torsdag, 17 10 2019

INTERVJU

Det koker i Hellas om dagen. Folk er rasende. Den økonomiske krisa slår mer og mer ut i ei politisk krise for sosialdemokraten Papandreou og kapitalens politiske institusjoner. Krisemøter i parlamentet og med EU står i kø de nærmeste ukene.

Ny generalstreik 28. juniDe to største faglige sammenslutningene i Hellas, GSEE (privat sektor) og ADEDY (offentlig sektor) gjennomfører en 48 timers generalstreik den 28. og 29. juni. Dette er den fjerde generalstreiken i år. Streiken faller sammen med at regjeringa vil presse gjennom sin femårige kuttplan på 78 milliarder euro (620 milliarder kroner).
Fra protestene den 15. juni 2011.
Fra protestene den 15. juni 2011 foran parlamentet i Aten. Bilde fra poreia.wordpress.com

I mediene får vi inntrykk av at grekerne er noen latsabber og sløsere og at EU derfor må telle på knappene for om de skal «få lov» til å sette seg i enda større gjeld. I virkeligheten har det greske folket allerede betalt gjelda flere ganger, mens Tyskland på sin side ikke har gjort opp for seg gjennom krigserstatninger etter 2. verdenskrig …

Revolusjon har snakket med en kamerat fra Organisasjonen for gjenoppbygging av kommunistpartiet i Hellas (KKE 1918-1955)* for å få bedre innblikk i den aktuelle situasjonen i landet.

– Mer enn en halv million mennesker tok til gatene i Aten nylig i protest mot innstrammingstiltaka som er pålagt av EU og IMF. Hva er de viktigste krava?

Fra protesten 15. juni 2011. Foto fra poreia.wordpress.com
Fra protesten 15. juni 2011. Foto fra poreia.wordpress.com

– Antall personer som gikk ut i gatene nådde en halv million den 15. juni og titusener har vært på greske på gater og torg i mer enn tre uker. De viktigste kravene kan oppsummeres med slagordet: Vi skylder ingenting – Vi selger ingenting – Vi betaler ingenting. I en fersk meningsmåling sa 47,5 prosent at de vil at nasjonalforsamlinga avviser reformpakken. Det store flertallet blant demonstrantene mener at gjelda må avskrives og at troikaen fra EU, IMF og ECB kan forsvinne. Nå i det siste er det dessuten flere og flere som stiller spørsmål ved landets medlemskap i EU.

– Det er mange likheter med protestene i Spania, men det virker som om hele befolkningen er involvert i Hellas, ikke bare ungdommen. Er dette en riktig observasjon?

– Ja, det er ikke bare ungdom som deltar, men også eldre som tilbyr all slags hjelp, fra å hjelpe med kopiering til å lage mat. De prøver å balansere entusiasmen til de yngre og formidle sine egne erfaringer fra kampene til det greske folket under ledelse av kommunistpartiet, fra rekkene til Folkets nasjonale frigjøringshær og Den greske demokratiske hæren DSE, og seinere, Det forente demokratiske Venstre (EDA). Men det er de unge som er i første linje. Alle vil at de unge skal føre an og man setter sin lit til dem. Bevegelsen har et stort potensial for å spre seg enda mer.

– Vil du si at situasjonen har ført til en radikalisering av fagbevegelsen, eller blir den fortsatt kontrollert av det reformistiske og revisjonistiske fagbyråkratiet?

– Fagbevegelsen er fortsatt under kontroll av sosialdemokrater og reformister. Men det er første gang at de lokale fagforeningene har klart å presse den reformistiske ledelsen til å iverksette en 48-timers streik – den første på mange tiår – og delta i felles markeringer på plasser og torg som folk har tatt i besittelse.

– Den greske folkemeninga var i sin tid positiv til euroen og EU. Nå har dette endret seg. Tror du det er mulig at Hellas går ut av EU og gjeninnfører sin tidligere valuta, drakme?

Marxist-leninistene krever Hellas ut av EU.
Bare marxist-leninistene krever Hellas ut av EU straks.

Et flertall blant grekerne støtter nå tanken om å gå tilbake til drakmen og vende euroen ryggen.

– Fra midten av forrige tiår begynte tanken om å vende tilbake til drakmen (den tidligere greske valutaen) å modnes på grunn av stadige prisstigninger. Nå støtter flertallet av grekerne denne tanken. Og like før utbruddet av de store demonstrasjonene viste meningsmålinger at 27 prosent setter spørsmålstegn ved om Hellas bør bli værende i EU. Dette kravet vinner styrke gjennom demonstrasjonene og diskusjonene som har utviklet seg. I flere av resolusjonene fra torgdemonstrasjonene er det tydelig at EU er omstridt.

