onsdag 2 desember 2020

laurie grundt forsvarets hoyskole

At en stri strøm av pressefolk søker seg til Forsvarets Høgskole bryter med idealet om en fri og uavhengig presse.

Når betegnelsen «den fjerde statsmakt» brukes om pressen er det en hedersbetegnelse. «Den fjerde statsmakt» er fri fra bindinger, den lar seg ikke styre eller diktere, den er uavhengig og maktkritisk i sin natur.

Vi får stadig høre at norsk presse er «fri og uavhengig», dette i motsetning til i autoritære stater der pressen er kontrollert av myndighetene og underlagt sensur. Men i saker som berører norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er det grunn til å stille spørsmål ved hvor «fri og uavhengig» pressen er. Her har myndighetene nemlig tatt grep og lagt til rette for en egen «kvalitetssikring» av pressefolk.

«Sjefskurset» på Forsvarets Høgskole

Skal du arbeide med utenrikssaker, og særlig det som angår forsvars- og sikkerhetspolitikk, er det karrierefremmende å søke seg til Forsvarets Høgskole. Her får du tilgang til innsideinformasjon og til viktige kilder. For journalister og redaktører kan derfor det såkalte «sjefskurset» fungere som en døråpner. Sjefskurset driftes av Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høgskole. Akkurat nå pågår kurs nr. 25 i rekken.

I følge Forsvaret er sjefskursets målsetning «å gi en grundig innføring i det norske forsvarets struktur og kapasiteter; innsikt i den dagsaktuelle utenriks- og sikkerhetspolitiske situasjonen; og oversikt over nasjonalt samfunnssikkerhets- og beredskapssystem.» Hvert sjefskurs har et eget fordypningsområde, høsten 2020 er emnet «Europas stabilitet og sikkerhet – uro i øst».

Kurset er delt i tre: I del 1skal deltakerne få kunnskap om faktorer som påvirker norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Del 2 fokuserer på norske utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Del 3 vektlegger sivil beredskap, sivilt-militært samarbeid og nasjonal krisehåndtering. Deltakerne reiser også på studieturer i inn- og utland. I september 2018 besøkte de f.eks. NATO og generalsekretær Stoltenberg i Brüssel.

Ikke hvem som helst slipper inn. Som det heter i utlysningen: «Aktuelle kandidater er de som innehar, eller er potensielle kandidater til, nøkkelstillinger eller lederstillinger.» Departementer, organisasjoner og bedrifter nominerer kandidater og sender liste til Forsvarets Høgskole foran hvert kurs. Kursdeltakerne skal være sikkerhetsklarert for «Hemmelig» og «NATO Secret».

Noen pressefolk har også tattdet militære språkkurset i russisk, Forsvarets russiskkurs eller Russisk A-kurs. Det siste kullet ble uteksaminert i 2005. Utdanningen ble deretter flyttet til Forsvarets etterretningshøgskole (FEH).

Lojalitet til hvem?

Det mangler ikke på advarsler om samrøret mellom pressen og Forsvarets Høgskole. Deltakerne på sjefskurset må altså sikkerhetsklareres og får tilgang til informasjon som er unndratt offentligheten. De har taushetsplikt. Det er selvsagt problematisk at journalister får kunnskap som de ifølge norsk lov ikke kan dele eller bruke.

Samtidig risikerer de å knytte tette bånd til kilder de skal være kritiske til. Hvordan kan publikum vite at de ivaretar pressens funksjon i et demokrati etter å ha videreutdannet seg på Forsvarets Høgskole? Hvor ligger kursdeltakernes lojalitet som journalister? Slike journalister og redaktører har altså frivillig gått inn i en dobbeltrolle.

«Enkelte journalister i hele etterkrigsperioden har operert med en skjult, ekstra dagsorden. Brutalt sagt har de satt hensynet til de hemmelige tjenestene fremst — over hensynet til informasjonsplikten og leserne. For journaliststanden og journalisters troverdighet er dette et betydelig yrkesetisk problem.»

– Bjørn Nilsen og Finn Sjue i «Skjult dagsorden», s. 280

Tallet på pressefolk som har gått på Forsvarets Høgskole er det umulig å si noe sikkert om, deltakerlistene er ikke offentlige. Men siden starten på 1950-tallet kan det dreie seg om 150-200 personer.

