søndag, 26 01 2020

Fra venstre: Sanna MARIN, statsminister i Finland; Charles MICHEL, president for Det eeuopeiske råd; Ursula VON DER LEYEN, president for EU-kommisjonen.. © Den europeiske union.Fra venstre: Sanna MARIN, statsminister i Finland; Charles MICHEL, president for Det europeiske råd; Ursula VON DER LEYEN, president for EU-kommisjonen. © Den europeiske union.

På tiårsdagen for Lisboatraktaten forbereder EU en ny traktat som skal virkeliggjøre Europas forente stater.

EU-toppmøtet i desember stod totalt i skyggen av det britiske valget og klimatoppmøtet i Spania, men flere punkter på dagsordenen kan få stor betydning for det framtidige EU. Blant annet ble det vedtatt at man vil prøve å sette i gang den neste store traktatsdiskusjonen.

Denne uka markerte EU at det er 10 år siden Lisboatraktaten trådte i kraft. Ikke at det ble feiret som en stor fest, man vil jo nødig minne om at traktaten ble til gjennom et kompromiss i 2007 etter at grunnlovstraktaten ble stemt ned ved en folkeavstemning i Frankrike og Holland. På 10-årsdagen legger man så opp til en ny traktat frem mot Europas forente stater.

Skjulte nyheter fra EU-toppmøtet

På toppmøtets første dag ble det brukt en del tid på å formulere en virkelig luftig tekst om «en konferanse om Europas framtid». Det som i virkeligheten ble snakket om er når og hvordan man kan komme i gang med å diskutere den neste traktaten som peker fram mot EU-staten. Det er et prosjekt som har vært på tegnebrettet en stund, og det handler først og fremst om å samle og implementere alle de bilaterale avtalene som er inngått det siste tiåret på det økonomiske og finansielle området, i EUs traktattekster.

Det er også planen å gi EU rett til å harmonisere f.eks. inntekter som skatter, moms og avgifter – og også utgifter, som trygdeutbetalinger og fradrag. Men det handler også om å banke de dumme innbyggerne på plass sånn at de kan lære å elske ideen om den europeiske føderasjon.

Vil styrke europeiske monopoler

Neste dag var det møte i eurosonen hvor sentralbanken (ECB) og Kommisjonen fikk godkjenning til å arbeide med å endre EUs politikk i retning av å styrke de største selskapene i unionen. EU har hele tiden prioritert bedriftenes interesser, ikke minst i forhold til det indre markedet. Det nye er at forholdet til den globale økonomiske konkurranse nå skal gis forrang.

Åpner opp for kjempefusjoner

Det vil i praksis si at EUs danske konkurransekommissær i framtida vil kunne tillate kjempefusjoner, f.eks. mellom tyske Siemens og franske Alstom. Ambisjonen skal ikke være fri konkurranse, men EU-monopoler som er så store at de ikke behøver å bekymre seg om konkurrenter i andre EU-land. For der skal ingen være igjen. EUs nye industrielle strategi ventes først å bli lansert formelt i begynnelsen av mars.

Strategisk satsning i Afrika

Og i forlengelsen av dette er det også en oppmykning på vei når det gjelder direkte statsstøtte til bestemte industriproduksjonsbedrifter. Den nye direktøren for Den europeiske sentralbanken har vært med på å slå til lyd for at EU skal understøtte nye industriarbeidsplasser på områder hvor det private næringslivet tydelig har sakket akterut i forhold til USA og Kina, mens milliardene er utbetalt til aksjonærer i stedet for å bli investert i ny teknologi.

Sist, men ikke minst er det tydelig at utvidelsen av EUs territorium snart er fullført, med Ukraina og de gjenværende Balkanstatene som de siste brikker som ennå ikke er kommet på plass. Til gjengjeld brukte toppmøtet tid på å diskutere strategisk samarbeid med Afrika. Eller rettere, den strategiske utbygging av militære støttepunkter og baser og kontroll med handel og råstoffer osv., mens man vil forsøke å trenge kinesisk innflytelse og teknologi tilbake.

Alle motstandere av EU og EUs politiske plan må begynne å forberede seg på neste store unionsavstemning.

KPnet 20. desember 2019.