tirsdag 20 april 2021

8mars globallogo

I enhver krise lempes byrdene over på arbeiderklassen, mens borgerskapet som klasse styrker sin posisjon – så sant de ikke stanses gjennom klassekamp.
Dette gjelder ikke minst det viktige avsnittet innen klassekampen: Kampen for kvinnefrigjøring. 

Kvinner er på mange måter hardere rammet av pandemien enn andre. Særlig i omsorgsyrkene er dette tydelig. Her blir kvinner kommandert ut i «dugnad» når blant annet helsevesenet ikke hoder tritt, mens beredskapen bare marginalt styrkes. Skulle det gå galt, satser regjeringen heller på at helsearbeiderne og sykepleierne skal ta en ny dugnad. Da er det på tide å stille krav og styrke klassekampen. Da er det på tide med samhold i arbeiderklassen og i kvinnebevegelsen. 

Slå tilbake splittelsesforsøk

For borgerskapet er selvsagt ikke klassekamp velkomment på noe tidspunkt. Til vanlig synes de klassekamp er «umusikalsk» og når behovet er ekstra stort opplever de klassekampen som «tonedøv». Strategien er alltid å splitte kvinnebevegelsen, fagbevegelsen og arbeiderklassen generelt. Av de ivrigste i kampen for å splitte kvinnebevegelsen er liberalistene. År etter år har de dukket opp på parolemøtene og forsøkt å dytte ulike marginale grupper framfor seg, som for eksempel de prostituerte som de for anledningen omdøper til «sexarbeidere». Disse årlige avsporingene passer borgerskapet bra. Når alt fokus blir på marginale grupper slik som prostituerte eller karrierekvinner i bedriftsstyrer, blir det lite rom for saker som angår de 99,5 % kvinner som ikke tilhører disse særgruppene. Akkurat i koronatiden er kanskje ikke de prostituerte den gruppen det passer for liberalistene å kjøre framfor seg, krokodilletårene for denne gruppen er borte. De får seile sin egen sjø. Derimot har en enda mer marginal gruppe, de transseksuelle, vist seg å være egnet til å skape lange, innfløkte diskusjoner og følelsesutbrudd med enda mer krokodilletårer. Det er en total avsporing av kvinnekampen når situasjonen for promilleandelen av befolkningen dette gjelder skal ta en stor del av oppmerksomheten. 

Det er godt å se at kvinnebevegelsen på tross av forsøkene på avsporing har landet på gode kamp-paroler, som for eksempel disse: 

  • Kvinnedominerte yrker er samfunnets bærebjelker – lønnsløft nå!
  • Bekjemp vold mot kvinner – en global pandemi, forsterka av korona
  • Stopp regjeringas rasering av velferdsstaten!
  • Arbeid til alle og rett til heltid – ja til 6-timers arbeidsdag

Gratulerer med 8. mars og lykke til med fortsatt klassekamp!