fredag, 14 12 2018

11. mars 2011: Fukushimakatastrofen er kalt den største industrikatastrofen i menneskehetens historie.

Illustrasjonen viser de fire reaktorene i Dai-ichi. Kilde: wikimedia.Men følgene av nedsmeltinga av tre reaktorer og verdens mest overhengende miljøtrussel får sparsom oppmerksomhet i mediene. Spesielt hvis en sammenligner med oppstyret rundt klimatoppmøtene.

Medienes lunkne interesse skaper inntrykk av at faren er over. Sannheten er at vi antakelig bare har fått noen forvarsler om hva som kan komme. Jordskjelvet og tsunamien som rammet Japan i mars 2011 har uoversiktlige konsekvenser, ikke bare for japanerne, men for hele verden.

Video som viser tilstanden i bassenget ved reaktor nr. 4.I desember ble det målt radioaktivitet i grunnvannet 25 meter under brønnen til reaktor 4. Det ble målt 6.7 becquerel per liter av Cesium 137 og 89 bq/l av strontium og andre radioaktive stoffer som avgir betastråling. Det kan bety at nok en grunnvannskilde lekker ut i havet. Ved reaktor 2 har den radioaktive betastrålinga økt kontinuerlig siden november. Strålinga kom opp i rekordhøye 1,9 millioner becquerel pr liter ved juletider.

Nå snakker man offisielt om at det kan ta førti år før anlegget kan stenges ned, det vil si før det er helt og fullt under kontroll.

Reven passer hønsegården

Eieren av Fukushima-anlegget er Tokyo Electric (Tepco). Den japanske regjeringa har overlatt ansvaret for oppryddinga til selskapet. En ting er at forbryteren vokter åstedet, verre er at Tepco neppe har ressursene og ekspertisen som trengs for å ta hånd om katastrofen, slik de tre siste åra har vist. Japan har liten erfaring med å avvikle utrangerte atomkraftverk, i motsetning til for eksempel USA og Frankrike.

Jordskjelvet og tsunamien forårsaket det største enkeltutslippet av radioaktivitet til det maritime miljøet som noen gang er målt.

Deler av utslippet skjedde forsettlig, ettersom Tepco dumpa 11 millioner liter med lavradioaktivt vann i Stillehavet. Dette ble gjort for å skaffe plass i bassengene til enda mer forurensa vann som måtte pumpes ut av de ødelagte reaktorene i et forsøk på å bringe dem under kontroll. (Kilde: Nature.)

Fremdeles renner tusenvis av tonn med radioaktivt forurensa vann gjennom anlegget i Fukushima og videre ut i Stillehavet. Dette djevelbrygget av radioaktive isotoper vil det ta generasjoner å bryte ned. Det er målt stråleverdier i tunfisk så langt borte som utenfor California, radioaktivitet som kan spores tilbake til Fukushima.

Livsfarlig operasjon

Tepco er nå i gang med en opprenskning av atomavfallet som befinner seg i kjølebassenget ovenpå reaktor 4 ved Dai-ichi (nr. 1) i Fukushima. Selskapet skal fjerne 1300 brenselsstaver fra et basseng med omfattende skader. Disse stavene er fire meter lange rør fylt med uran- og plutonium-brensel. Det risikable arbeidet ble påbegynt i november 2013 og kan ta ett år å fullføre, ifølge Tepco.

Reaktor fire gjennomgikk vedlikeholdsarbeid da tsunamien rammet, derfor var alle brenselstavene flyttet over til et lagerbasseng. I tre av de andre reaktorene skjedde en nedsmelting da kjøleanleggene der ble ødelagt. Brannene førte til eksplosjoner og skader på reaktor fire.

Situasjonen er spesielt akutt ved denne delen av anlegget fordi 400 tonn med kjernefysisk materiale i verste fall kan bli antent. Den skjeve og skadde tankkonstruksjonen kan komme til å kollapse og dermed sette i gang en kjernefysisk kjedereaksjon.

Brukt radioaktivt brensel må holdes nedkjølt, det vil i praksis si vannkjøling. Brenselsstavene har en legering av zirkonium, som er ekstra bestandig mot saltvannskorrosjon. Derimot kan legeringa løses opp av svovelsyre og saltsyre. Eksperter fra hele verden har advart mot mulige følger ettersom kjølebassenget er nærmest falleferdig. Skulle det komme et nytt jordskjelv, vil bassenget neppe klare å stå imot.