Her er en liste over folk i ulike medier som vi vet har latt seg kurse av Forsvaret:

– Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef NRK, sjefskurs på Forsvarets Høgskole 2020
– Anders Giæver, politisk kommentator i VG, sjefskurs på Forsvarets Høgskole 2019
– Øystein Bogen, utenriksreporter i TV2, sjefskurs på Forsvarets Høgskole 2018
– Kristin Skogen Lund, konsernsjef i Schibsted, sjefskurset på Forsvarets Høgskole 2018
– Frithjof Jacobsen, tidligere NRK og kommentator i VG, produsent i Monster, sjefskurset på Forsvarets Høgskole 2016
– Thomas Boe Hornburg, kommentator, journalist, redaktør og direktør i Schibsted, sjefskurset 2016
– Espen Utaker, debattleder Vårt Land, sjefskurset 2011
– Gunnar Hultgreen, journalist i Dagbladet, sjefskurset 2008 og etterretningsstudiet 2010
– Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten
– Ulf Andenæs, Aftenposten, sjefskurset 2000
– Nils Johan Heatta, Sámi radio, sjefskurset 1999
– Einar Aaraas, Drammens Tidende, sjefskurset 1999
– Cato Guhnfeldt, Aftenposten, sjefskurset 1997
– Elisabeth Kjær, NRK, sjefskurset 1996
– Svein Thompson, Dagens Næringsliv, sjefskurset 1994-1995
– Hanne Meldgaard, Dagsavisen, sjefskurset 1994-1995
– Helge Lund, NRK, sjefskurset 1994-1995
– Kjell Dragnes, Aftenposten, sjefskurset 1992-1993
– Nina Bratt, Aftenposten, sjefskurset 1991-1992
– Per Vassbotn, Dagbladet, sjefskurset 1990-1991
– Guro Rustad, NRK, sjefskurset 1990-1991
– Ole Ludvig Nymoen, NTB, sjefskurset 1989-1990
– Vibecke Sund Nissen, NRK, sjefskurset 1987-1988
– Atle M. Skjærstad, Bergens Tidende, sjefskurset 1986-1987
– Svein A. Røhne, VG, sjefskurset 1984-1985
– Tor Axelsen, A-pressen og Norsk Redaktørforening, sjefskurset 1984-1985
– Christian Borch, NRK, sjefskurset 1982-1983
– Pål Nordenborg, Arbeiderbladet, sjefskurset 1982-1983
– Arvid Jacobsen, redaktør i Arbeiderbladet
– Lars-Jacob Krogh, NRK, hovedkurset 1975-1976
– Nils Morten Udgaard, utenriksredaktør i Aftenposten
– Anne Baggethun, NRK
– Liv Hegna, Aftenposten
– Oddvar Stenstrøm, TV2
– Frank Bjerkholt, utenriksredaktør Morgenbladet
– Siri Lill Mannes, TV2, russiskkurset ved Forsvarets etterretningshøgskole
– Einar Førde, tidligere NRK-sjef, russiskkurset
– Jahn Otto Johansen, tidligere utenriksredaktør i NRK, russiskkurset
– Per Egil Hegge, redaktør i Aftenposten, russiskkurset

Noen strekker dobbeltrollen litt lenger. NRKs profilerte nyhetsanker Lars-Jacob Krogh påtok seg utenlandsoppdrag for Etterretningstjenesten mens han jobben i Dagsrevyen på 1980-tallet. Jan Petter Helgesen dekket forsvars- og utenriksstoff for Stavanger Aftenland i flere tiår, samtidig som han var informasjonsoffiser i Hæren. I 1994 fikk han til og med medalje av Forsvaret som takk for innsatsen.

Offiserer skrev for avisene

For noen år siden kom det frem at en rekke aviser ukritisk hadde publisert stoff om forholdene i Afghanistan skrevet av en av Forsvarets egne presse- og informasjonsoffiserer. Likelydende intervjuer med Afghanistan-offiserer ble trykket i avisene. Budskapet var at krigsinnsatsen i Afghanistan fremsto som om det ikke fantes problemer, bare løsninger.

Presse- og informasjonsoffiser Lars Magne Hovtun bekreftet da at det var helt vanlig for informasjonsoffiserer å produsere saker for norske aviser. Avisene fikk artiklene gratis. Pågår dette fremdeles?

