Komiteen for et Fritt Irak (KFI) har sterk grunn til å tro at det har foregått ulovlig overvåkning av seks av komiteens medlemmer fra perioden oktober 2004 og 15 måneder fram i tid. Komiteen forlanger å få vite om denne antakelsen er riktig, og forventer en beklagelse.
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) har nettopp lagt fram sin årsmelding for 2005. Her går det blant annet fram at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i 2004 registrerte 6 personer i sitt arbeidsregister «på grunnlag av uttalelser til media som oppfordret til å gi støtte til opposisjonsgrupper som også benyttet voldelige midler og terroraksjoner i sin motstand mot regimet i en stat».
Det er ikke presisert hvilke personer eller organisasjoner som er utsatt for denne politiske overvåkinga. Men ettersom Komiteen for et fritt Irak (KFI) ble stiftet høsten 2004 og flere talspersoner åpent har gitt uttrykk for komiteens formål i media: informasjonsarbeid om Irak og støtte til irakernes legitime motstandskamp mot en folkerettsstridig okkupasjon, er det nærliggende å anta at medlemmer av KFI har vært utsatt for ulovlig registrering.
– Vi gikk i denne tiden ut med flere politiske erklæringer til pressen, blant annet et opprop for dannelsen av vår komite, en komite til støtte for motstandskampen i Irak. Vi krever å få vite om det er slik at Komiteen for et Fritt Irak, eller representanter for komiteen ble ulovlig overvåket i dette tidsrommet, sier Lars Akerhaug fra styret i komiteen.
Mistanken om at det er KFI som omtales i rapporten styrkes av at det såvidt komiteen erfarer ikke er stiftet noen grupper av tilsvarende natur i det aktuelle tidsrommet.
Akerhaug understreker at det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved overvåkningstjenestens arbeid. – Utvalget oppdaget denne ulovlige politiske registreringa nærmest ved en tilfeldighet, sier han. I årsmeldingen heter det at: «Registreringene ble kjent for utvalget gjennom en ordinær stikkprøvekontroll ca. 15 måneder etter registrering. Utvalget ba om en nærmere orientering om det faglige grunnlaget for registreringene, sett opp mot det uttrykkelige forbudet i PST-instruksen § 15 mot å foreta registrering på politisk grunnlag. Det ble vist til at det ikke syntes å dreie seg om en fordekt virksomhet, ettersom registreringsgrunnlagene utelukkende var politiske uttalelser og støtteerklæringer, avgitt til offentligheten. Det ble også påpekt at uttalelsene ga inntrykk av bevissthet når det gjaldt skillet mellom humanitær bistand og bistand til den operative motstandskampen, og syntes å være begrenset til humanitær bistand.»
Komiteens arbeid har alltid foregått helt åpent. – Politiet eller andre som måtte ønske det kan gjerne få innsyn i vårt arbeid. Vi har ingen hemmeligheter. Å støtte motstandskampen i Irak er ikke terrorisme. Norsk og internasjonal terrorlovgivning brukes som et redskap for å stoppe støtte til rettferdig frigjøringskamp. Hadde vi brutt terrorlovene hadde vi heller ikke nølt med å gi tydelig beskjed om dette, sier Akerhaug, som heller ikke på prinsipielt grunnlag tar avstand fra pengeinnsamling også til militær motstandskamp, selv om Komiteen ikke har gjennomført dette.
Da saken ble tatt opp med PST, skal de registrerte opplysningene ifølge EOS-utvalgets årsmelding ha blitt slettet. Dette er en selvfølge, og utvalget har gjennom sin årvåkenhet bekreftet sin eksistensberettigelse som kontrollorgan. Men bare mistanken om at registrering og overvåking fortsatt pågår for fullt, ti år etter Lund-kommisjonens 'hvitbok', betyr en alvorlig innsnevring av det politiske rommet for kritisk debatt, fri meningsytring og -utveksling.
– Disse forholdene burde bekymre alle demokratiske krefter og politiske miljøer, avslutter Lars Akerhaug.
LES MER:
- «PST refses for politisk registrering» (Klassekampen)
- Stigmatisering av solidaritetsarbeid – et faresignal for det norske demokratiet