mandag 6 desember 2021

Dimensjonene er enorme. Bare turbinbladene er 45 meter. Turbintårnet kan være opptil 250 meter høyt. Foto fra WikimediaDette trenger vi ikke mer av! Dimensjonene er enorme. Bare turbinbladene er 45 meter. Turbintårnet kan være opptil 250 meter høyt. Foto fra Wikimedia

En rapport fra Motvind Norge viser at Norge kan fullelektrifisere fastlandet og drifte kysttrafikken innen 2050 – uten ytterligere bygging av vindkraft.

Rapporten «Energipolitikk på naturens premisser – til beste for klima, naturmangfold, mennesker og næringsliv» punkterer energimeldinga fra regjeringa på flere punkter.

Om lag 10 000 vindturbiner er planlagt bygd i norsk natur. Ved inngangen til 2021 var det 53 vindkraftverk med totalt 1164 turbiner i Norge. NVE har gitt vel 90 konsesjoner til vindkraftanlegg (ca. 22 TWh) på land. Så langt er rundt 9 TWh igangsatt. Dette er fortsatt lite sett i forhold til normalårsproduksjonen på 153 TWh, hvorav nesten alt er vannkraft.

Miljøkonsekvensene av vindparkene er formidable, arealbruken likeså. Når alle påbegynte utbygginger er ferdige i 2022 vil det være forbrukt ca. 600 kvadratkilometer planareal til vindkraft. Til sammenligning har hundre års hyttebygging lagt beslag på 686 km2.

Tap av naturmangfold er en like stor framtidstrussel som klimaendringene. Ifølge FNs naturpanel er inngrep og endringer i arealbruk den desidert største trusselen mot naturmangfold og overlevelse for planter og dyr. Det er kjent at vindturbiner tar livet av et stort antall fugler, flaggermus og insekter.

Snurrende miljøbomber

En vindturbin inneholder ca. 2000 liter olje, glykol (og liknende) som må skiftes ut. Risikoen for lekkasjer og uhell er i liten grad vurdert, bortsett fra i områder som berører drikkevann. Kraftselskapene har plikt til risikovurdering og tiltak for å hindre forurensning fra slike utslipp, men dette er i liten grad gjort. Dette kan være brudd på både forurensningsloven og internkontrollforskriften, mener Motvind.

Slitasje av fremre kant på turbinvingene er også et kritisk problem. I Norge er problemet med slitasje bagatellisert av både NVE og kraftselskapene, som bare viser til turbinleverandørens anslag på mengde slitasjepartikler. Innholdet i slitasjepartiklene er heller ikke vurdert av NVE. Det giftige stoffet bisfenol A er et uavklart tema i denne sammenhengen.

Les også: Tatt av vinden

Mens et vannkraftverk har rundt 70 års levetid, er levetida til vindkraftanlegg under det halve. De neste 25-30 årene blir 60.000 tonn turbinvinger modne for skraphaugen i Norge, og innen 2050 er det globale estimatet på hele 43 millioner tonn. Foreløpig er det bare oppkverning, og lagring i deponi for farlig avfall som blir benyttet.

Kraftbaronene vil ha mer

Utredninga viser hvordan kraftselskapene før 1990 hadde som primært mål å skaffe fram tilstrekkelig energi til det norske samfunnet, mens målsettingen i dag er størst mulig økonomisk overskudd. I en slik situasjon blir det logisk for kraftselskapene å ønske økt og prisdrivende forbruk av elektrisitet, og ha lite fokus på energieffektivisering.

Kraftselskapene er i dag aktive pådrivere for etablering av energikrevende datasentre og batterifabrikker, «grønn» hydrogen, nye utenlandskabler og elektrifisering av sokkelen med strøm fra land. Disse tiltakene har alle den virkningen at de driver forbruket av elektrisitet opp og øker kraftprisen.

– Et hovedfunn i rapporten er at energieffektivisering har vært sørgelig forsømt gjennom mange år. En sterk satsning på energieffektivisering kan utløse mange ganger så mye energi som all vindkraft som er bygd. Det vil spare naturen for nye inngrep, og samtidig skape mange flere arbeidsplasser enn vindkraft noen gang kan gi. Vindkraft på land bør rett og slett forbys, sier nestleder i Motvind Norge, John Fiskvik.

Fullektrifisering uten utbygging

Utredningen viser at Norge i 2050 kan få opp mot 82 TWh tilgjengelig fornybar energi, uten videre utbygging av vindkraft på land og uten å bygge ut nye vassdrag. Dette er mye mer enn det som trengs for elektrifisering av fastlandet og kysttrafikken, og gir stor frihet til å utvikle etablert og ny industri og annen aktivitet.

Konklusjonen i rapporten er at Norge kan fullelektrifisere fastlandet og, kombinert med biogass, drifte kysttrafikken innen 2050 uten ytterligere bygging av vindkraft og nye vannkraftverk, og samtidig ha store mengder fornybar energi tilgjengelig for industri og andre formål.

En sånn konklusjon passer sjølsagt ikke for kraftselskapene og deres drøm om stadig høyere strømpriser, der EUs energiunion er hovedredskapet for å gjøre drømmen til virkelighet.