fredag, 22 11 2019

USA var raskt ute med å kreve at Norge må delta aktivt i en væpnet konflikt med Irak.

– Om det blir militære aksjoner i Irak, vil vi be om at Norge bidrar med omtrent det samme som Norge har bidratt med i Afghanistan, sa USAs ambassadør i Norge, John Doyle Ong, i et intervju med Dagsavisen 14. september 2002.

Det betyr i klartekst at Norge må stille med offensive kampfly, spesialstyrker som opererer i små enheter på bakkenivå, kjøretøyer og etterretning. At en ambassadør går ut på denne måten overfor en norsk regjering som på dette tidpunktet hadde uttrykt en smule skepsis til fornuften i å gå til krig, avslører at USA regner med at det blir en smal biff å banke Bondevik og Petersen lojalt på plass når det hardner til.

Saltomortaler i UD

Inntil videre har norske myndigheter prøvd å vri seg unna, i sin evige balansegang mellom EU og USA.

Utenriksminister Jan Petersen advarte i februar mot planer om militær intervensjon i Irak. – Det vil undergrave samholdet i den brede koalisjonen, og svekke muligheten til å få bukt med terrorismen på lengre sikt, sa han i Stortinget. Norsk deltakelse er blitt framholdt som uaktuelt. Tidlig i september snakket Petersen og Jagland – som er leder av utenrikskomiteen – som om krigsspørsmålet var helt hypotetisk. Og hvis Irak slapp inn våpeninspektørene var krig å forstå som helt uaktuelt. Men i løpet av seinsommeren og høsten er tonen gradvis lagt om fra det offisielle Norge. Krigsminister Kristin Krohn Devold ga den 27. september et klart signal om at Norge også er villig til å medvirke i en aksjon mot Irak, «dersom det blir aktuelt».

Det norske folket sier nei til krig

Et klart flertall sa i september nei til at Norge skal støtte USA i landets planer om en krig for å styrte Iraks president, ifølge en meningsmåling utført for Dagsavisen (12. september).

58 prosent svarte nei på spørsmål om Norge bør gi USA en slik støtte, mens 22 prosent svarte ja. Resten svarte vet ikke. Resultatet er i tråd med resten av Europa, der et klart flertall er negative til en krig mot Irak.

Et politisk problem

Fotomontasje: Revolusjon Vi skal ikke glemme for et sekund hva utenriksministeren sa da USA for et snaut år siden forlangte norske styrker til Afghanistan.  – Det er helt naturlig at vi tilbyr styrker. Det ville ha vært et politisk problem hvis vi ikke gjorde det. (Nettavisen 30. november 2001). Dette utsagnet er norsk utenrikspolitikk i et nøtteskall. Når USA setter presset på, vil Norge uansett gjøre som USA sier for å unngå et «politisk problem».

I 1998 sa den samme Jan Petersen, som da var Høyres opposisjonsleder og nestleder i Stortingets utenrikskomité, at Norge støttet de intensive amerikansk-britiske bombeaksjonene mot Irak.

Norge er diplomatisk langt sterkere involvert enn den gang. Norge sitter for det første i Sikkerhetsrådet, men er også leder for sanksjonskomiteen for Irak. Desto sterkere er sjølsagt det amerikanske behovet for å sikre total norsk underkastelse.

Statsminister Bombevik

Kjell Magne Bondevik kan komme til å gå inn i historien som den eneste norske statsminister som har ført Norge inn i tre kriger på fremmed jord.

Etter Bush sin tale i FN 12. september, er Bondevik blitt stadig mer vag på spørsmål om hvorvidt Norge vil kunne støtte en krig mot Irak.

– Jeg håper i det lengste at militære aksjoner ikke blir nødvendig, sa Bombevik –  før han kort etter lot seg avbilde mens han vinket farvel til F-16 flyene som ble sendt av gårde til de afghanske dødsmarkene.

Regjeringa har forsøkt å sikre at spørsmålet om krigen og norsk deltakelse blir behandla bak lukkede dører i den utvida utenrikskomiteen. En uvanlig koalisjon av SV, Sp og FrP ser ut til å framtvinge at spørsmålet kommer opp i åpent Storting, noe som er en stygg strek i regninga for regjering - som frykter folkemeninga sjøl om den er ivrig etter å tekkes USA.

Offiser til motmæle

– Er det virkelig i Norges interesse å opptre som leiesoldat for USA i Afghanistan? spurte flaggkommandør Jacob Børresen med 40 års fartstid som yrkesmilitær. – Jeg frykter at deltagelsen i Afghanistan, og i en USA-ledet krig i Irak, sager over grenen vi sitter på som småstat. Vi er helt avhengig av et troverdig og sterkt FN som kan forebygge at stormaktene tar seg til rette, sa Børresen ifølge Aftenposten.

Krigsminister Krohn Devold reagerte krakilsk med å stemple utsagnene som «en blodig fornærmelse». Hun foretrekker formodentlig en blodig krig.