lørdag 4 april 2020

 wikileaks vault 7 storNoen eksempler på CIA-produserte datavirus og skadevare.

Amerikansk rettsvesen jobber på høygir mot varslere som avslører kriminell aktivitet, mens de store mediene nærmest er uinteresserte i avsløringenes innhold.

Fra NATO-hold – og nylig fra den norske Etterretningstjenesten, rettes det jevnlige beskyldninger om at stater som Russland, Kina og Iran står bak ondsinnede cyberangrep mot Vesten. Jens Stoltenberg har til og med sagt at slike angrep i en gitt situasjon kan utløse en «artikkel 5» reaksjon, dvs. bli tolket som en krigshandling mot hele alliansen.

«For Nato, a serious cyberattack could trigger Article 5 of our founding treaty. This is our collective defence commitment where an attack against one ally is treated as an attack against all. We have designated cyberspace a domain in which Nato will operate and defend itself as effectively as it does in the air, on land, and at sea.»
– Jens Stoltenberg 27. august 2019

Men tror noen at vi ikke holder på med det samme? En tidligere CIA-ansatt står nå for retten i New York anklaget for å ha lekket dokumenter som avslører ulovlige globale spionasjeoperasjoner i regi av CIA. Joshua Schulte har erklært seg uskyldig i alle de 11 tiltalepunktene. Mediene har skrevet lite om saken, og nesten ingenting om hva avsløringene viser.

«Vault 7»

I mars 2017 begynte WikiLeaks å publisere en samling dokumenter kalt «Vault 7», som beskriver aktiviteter og muligheter CIA har til å utføre elektronisk overvåking og cyber-krigføring. Påtalemyndighetene sier de utgjorde «den største lekkasjen av klassifisert nasjonal forsvarsinformasjon i CIAs historie». I følge WikiLeaks ønsket kilden for lekkasjene å sette i gang en offentlig debatt om sikkerhet, opprettelse, bruk, spredning og demokratisk kontroll av «nettvåpen».

«Vault 7» er den største publiseringen noensinne av fortrolige dokumenter fra CIA. Den første delen, «Year Zero«, inneholdt 8.761 dokumenter og filer fra et sikkerhetsnettverk i CIAs «Center for Cyber Intelligence» i Langley, Virginia. «Year Zero» viser omfanget av og innretningen på CIAs globale, skjulte hacking-program. Et bredt spekter av amerikanske og europeiske selskapsprodukter, inkludert Apples iPhone, Googles Android og Microsofts Windows og til og med Samsung-TV-er, er utsatt for målrettede hackingangrep.

Dokumentene viste ellers at en topphemmelig CIA-enhet brukte den tyske byen Frankfurt som utgangspunkt for hackingvirksomhet mot Europa, Kina og Midtøsten. Det amerikanske generalkonsulatet i Frankfurt fungerte som en hackerbase. Hackerne i Frankfurt, en del av «Center for Cyber Intelligence Europe» (CCIE), ble gitt dekkidentiteter og diplomatpass for å kunne drive sin virksomhet i det skjulte.

CIA: Storleverandør av datavirus

CIAweb

Dokumentsamlingen avslørte CIA som verdens største leverandør av ondartede datavirus. CIA kan, etter å ha hacket et datasystem, etterlate sporingsmarkører på fremmede språk, deriblant persisk og russisk. Dette peker i retning av at bevismateriale for «russisk innblanding» i 2016-valget i USA kan være produsert av CIA.

WikiLeaks beskrev CIAs «Remote Devices Branch’s UMBRAGE group» som et betydelig bibliotek med angrepsteknikker, stjålet fra produsenter av skadelig programvare i andre stater, inkludert den russiske føderasjonen. WikiLeaks twitret: «CIA stjeler andre gruppers virus og programvare, noe som letter falske flaggangrep

CIA har også muligheter for å hacke husholdningsapparater, som smart-TVer, slik at de kan spionere på eieren. Ett dokument viste at avdelingen forsøkte å ta kontroll over bilers dataoperativsystemer, for bruk i attentater.

I 2016 hadde CIAs hackeravdeling over 5.000 ansatte og hadde produsert mer enn tusen hackingssystemer, trojanere, virus og andre «våpen«. Når et enkelt cybervåpen er sluppet løs kan det spre seg over hele verden på få sekunder, og brukes av rivaliserende stater, nettmafia eller av tenåringer som sitter hjemme på gutterommet.

Lekkasjene viste at CIA hadde skapt sitt eget «NSA», men med enda mindre offentlig kontroll, og uten å få plagsomme spørsmål fra offentligheten om berettigelsen av et så enormt pengeforbruk.

Joshua Schulte ble syndebukk

WikiLeaks publisering av «Vault 7» ble starten på en febrilsk jakt innen CIA etter varsleren. Joshua Schultes leilighet ble raidet første gang 15. mars 2017, bare uker etter at WikiLeaks hadde begynt å publisere «Vault 7». Han ble siktet for lovbrudd knyttet til CIA-lekkasjer i juni 2018.

Schulte ble i november 2017 tiltalt med anklager om besittelse av barnepornografi, noe som ga grunnlag for å holde ham i føderal varetekt. Materialet skal angivelig ha blitt funnet etter politiundersøkelser av Schultes datamaskiner. Han har erklært seg ikke-skyldig i disse anklagene.

Fabrikkering av beskyldninger om seksualovertramp har spilt en sentral rolle i den amerikanske regjeringens kampanje for å ødelegge WikiLeaks og deres kilder, bl.a. Julian Assange. Schulte utsettes ellers for de vanlige karakterdrapsstrategiene som rammer varslere, og omtales nå som en sterkt mislikt person som lett havnet i konflikt med kollegaer.

Innledningsinnleggene 4. februar reiste mange spørsmål, men rettssaken holdes i «ei tåke av hemmelighold». Mange CIA-agenter er satt til å vitne mot Schulte under betingelser av anonymitet.

Kilder:

«Nato will defend itself», prosepectmagazine.co.uk 27.08.19 | «Den angivelige WikiLeaks-varsleren Joshua Schulte står for retten i New York», wsws.org/no 18.02.20 | «Vault 7: CIA Hacking Tools Revealed», wikileaks.org 07.03.17 | «Vault 7», wikipedia.org

Artikkel fra spartakus.no