Generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto fra NATO.
NATO har kapasiteter til å overvåke at land og stater overholder sine klimaforpliktelser, sier generalsekretær Jens Stoltenberg. NATO har som kjent også «kapasiteter» til å straffe synderne.
Den amerikanske og europeiske militærmaskinen topper lista over verdens verste forurensere og energisløsere, enten vi snakker om radioaktiv og kjemisk forurensning, oljeforbruk eller karbonutslipp.
Eksemplene er uendelige, med USA som verstingen i NATO-klassen. Vi nevner bare at en flybase i Virginia i 2017 slapp ut 318 000 liter flybensin i et vannreservoar, og at CO2-utslippene som direkte følge av krigene i Irak, Afghanistan, Syria er anslått til 400 millioner tonn. I tillegg kommer mengder med utarmet uran, bly og napalm som har forurenset svære arealer i land som Serbia (i det tidligere Jugoslavia) og Irak. Tusener av mennesker har lidd en langsom død.
Kan «manglende utslippskutt» bli påskudd for nye NATO-kriger?
En rapport fra universitetet i Lancaster viser at den amerikanske militærmaskinen har et større karbonavtrykk enn mange stater.
Teksten fortsetter nedenfor illustrasjonen.
De amerikanske stridskreftene aleine slipper ut mer CO2 enn hele Norge eller Sverige. Tallene er neppe blitt mindre siden 2017.
Klimatrøbbel for våpensystemer
Alliansen er spesielt opptatt av klimaendringer fordi de får virkninger for NATOs egne våpensystemer, installasjoner og operasjoner. Endringer i lufttrykk og temperatur kan for eksempel påvirke kampflyenes manøvreringsevne. Ekstremtemperaturer i arktis eller ørkenområder kan gjøre avanserte elektroniske styringsinstrumenter ubrukelige, og transportruter mer utsatt for flom stiller større krav til kjøretøy og logistikk.
NATO-sjefen gir inntrykk av at krigsalliansen er opptatt av å kutte egne utslipp, men han gjør det samtidig klart at dette ikke skal gå på bekostning av stridsevnen. «Vi kan ikke velge et miljøvennlig alternativ som er mindre effektivt enn det som forurenser mer», sier Stoltenberg ifølge en artikkel i Energi og klima.
I sedvanlig stil framfører Stoltenberg to motstridende budskap samtidig. På den ene sida er det aktuelt å la NATO-statenes satelitter og etterretningtjenester overvåke om forskjellige land kutter sine utslipp, på den andre sida vil han ikke «militarisere klimapolitikken».
Det får vi nå se på. Trolig er det bare et tidsspørsmål før NATO forbeholder seg retten til å straffe «uvennlige stater» som ikke retter seg etter Parisavtalens mer eller mindre illusoriske forpliktelser om utslippskutt. Først i form av sanksjoner, deretter i form av klimabomber.
Å la NATO verne om miljøet, klima og fred er omtrent som å overlate ansvaret for trosfrihet og kvinnerettigheter til al-Qaida.