nej dkDen 3. desember skal danskene stemme ja eller nei til å bevare det danske EU-forbeholdet på retts- og justisområdet.

Målet er Europas Forente stater, og skal de få Danmark med, må den barrieren som ligger i våre EU-forbehold fjernes.
Arbejderpartiet kommunisterne (APK).

Rettsforbeholdet og andre unntak fra EU-systemet kom som følge av at danskene stemte nei til Maastricht-traktaten i 1992. Maastricht-traktaten dreide seg om å få medlemsstatene til å avgi enda mer suverenitet til EU på en rekke områder. Danmark svarte nej tak og skapte sjokkbølger hele veien til Brussel.

«Nasjonalt kompromiss»

For å unngå at EU-prosjektet havarerte, serverte den politiske eliten danskene det som ble kalt for «det nasjonale kompromiss». Med dette kompromisset hjalp nei-partiet SF, SVs søsterparti, EU-byråkratene og den danske storkapitalen i nødens stund.

Ved å sukre pillen med noen unntaksområder fikk eliten og Brussel i 1993 i stand en ny folkeavstemning om et Maastricht light – det såkalte Edinburgh-vedtaket. Slik oppnådde flertall for Maastricht likevel, om enn betinget av de fire unntaksområdene. Den danske makteliten har, akkurat som den norske, aldri tatt et nei for et nei.

De fire unntakene

Siden 1993 har Danmark hatt fire reservasjoner hvor de ikke er underlagt det overstatlige EU-systemet: Forsvarspolitikken, myntfellesskapet gjennom den økonomiske og monetære unionen (ØMU), unionsborgerskap og på retts- og justisområdet. Det er dette siste forbeholdet det skal stemmes over nå, med forventning om at et ja vil gi en dominoeffekt som kan ta vekk også de øvrige danske forbeholdene.

Folkeavstemningen i 2015 dreier seg dermed ikke om noen ubetydelige detaljer, men om vi skal ha mer EU, mer Union og mer EU-politikk, sier de danske EU-motstanderne og Folkebevægelsen mod EU. – Vil vi ha enda mer press på lønningene, enda mer sosial dumping? Eller skal vi si stopp, som vi gjorde da vi sa nei til euroen, spør de.

APK oppfordrer til å stemme nei

Arbejderpartiet kommunisterne (APK) sier blant annet følgende i sin uttalelse foran folkeavstemninga:

«De danske EU-politikere vil avskaffe retts- og justisforbeholdet som et første skritt i å fjerne alle danske EU-forbehold, sånn at Danmark i 2025 kan bli fullt medlem av et ferdig utbygd Europas Forente Stater. ’Tilvalgsordningen’ betyr mer EU.

Da EU-politikerne i 2000 ville avskaffe den danske krona og et annet forbehold truet de med allverdens ulykker. Det var tvertimot en lykke for Danmark å slippe euroen. Nå truer de med at Danmark sparkes ut av Europol og med økt internasjonal kriminalitet.

Det er bløff nok en gang. Europol har til formål å bekjempe kriminalitet. Et Danmark der bevarer rettsforbeholdet sitt kan selvfølgelig også være med i et politisamarbeid for kriminalitetsbekjempelse.

Det danske rettsforbeholdet er viktig. Om det blir avskaffet, vil det i høyeste grad påvirke hverdagen hvis det i tida som kommer er EU som skal bestemme over lov og rett – over politi, strafferammer, skilsmisselovgivning, kriminell lavalder, forsamlingsfrihet, overvåkning, terrorlovgivning og rettssikkerhet for den enkelte.

Så lenge rettspolitikken besluttes i Danmark, vil det i prinsippet være mulighet for en demokratisk påvirkning. Legges den derimot inn under EU, vil den folkelige innflytelsen være vekk, og ingen politikere vil lenger stå til ansvar.

For Unionen og EU-politikerne er det en nødvendighet å sette rettsforbeholdet til avstemning for å kunne ta det neste steg frem mot en egentlig EU-stat. Målet er Europas Forente stater, og skal de få Danmark med, må den barrieren som ligger i våre EU-forbehold fjernes.
EU-staten vil få karakter av en fullt utbygd union hvor kapitalinteresser kan operere fritt på markedet, hvor nyliberal politikk hersker på alle områder og rettssikkerheten for den enkelte er fjernet.

Får EU-politikerne et ja til at droppe rettsforbeholdet, blir neste skritt en avstemning om forsvarsforbeholdet så unionen kan få felles utenrikspolitikk og felles hær. Og deretter vil de ha oss med i Euroen.

EU's 'fem presidenter' har satt av 10 år til å nå frem til den fullt utbygde unionsstaten – Europas Forente Stater. Fram til 2025. Folketinget vil etter planen formelt bli oppretholdt, men skal bare ha en konsulterende rolle.

Første skritt er rettsforbeholdet. Taktikken er å fremstille det som om rettsforbeholdet ikke oppgis selv om vi fjerner det. Som lokkemat har man valgt ut enkelte punkter som man regner med vil bli akseptert – den såkalte tilvalgsordning. Her er det snakk om rent bedrageri.

Hvis vi oppgir rettsforbeholdet er de neste stegene helt og holdent opp til politikerne. Men ikke som en beslutning et nytt flertal kan endre i framtida. Alt som legges inn under EU vil forbli under EU.

Bordet fanger, så lenge Danmark er medlem av EU.

Ved å si nei den 3. desember sier vi Nej til mer EU og Nej til mindre Danmark.»

Les hele uttalelsen her

Se flere av nei-sidas argumenter her: #stemnej

Personvern