Plutonium i Reaktor 3

De andre ødelagte bygningene inneholder mindre radioaktivt materiale, men farene forbundet med å fjerne brukt brensel derfra er enda høyere. Det blir antatt at flere reaktorer har smeltet gjennom innkapslinga og muligens trengt ned i grunnen slik at de forurenser grunnvannet, noe de ferskeste målingene bekrefter. Det dødelige strålingsnivået rundt flere av disse bygningene gjør at Tepco ikke en gang planlegger å påbegynne arbeidet her før om mange år.

Skyer av damp har med jevne mellomrom blitt observert fra den ødelagte Reaktor 3. Både Tepco og uavhengige ekseperter sier at dette er ledd i avkjøling av reaktoren. Ikke desto mindre betyr det at det siden 2011 har blitt sluppet ut damp og radioaktive partikler i atmosfæren. Det som er spesielt med denne reaktoren, er at den er den eneste som går på såkalt MOX brensel – det vil si at brenselsstavene inneholder plutonium i tillegg til uran. Det betyr enkelt sagt at de er ekstremt farlige. Plutonium 239 har en halveringstid på 240 000 år og kan brukes til å lage atomvåpen.

Nivået av strontium 90 har økt 100 ganger
fra desember 2012 til mai 2013.

Nyere målinger viser at grunnvannet rundt Fukushima er sterkt forurensa av strontium 90, et dødelig biprodukt av fisjonen av uran og plutonium i kjernereaktorer. Tepco har tidligere sagt at grunnvannet bare er svakt forurenset, og har brukt dette som argument for at vann kan slippes ut i Stillehavet. Sist sommer måtte Toshihiko Fukuda, en direktør hos Tepco, likevel medgi at nivået av strontium 90 har økt 100 ganger fra desember 2012 til mai 2013. Den samme direktøren sa til The Tokyo Times at han «ikke trodde» at grunnvann forurenset med strontium 90 har lekket ut i havet.

Proporsjonene

Reaktor 4 fire inneholder rundt 400 tonn med uran og plutoniumbrensel. Til sammenlikning inneholdt hydrogenbomben Fat Man som utsletta Nagasaki 6,2 tonn plutonium. Det blir anslått at mer enn 1700 tonn med radioaktivt materiale befinner seg på området til Dai-ichi. I Tsjernobyl fantes det til sammenlikning 180 tonn med brensel.

En ny ulykke på Fukushima kan utløse 15 000 ganger mer radioaktiv stråling enn det som ble utløst i Hiroshima i august 1945.

Professor Charles Perrow ved Yale University har omtalt kjølebasseng 4 i Bulletin of Atomic Scientists. Her sa han at ett anlegg inneholder ti ganger mer radioaktivt cesium enn det som fantes i Tsjernobyl. Han advarte om at ett feilsteg under fjerning av brenselsstaver kunne utløse en kjedereaksjon.

– Dette gjør meg svært skremt, sa han til australske ABC (31. oktober 2013). – Tokyo vil måtte evakueres fordi cesium og andre gifter vil spre seg svært raskt. Selv om vinden blåser i motsatt retning vil dette bli ødeleggende, la han til.

En annen som advarer mot farene er Yoichi Shimatsu, tidligere redaktør av Japan Times, som siden 2011 har foretatt egne undersøkelser og en rekke målinger av radioaktiviteten i det evakuerte 20 kilometerlange beltet omkring Fukushima-anlegget.

Shimatsu mener at risikoen for katastrofe er enda større som følge av at det også befinner seg nye brenselsstaver på anlegget. Disse skulle brukes i forbindelse med en overhaling av anlegget i samme tidsrom som tsunamien og jordskjelvet inntraff i 2011. General Electric og Hitachi sto for den tekniske oppgraderinga, men detaljene er holdt tilbake av Tepco.

Det man ikke veit, har man ikke vondt av?