– I Hellas fins et relativt sterkt parti som står fram som «kommunistisk», jamvel som «ortodokse kommunister», KKE. Hvilken rolle spiller dette partiet i protestene? Støtter det for eksempel utmelding fra EU?

– Dette partiet distanserte seg umiddelbart fra protestene. Ikke bare ved at de ikke støtter dem, men ledende kadre fra KKE snakket nedsettende om bevegelsen. De sa for eksempel at den er politisk umoden, at den ikke utgjør en trussel mot det politiske systemet etc. KKE støtter ikke utmelding av EU – selv om de noen ganger hevder det motsatte i utenlandske medier – fordi de helt har akseptert den strategiske avgjørelsen til den greske kapitalen om å holde landet innenfor denne imperialistisk unionen. Generalsekretær A. Papariga i KKE uttalte nylig at: «En løsning utenfor euroen og det å gå tilbake til drakmen ville være katastrofalt under de nåværende omstendigheter.» (AthensNews og Rizospastis, hovedorgan for KKE, 31/5/2011, s. 6).

– Hva da med de andre venstrekreftene?

– Mesteparten av venstrekreftene ser ikke ut til å skjønne den politiske betydningen av å utvikle den folkelige bevegelsen. Noen av dem er åpenlyst fiendtlig innstilt, andre prøver å undergrave den ved hjelp av ulike virkemidler og andre gjør ikke noe vesentlig for å støtte den. Ingen venstrepolitisk organisering agiterer for gresk utmelding fra EU og Euroen. Det finnes krefter som SYN / Syriza som sår illusjoner om å omforme EU til en institusjon som støtter folkets interesser. Andre, som de maoistiske revisjonistiske partiene, skyter spørsmålet om landets utmelding fra EU inn i framtida. Vi er den eneste politiske organisasjonen som har satt fram slagordet «Ut av EU-EMU-EURO nå».
(De greske marxist-leninistenes analyse av situasjonen samt rolla til de ulike venstregrupperingene kan leses på engelsk her. – Red.)

– Hellas var et NATO-militærdiktatur fram til 1974, og de reaksjonære kreftene er fortsatt aktive. Ser du noen fare fra høyresida og de fascistiske elementene?

– Det er viktig å understreke at det har pågått en prosess med gradvis fascistisk forvandling av det greske samfunnet i løpet av de siste tiårene. Den har vært fremmet av staten med alle mulige midler, dette er blitt tolerert og endatil støttet av borgerlige og revisjonistiske partier. Prosessen har kunnet forsere på grunn av fravær av massive folkelige bevegelser. Menneskene som demonstrerer på gater og torg har nødvendigvis blitt påvirket av dette, noe annet hadde vært umulig. Betydelige deler av befolkningen er påvirket av rasistiske synspunkter. I begynnelsen var enkelte bekymret for at fascistiske og rasistiske holdninger kunne vinne innpass på protestmarkeringene. Men folkemøter vedtok klare standpunkt om at fascister og rasister ikke har noen plass på torgene. Nå og da stikker små grupper av fascister seg fram, men de blir straks skilt ut fra mengden. I alle tilfelle er det vanskelig for dem å vinne fotfeste på protestmøtene fordi det nazi-fascistiske partiet LAOS (har 15 parlamentsmedlemmer og rundt 6 prosent valgoppslutning – Red.) i parlamentet stemte for memorandumet (avtalen med EU) som opphever landets nasjonale suverenitet.

– Er det noe arbeiderklassen og progressive krefter ellers i Europa kan gjøre for å støtte kampen som folket i Hellas nå fører?

– Ja. For det første må de gjøre det klart at demonstrasjonene i Hellas retter seg mot de anti-folkelige tiltakene som regjeringa vil iverksette. I tillegg må de organisere kampanjer for å informere folk om at pengene som er gitt til Hellas har blitt betalt tilbake til kreditorlanda mange ganger allerede, og at lånevilkårene og gjelda som er pålagt landet truer gresk suverenitet og utsiktene for økonomisk utvikling. Endelig må alle mennesker være klar over at dersom nye tiltak blir vedtatt og lånetraktaten ikke blir annullert, vil også de stå overfor en dobbelt trussel:

  1. Fallende levestandard og lønnsnedslag i Hellas vil helt sikkert resultere i tilsvarende nedskjærings- og innstrammingspolitikk i deres egne land.
  2. Det vil bli skapt en slags presedens for at bank- og finanstoppene kan avskaffe den nasjonale suvereniteten, noe som i neste omgang kan brukes til å gjøre det samme i andre land.

* Organisasjonen for gjenoppbygging av kommunistpartiet i Hellas (KKE 1918-1955) er i likhet med ML-gruppa Revolusjon medlem av Den internasjonale konferansen for marxist-leninistiske partier og organisasjoner – IKMLPO.