– Den ene kandidaten er verre, mer korrupt, mer reaksjonær og mer kriminell enn den andre.
Irans kommunister oppfordrer til boikott av det iranske presidentvalget.
Arbeidets parti i Iran (Toufan) boikotter det farseaktige presidentvalget i Iran og krever demokratiske rettigheter og frihet for folket!
Presidentvalget i Iran finner sted 14. juni 2013. Etter Grunnloven skal presidenten i Den islamske republikken velges gjennom direkte valg og ikke av de parlamentariske representantene.
Hvert fjerde år appellerer iranske myndigheter om innbyggerne stemmer for å legitimere sitt styre nasjonalt og internasjonalt. I løpet av valgkampen lover de islamske myndighetene å bedre de økonomiske forholdene og å gjøre fremtiden bedre for innbyggerne, men de økonomiske, sosiale og politiske forholdene har blitt forverret for arbeidsfolk år etter år. Når folk tar til gatene og protesterer mot utålelige levekår, når massene utfordrer myndighetene, får de til svar at «Den øverste leder» ikke er bundet av folkets røst, at bærebjelkene i republikken er basert på islam og ikke på overholdelse av demokratiske prinsipper eller hensyn til innbyggernes ønsker eller stemmer.
Denne mangelen på respekt for folkets oppfatning, vilje, og valgstemmer har eksistert siden den islamske republikken ble etablert. Gjentagelsen av denne farsen og det regimets hyklerske oppvisninger gjør den islamske republikken til latter i folkets øyne.
Alle fraksjoner og alle kandidater til presidentvalget støttet slakting av de politiske fangene i 1988, de støttet politiske henrettelser og drap.
Kandidatene til presidentvalget er silt gjennom filtrene til «Vokterrådet» og «Den øverste leder». Den ene kandidaten er verre, mer korrupt, mer involvert i underslag, mer reaksjonær og mer kriminell enn den andre. De iranske massene vil ikke velge mellom dårlig og verre. Å gjøre et valg mellom dårlig og verre er en ond sirkel som kan fortsette i det uendelige. Så lenge den islamske republikken har eksistert, har det vært fraksjoner og interne krangler mellom fraksjonene. Alle fraksjonene gir sin fulle tilslutning til den reaksjonære Grunnloven for den islamske republikken og til regelen om en «øverste leder». Alle fraksjoner og alle kandidater til presidentvalget støttet slakting av de politiske fangene i 1988, de støttet alle politiske henrettelser og drap, deltok i undertrykkelsen av kjempende arbeidere, de har motsatt seg ytringsfrihet og dannelse av uavhengige fagforeninger osv.
Den strategiske linja til Arbeidets parti (Toufan) er at folket må styrte det kriminelle, korrupte, despotiske og teokratiske regimet i den islamske republikken. Avskaffelse av den islamske republikken vil eliminere hindringer for utvikling av et demokratisk Iran, og vil legge til rette for deltakelse av det arbeidende folk i landets politiske liv.
I den nåværende situasjonen oppfordrer vi alle iranere til ikke å delta i presidentvalget, en aktiv oppfordring til å boikotte valget. Arbeidets parti i Iran (Toufan) krever frihet for alle politiske partier og organisasjoner, likestilling mellom kvinner og menn på alle områder, opphevelse av sensuren. Vi krever ytrings- og forsamlingsfrihet, frihet for alle politiske fanger, frihet for faglige og andre organisasjoner.
Disse rettferdige og logiske kravene har bred støtte i samfunnet og vil tvinge regimet og den «øverste leder» opp i et hjørne. Teoretisk sett er dette krav som kan la seg innfri i enhver vanlig borgerlig stat. Men om det islamske regimet tvinges til å gi etter for disse kravene – et regime med tre tiårs historie av korrupsjon og underslag og henrettelser og … – ville det være et stort nederlag for den «øverste leder». Disse kravene vil kunne bygge en kraftig bevegelse uavhengig av fraksjonene i regimet og få massene til å avstå fra å velge mellom dårlig og verre.
Anerkjennelse av de demokratiske rettigheter og frihet av massene er en forutsetning og forutsetning for eventuelle frie valg.
- Boikott presidentvalget i Iran!
- Nei til regimet i den islamske republikken!
- Nei til imperialistiske sanksjoner og trusler mot Iran!
Arbeidets parti i Iran, mai 2013.