Den egyptiske hæren og sikkerhetsstyrkene har til nå massakrert minst 700 tilhengere av den avsatte president Morsi. Tusenvis er såret og enda flere arrestert.
Kuppmakerne i Kairo har fra første stund hatt støtte fra Vesten, som stadig pleier tett kontakt med militærregimet. Når de egyptiske militære slakter sitt eget folk, kommer Vesten med noen diplomatiske formaninger. Kontrasten til de fordømmende reaksjonene i forhold til Syria – som beskyldes for det samme – er slående.
Uansett hvor reaksjonær agendaen til Det muslimske brorskapet måtte være, så kan ingenting rettferdiggjøre militærkuppet og den pågående slaktinga av eget folk og eliminering av ytrings- og demonstrasjonsfriheten.
To reaksjonære krefter prøver på hvert sitt vis å kvele den egyptiske revolusjonen og knuse folkets håp om nasjonal uavhengighet, sosial og økonomisk utvikling og demokrati. Den vestlige imperialismen og dens medløpere på den ene sida og politisk islam og dens tilhængere på den andre sida har begge prøvd – og prøver – å kidnappe de revolusjonære bevegelsene og misbruke dem til sine egne formål. Noen ganger samarbeider de, noen ganger bekjemper de hverandre. Felles er at begge disse kontrarevolusjonære kreftene prøver å utnytte den andres mangel på popularitet til egen fordel. Fremdeles har mange egyptere – og andre av de arabiske folkene – illusjoner om både de militæres og Brorskapets «folkelige og nasjonale» karakter. Kaoset i Egypt vil knuse mange av disse falske forhåpningene.
Tunisias Arbeiderparti er blant dem som fordømmer nedslaktinga av demonstranter og undertrykkelsen av ytringsfriheten og demonstrasjonsretten. Partiet – som er ledende kraft i den tunisiske Folkefronten for videreføring av revolusjonen i landet og medlem av Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner – gjentar sin «ubetinga støtte til det egyptiske folk og de revolusjonære, patriotiske og progressive kreftene i deres kamp for vinne revolusjonen tilbake og unngå å bli manipulert av Det muslimske brorskap, hæren og andre reaksjonære krefter».
Venezuelas president Nicolas Maduro, Hugo Chávez sin etterfølger, er blant få modige statsledere som klart og kontant har fordømt kuppet og slått fast at USA og Israel er de egentlige bakmennene. Venezuela har hjemkalt sin Kairo-ambassadør.
Utenriksminister Barth Eide har nå strukket seg til å innrømme at den militære maktovertakelsen i Egypt «minner om et kupp» …
Les også kommentaren til Kommunistisk Politik (dansk).