21 Nov, 2018

Fra protestene i Bourges 31. mars. Foto: © PCOFFra protestene i Bourges 31. mars. Foto: © PCOFOpp mot en million franske arbeidere og studenter har tatt til gatene i protest mot de reaksjonære «arbeidslivsreformene» som er lagt fram av «sosialistregjeringa» til president Hollande.

Franskmennene sier ikke bare nei til disse angrepene på faglige og sosiale rettigheter, de trosser også unntakstilstanden som ble innført i kjølvannet av terrorangrepene i november i fjor.

Lovforslaget skal av bordet!

Demonstrantenes budskap er ikke til å misforstå: Reformen for mer «fleksibilisering», dårligere oppsigelsesvern og avskaffing av 35-timersuka er ikke noe forhandlingstema. Lovforslaget skal trekkes tilbake, og arbeiderne, studentene og ungdommen vil fortsette å slåss inntil det skjer.

Protestmarkeringene har i kjent fransk stil vært kampvillige og militante, men stort sett fredelige. I noen bydeler i Paris har det imidlertid vært gateslag mellom ungdom og politi. I den grad mediene har dekket protestene, er det disse sammenstøtene de har omtalt.

Det aktuelle reformforslaget deregulerer lovfesta rettigheter og vil gjøre det lettere for arbeidskjøperne å skalte og valte med folk, blant annet gjennom midlertidige ansettelser og en uthuling av 35-timersuka som ble kjempa fram for mange år tilbake. Spesielt de unge er utsatt, derfor demonstrerer studenter og ungdom side om side med arbeiderne.

Nye kjempemarkeringer er planlagt over hele Frankrike 28. april, og motstanden vil garantert sette sitt preg på 1. mai-demonstrasjonene.

Hardt pressa «sosialistregjering»

Sosialistpartiet (sosialdemokratiet) har vist seg like arbeiderfiendtlig som de åpent borgerlige partiene, og den upopulære regjeringa er hardt presset. I slutten av mars ble Hollande tvunget til å oppgi forsøk på å endre grunnloven i retning av en politistat. Nå krever arbeiderne, og ikke minst de unge som prøver å finne arbeid, at det arbeiderfiendtlige og nyliberale reformforslaget fra regjeringspartiet hives på skraphaugen.

Frankrike har EUs nest største økonomi og en enorm statsgjeld som er i ferd med å plassere landet i samme bås som de søreuropeiske kriselanda. Også EU presser derfor på for stadig nye velferdskutt og nyliberale reformer. Kapitalen og dens «sosialistregjering» begrunner reformen blant annet med at det franske arbeidslivet, og særlig offentlig sektor, er «stivbeint» og for lite «fleksibelt».

I motsetning til det som er typisk for norsk fagbevegelse, har de franske arbeiderne tradisjon for å stå på barrikadene helt til de tvinger politikerne i kne. På den måten har de slått tilbake lignende reformforslag fra presidentene Chirac og Sarkozy. Det er gode utsikter til at de også vil klare det denne gangen.

I hele april har demonstranter fylt Place de la Republique i Paris hele natta igjennom i protest mot de reaksjonære arbeidslovreformforslaga. Protestene smitter til Belgia og Spania. Les mer på nrk.no

Personvern