satsningsområder. Droneforsvarssystemet til KV er allerede solgt til Tyskland og Canada.

En rekke internasjonale organisasjoner har lenge advart mot dronekrig og ubemanna våpensystemer som dramatisk senker terskelen for krigshandlinger. Om de imperialistiske stormaktene hadde vært interesserte i å dempe eller avverge krigsutbrudd (som de påstår), kunne de ha inngått en internasjonal våpenavtale som innebærer «mørklegging» av koordinater fra GPS, Galileo eller GLONASS i brennbare konfliktsoner.

Det vil ikke skje. Imperialistene har all interesse av å fyre opp under regionale konflikter for å utvide sine innflytelsessfærer. Og for å høste enorme profitter på sin krigsindustri. Det imperialistiske Norge er i høyeste grad med på krigsleken, som et ledende land på droneteknologi.