Den overveldende valgseieren til Hamas er først og fremt et klart budskap fra det palestinske folk til verden: vi gir aldri opp kampen mot okkupasjonen!

Hamas fikk 76 av 132 plasser, mot 43 til Fatah. De resterende 13 plassene blei fordelt mellom mindre partier, blant andre Folkefronten for frigjøring av Palestina PFLP (3 plasser). Tidligere forhandler Hanan Ashrawi stilte også egen partiliste som fikk inn et par representanter. Statsminister Qurie har søkt om avskjed, og president og Fatah-leder Abbas ber Hamas danne regjering.

Nederlaget for Fatah har åpenbar sammenheng med at partiet blir identifisert med Oslo-avtalen som innebar anerkjennelse av Israel til gjengjeld for et tomt løfte om en uavhengig palestinsk stat ? et løfte som sionistene aldri har hatt til hensikt å innfri. De Palestinske Myndighetene (PA) har utvikla seg til et forvokst byråkrati som åpent samarbeider med Israel og dessuten beriker seg sjøl på bekostning av de palestinske massene.

Hamas har uten tvil fått mange proteststemmer fra Fatah-velgere, som har sett seg lei på korrupsjon og kollaborasjonen som store deler av ledersjiktet i Arafats gamle parti har stått for. Og som har blitt muliggjort ved hjelp av de svære bevilgningene som blir gitt av EU, Norge og til dels USA for å bløtgjøre palestinerne og for å opprettholde forestillinga om mulig «dialog» med okkupanten.

Valget på Vestbredden og Gaza var, som ethvert valg under okkupasjon, langt på vei en farse og delvis en legitimering av okkupasjonen. Dusinvis av kandidatene vansmekter i israelske fengsler. Halvparten av det palestinske folket er i landflyktighet og hadde ikke adgang til å stemme. En hovedhensikt var å gi folkelig støtte til de regjerende palestinske myndighetene.

Desto større slag er valgnederlaget for imperialismen, Israel og deres lokale medspillere. Derfor truer Bush og de andre imperialistene allerede med å skru av pengekrana til dette mini-palestina, slik at palestinerne kan sultes ut og Hamas tvinges til å anerkjenne staten Israel.
Nå er det Hamas sin tur til å vise palestinerne om de klarer å holde stand mot imperialismens press, eller om de vil avsverge den væpna motstanden, gå med på å anerkjenne Israel og la seg bestikke til lydighet og samarbeid med okkupanten og USA. Det siste er langt fra utelukket, den militante retorikken til tross. Hamas består av flere fløyer, og er også lydhøre for skiftende signaler fra blant annet Teheran.

Palestinerne er blant de mest sekulære folkene i Midtøsten, og valgutfallet skyldes ikke at det palestinske folket plutselig er blitt «muslimske fundamentalister». Hamas har til nå stått fram som en sosial velgjører der de palestinske myndighetene i stor grad har svikta sitt folk, og organisasjonen har aldri gitt avkall på den væpna motstandens vei. Derfor har de inntil videre fått palestinernes tillit.

Det som er klart, er at det palestinske folket aldri vil bøye av, og det vil straffe ethvert parti som sviker kampen mot apartheidstaten.