Mangel på «forsvarsjournalister»

Du trenger imidlertid ikke å være «kvalitetssikret» av Forsvaret for å jobbe med forsvarsstoff. Men Forsvaret selv klager gjerne over at journalister som skriver om forsvarssaker ikke har nok innsikt og kunnskap om forsvarsspørsmål. De savner «forsvarskompetanse» i norske redaksjoner. Aller helst vil de kanskje utdanne journalistene selv? VGs Rune Thomas Ege skrev mye om forsvarssaker før han sluttet i 2016.  Ege var tidligere presseoffiser for de norske styrkene i Afghanistan.

Pga. generell nedbemanning i redaksjonene er det få journalister som i dag kan jobbe dedikert med forsvarsspørsmål. I følge fagbladet «Journalisten» var det i 2018 kun tre journalister som rapporterte jevnlig om Forsvaret i de store mediene; NRK Finnmarks Bård Wormdal, Sveinung Berg Bentzrød i Aftenposten og Eirik Veum i NRK.

Wormdal har skrevet flere bøker om det tette samarbeidet mellom Norge og USA når det gjelder militær etterretning, og særlig om Norges rolle som USAs «øyne og ører» mot Sovjetunionen og Russland. Han skriver også mye på nrk.no om militariseringen i nordområdene. At en journalist som Bård Wormdal får jobbe med forsvarssaker viser at det faktisk er rom for undersøkende gravejournalistikk på forsvarsfeltet.

Krigsjournalistikk

Når Norge de siste to tiårene har blitt en aktiv krigsnasjon er det særlig interessant å studere hvordan norsk presse dekker forsvars- og sikkerhetspolitikk. Den nye militære kaldfronten i nordområdene setter også pressens uavhengighet på prøve.

Studier har avdekket at det er en sammenheng mellom den sikkerhetspolitiske orienteringen i et land, og innretningen på dekningen av krig og konflikt som mediene bringer videre. Tendensen er klar: Mediene støtter opp under det offisielle bildet som de politiske myndighetene fremmer. Journalister og redaktører som er kurset på Forsvarets Høgskole må være særlig godt egnet for oppdraget.

Når krig truer, eller når krigen faktisk har brutt ut, går også mediene i krigsmodus og begynner å produsere krigsjournalistikk. Mediene gir opinionen inntrykk av at krig er uunngåelig og den eneste løsningen.
Nyansene forsvinner, og et klart fiendebilde trer frem. Krigen markedsføres gjerne som en kamp mellom «det gode» og «det onde». Fienden demoniseres og statslederen svertes. Journalistikkens kilder snevres inn til ensidig bruk av «elitekilder», som toppolitikere og høyere offiserer. Journalistene tar rollen som heiagjeng for den offisielle linjen.

Hvordan har norsk presse stilt seg til krigene i Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og Syria? I antologien «Libya. Krigens uutholdelige letthet» analyserer Rune Ottosen den norske mediedekningen av bombingen av Libya. Ottosen fordypet seg i VGs dekning (papiravisen med størst opplag den gang) og skriver at VG gjennom sin journalistikk propaganderte for regimeendring. «Norske medier sviktet – med noen få unntak – sitt oppdrag med å bidra til kritisk journalistikk om bombingen av Libya i 2011», konkluderer han.

Når mediedekningen av de andre krigene analyseres vil konklusjonen trolig bli den samme.

Kilder: «Sjefskurset», forsvaret.no 18.01.16, «Forsvarets sjefskurs – Veldig relevant for min nye Schibsted-jobb», dagensperspektiv.no 30.10.18, «21 journalister fikk hemmelig materiale», aftenbladet.no 04.02.00, Bjørn Nilsen og Finn Sjue «Skjult dagsorden», Universitetsforlaget AS 1998, «Finnes ikke problemer i Afghanistan», nettavisen.no 26.07.07, «Få forsvarsjournalister igjen i de store mediene», journalisten.no 19.03.18, Rune Ottosen «Mediene må lære av sine feil i Libya-dekningen» i «Libya. Krigens uutholdelige letthet», Cappelen Damm Akademisk, 2019

Denne artikkelen ble først publisert på spartakus.no