Statsapparatet holder en vernende hånd over terroristiske nazipartier. Hvorfor?
Forbundsregjeringa og Forbundsdagen i Tyskland har fremmet forslag om forbud av nazipartiet NPD (Nationaldemokratische Partei Deutschlands). Det har blitt ganske stille om saken, særlig etter at etterforskningen brakte de tette båndene mellom statsapparatet og nazipartiet fram i lyset.
Den kjensgjerning at et hundretall tjenestefolk fra overvåkningspolitiet Verfassungsschutz* er medlemmer av NPD, mange av dem i framtredende posisjoner og med alvorlig kriminelt rulleblad, er nå reist som et nytt «argument» imot et forbud. Forfatningsdomstolen har bestemt at saken utsettes til etter høstens forbundsdagsvalg, og at NPD dermed uhindret kan stille opp ved valget.
Politifolk fyller rekkene
Medarbeidere fra Verfassungsschutz (VS) var med på å stifte NPD, de sitter i partiets riksledelse og er ledere i flere av forbundsrepublikkenes avdelinger. Uformelle medarbeidere (IM), eller V-folk som det nå heter, utmerker seg gjennom en ytterst brutal framferd. Noen eksempler: Thorsten Crämer, fra VS i Nordrhein-Westfalen, byrådsrepresentant for NPD fra Schwelm. Han var anfører og anstifter ved det brutale overfallet på deltakerne ved en minnemarkering ved konsentrasjonsleiren Mahnmal Kemna den 9. juli 2000. Det samme gjelder for Nico Wedding. Michael Grube, VS-Mecklenburg-Vorpommern (i det tidligere DDR – overs. anm.) ble dømt for medvirkning til brannstiftelse på en pizzeria i Grevensmühlen. Joachim Appel, VS Niedersachsen, dømt for ildspåsettelse. Michael Frühauf, VS-Hamburg, dømt for snikmord. Carsten Szczepanski, VS-Brandenburg, dømt for mordforsøk på en nigerianer osv. Andre V-folk var med fra starten: Wolfgang Frenz (VS Nordrhein-Westfalen) underskrev i 1962 en lojalitetserklæring som VS-medarbeider. I 1964 deltok Frenz ved stiftelsen av NPD.
«Det forekom tilfelle hvor halvparten av deltakerne bestod av V-folk», kunne lederen for politiets fagforening i Baden-Württemberg fortelle (Unzere Zeit 22.02.02). Tjeneste-men-nene «kunne i mange av parti-grupperingene enkelt avløse sine V-folk gjennom flertallsvedtak», skrev Der Spiegel hånlig (5/02).
Men hvorfor støtter staten opp om naziorganisasjonene med personell og sprøyter inn pengebeløp som når opp i millioner? Hvorfor avstår den fra å bruke de borgerlige lovene konsekvent, hvorfor ringeakter den grunnloven? Håndheving av de allierte avnazifiseringsforskriftene og Grunnlovens artikkel 139 ville vært tilstrekkelig til å forby de nynazistiske organisasjonene.
Kapitalen ser på mennesker utelukkende ut fra om de kan innbringe profitt. Her ligger røttene til hetsen mot utlendinger, flyktninger, arbeidsløse, uteliggere osv., som blir sett på som skadedyr og snyltere. Jo mer konkurransen skjerper seg og minsker den kapitalistiske fortjenesten, dess mer rasisme produserer kapitalen.
Profittegoismen til konsernene og bankene er grunnlaget for nasjonalismen og dermed et grunnlag for rasismen – overbevisninga om egen overlegenhet og konkurrentenes mindreverd.
Gjør drittarbeidet for kapitalen
Den tyske imperialismen kan ikke gå inn for å løse opp båndene mellom statsapparatet og støvlenaziene. Nettopp innafor rammene av den mer aggressive utenrikspolitikken, forberedelsene til egenrådig krigsinnsats, blir de borgerlige rettighetene voldsomt innstramma. I denne situasjonen kan staten ikke slå hånden av en nazibevegelse. Enhver som reiser seg til motstand mot sosiale nedskjæringer, lønnsrøveri, rasisme, militarisme og fjerning av borgerlig-demokratiske rettigheter, blir brutalt og aggressivt angrepet og forfulgt av nazistene. Fascistene er hjelpetropper som gjør drittarbeidet for kapitalen.
Sjøl om enkelte fascistiske organisasjoner skulle bli forbudt, lar sjølve ideologien seg ikke forby under kapitalismen. For at det skal skje, må det materielle grunnlaget som frambringer den, pløyes opp og fjernes. Den som vil beseire fascismen, må også ønske å beseire kapitalismen og dens morderiske konkurranse mennesker imellom. Han eller hun må strebe etter at mennesker skal telle i kraft av at de er mennesker, og ikke bare som varen arbeidskraft som er til for å utnyttes. Den falske teorien om «ulikeverd mellom mennesker» er kjernebegrepet hos alle fascister, men det er også kjerna i kapitalens ideologi. Kamp mot fascismen er derfor en del av kampen mot kapitalismen.
*) Verfassungsschutz – «forfatningsvernet», tilsvarer omtrent Politiets Sikkerhetstjeneste (PST/POT) og var opprinnelig det vesttyske motstykket til StaSi.
Artikkelen er trykt i Revolusjon nr 25