Her er «aktivist-rettighetene». Les dem, ta vare på dem og PUGG dem!
Det eneste du plikter å oppgi til politiet er:
  • Navn.
  • Bostedsadresse, ikke hvilken etasje du bor i. Det kan være lurt å oppgi «uten fast bopel» om du ikke bor på adressa du er registrert på i folkeregisteret.
  • Fødselsdato, ikke personnummer.
  • Yrke, ikke hvor du jobber eller går på skole.

Mer enn disse tingene kan aldri politiet kreve at du skal si.

Det kommer sjeldent noe godt ut av å la seg avhøre. Ofte blir tiltalte dømt på bakgrunn av det de sjøl har fortalt, og i mange saker har ikke politiet annet å gå etter enn den informasjonen som er gitt i avhør. Dette veit politiet, og de bruker alle midler for å få deg i tale. De vil enten true deg, eller spille kamerat og late som de bare «vil ditt eget beste». Taktikken med «good cop» og «bad cop» er en klassiker. En annen taktikk er å få deg i snakk om hverdagslige ting for så å dreie samtalen inn på det du egentlig ikke vil snakke om.

Foto: iwasaround BY/NC/SADen gyldne regelen er å alltid svare «jeg ønsker ikke å avgi forklaring» uansett hva de spør om. I retten kan du heller bli straffa for å lyge. Men dersom du har avgitt forklaring tidligere, og denne ikke samsvarer med det du sier i retten, sier det seg sjøl at «troverdigheten» din ikke akkurat flyr i været.

Dersom du er under 18, har du krav på å ha med verge når du blir avhørt. Dersom verge ikke kan eller vil komme, oppnevnes en annen, gjerne fra barnevernsvakta.

Hva du kan kreve

Det er fint lite du kan kreve av politiet. Tjenestenummer skal de oppgi, noe du bør spørre om dersom du seinere vil anmelde dem for eksempel vold.

Politiet kan kreve at du fjerner deg fra en offentlig plass. De kan kreve at du viser hva du har i lommene. Og sjøl om du ikke har gjort noe ulovlig, kan de arrestere deg og holde deg inntil fire timer. Når de kaster deg på cella vil du bli fratatt alle løse gjenstander. Du kan alltids spørre, men ikke gjør deg noen forhåpninger om å få den ene telefonsamtalen du har krav på.

Fire timer eller 24 timer

Om politiet vil holde deg mer enn fire timer må de sikte deg for noe. Da kan de holde deg inntil 24 timer. Et sleipt unntak er om du blir pågrepet dagen før en helligdag, da kan de holde deg til nærmeste hverdag (så hold deg i ro før påske…).

Varetektsfengsling

Om de vil holde deg enda lengre må du framtilles for forhørsretten som avgjør om du skal varetektsfengsles. Da har du krav på gratis advokat. Det beste er å kunne navnet på et par ålreite advokater fra fø, ellers vil politiet oppnevne en de liker, noe som ikke nødvendigvis er en fordel for deg.

Forelegg/bøter

Du har rett til fem dagers betenkningstid, men det kan lønne seg å ikke vedta forelegg/bøter. Da vil saken din komme opp for retten, hvis du har en sjanse til å bli frifunnet eller få boten nedsatt. Forskjellen er at du ved å vedta en bot, uten videre godtar politiets dom.

Det finnes dessuten flere eksempler på folk som har vedtatt en bot må betale den, mens folk som ikke har vedtatt og som har blitt arrestert for samme sak, har sluppet på grunn av henleggelse.

Foto og fingeravtrykk

Du bør nekte å avgi foto og fingeravtrykk for å vanskeliggjøre politiets registreringsarbeid. Politiet må sikte deg for et lovbrudd med en strafferamme hvor du risikerer fengsel hvis de skal kunne kreve at du skal avgi foto og fingeravtrykk. Politiet har ikke rett til å bruke tvang eller makt uten at retten har avgjort dette.

Vitner

Selv om du har status som vitne behøver du aldri forklare deg for politiet. Om de mener det du har å si er viktig kan de likevel innkalle deg til å avgi forklaring for forhørsretten. Om du møter i retten med status som vitne er du i følge loven forpliktet til å avgi forklaring. Du har ingen vitneplikt mot din samboer eller familie. Og du har rett til å nekte å forklare deg dersom svarene du må gi gjør at du selv risikerer å bli siktet for noe. En forklaring i Forhørsretten eller direkte til politiet vil seinere bli brukt mot deg om du forklarer deg i retten.

Flere vi kjenner har blitt ilagt bøter for ikke å møte i retten som vitner. Husk derfor at en innkallelse (og det gjelder til hva som helst!) ikke er gyldig før politiet kan bevise at du eller noen i din husstand har mottatt den.

Men hva med vektere?

Det eneste vaktselskapet i utgangspunktet har lov til, er det samme som alle kan gjøre hvis de er vitne til en ulovlig handling, nemlig «pågripelse» og melde fra til politiet. Pågripelse betyr på godt norsk å holde fast til politiet kommer, og meldinga til politiet skal gjøres så raskt som mulig. Vakter kan ikke ransake deg eller kreve legitimasjon dersom du er på offentlig sted.

En annen sak er det derimot hvis du er inne på et område som eies av noen som har leid vakter til å holde oppsikt/orden. Da kan eier av området lage «spesialregler», for eksempel i forhold til legitimasjon og ransaking.

Erstatning – skadeverk

Når du er under kriminell lavalder, kan foreldra dine bli erstatningspliktige for dine kunstverk. I 1997 var erstatninga opptil 5000,– for hver «ting» som er pynta på.

Forresten: Visste du at politiet kan vise eller bringe hjem folk under 15 som er ute på offentlig sted etter 22.00? Og hvis de finner grunn til det (!) kan de også vise/bringe hjem ungdom mellom 15 og 18 år etter kl 22.00 …

Takk til radikalfront.com som har laget denne aktivistguiden.

Personvern