Svært mye av det som foregår rundt atomkraftverket holdes skjult av Tepco og japanske myndigheter under henvisning til at dette er spørsmål som angår rikets sikkerhet. De som søker informasjon om hva som faktisk foregår, må derfor legge sammen bitene av informasjon som stammer fra åpne kilder og det som varslere har gått ut med.

Det internasjonale atomenergibyrået IAEA later til å spille med på denne avdramatiseringa. Det samme gjelder Verdens helseorganisasjon WHO og FAO. I en felles rapport fra de to sistnevnte heter det for eksempel at «Radionukleær forurensning av sjømat, om noen, utenfor disse områdene (utenfor umiddelbar nærhet av Fukushima) vil ligge betydelig under grenseverdier som gir grunn til helsemessig bekymring, selv på Stillehavsøyer med stort inntak av sjømat.»

Det økonomiske bakteppet

Alle er enige om at de ødelagte brenselsstavene utgjør en stor potensiell fare og må fjernes, selv om operasjonen er svært risikabel. Spørsmålet er om Tepco har ressursene, evnen og viljen til å gjøre det som er nødvendig på sikrest mulig vis. Dette er tross alt et kapitalistisk energimonopol som tydelig har vist at det er profitt og ikke sikkerhet som driver konsernet. Det skorter heller ikke på kritikk av metodene Tepco har tatt i bruk og mange eksperter, som Arnie Gundersen, en tidligere sjef i atomindustrien og sjefsingeniør hos Fairewinds Energy Education, undrer seg over hvorfor det er Tepco og ikke den japanske regjeringa som har ansvaret for oppryddinga (se for eksempel denne artikkelen i Asia Times).

Det står på vitenskapelig kompetanse og det står på penger. Tepco har lidd store tap som følge av Fukushima, men selskapet forsikrer sine kreditorer om at selskapet forventer å generere store overskudd i den kommende tiårsperioden. Forutsetninga er at de får lov til å starte opp igjen verdens største kjernekraftverk – Kashiwazaki-Kariwa – som ligger nordvest for Tokyo. Men japanere flest har mistet enhver tiltro til både Tepco og sine politikere, og de lokale protestene kan skape problemer. Japanere flest vil ikke ha atomkraft.

Etter Fukushima har 48 av Japans femti atomkraftverk vært midlertidig nedstengt. Energitapet må erstattes med omfattende import av naturgass og olje, noe som drastisk forverrer landets økonomiske situasjon. Japan har trolig verdens største statsgjeld. Gjelda er rundt 250 prosent av BNP og dermed langt større enn den til de kriseramma statene i eurosonen.

Kan vi stole på japanske myndigheter og IAEA?

Bare et internasjonalt samarbeid mellom verdens aller beste forskere og ingeniører kan finne en holdbar vei ut av uføret. Men det tok to og et halvt år etter ulykken før Japan tok initiativ til å opprette et internasjonalt forskningsinstitutt for utveksling og samarbeid omkring avvikling av kjernekraftanlehgget i Fukushima. Selv om IAEA observerer prosessen og kommer med anbefalinger til Tepco gjennom regelmessige rapporter, ser det ut til at Tepco og den japanske regjeringa ønsker å holde kortene tettest mulig inntil brystet. Dette har medført spekulasjoner om Fukushima-anlegget også kan ha vært et anlegg for utvikling av atomvåpen, noe Japan offisielt ikke besitter.

Tepco har satt bort mye av opprenskingsarbeidet til underleverandører som igjen har brukt kontraktører som gir fullstendig blaffen i sikkerheten til arbeiderne som blir utsatt for radioaktiviteten. Mange av disse tvilsomme firmaene har tette bånd til den japanske mafiaen Yakuzi, slik blant andre nyhetsbyrået Reuters har meldt. Det er stipulert at oppryddinga etter ulykken vil komme på rundt en billion norske kroner (150 milliarder dollar). Dette er reine honningkrukka for Yakuziene, som har gode forbindelser helt til topps i det japanske politiske systemet.

Oppryddinga etter Fukushima-nedsmeltinga er den alvorligste og mest akutte miljøtrusselen menneskeheten står overfor. Likevel er påfallende stille om saka – i kontrast til strømmen av alarm-meldinger om faren for en global oppvarming som ikke har latt seg påvise de siste 15 åra.

Kilder for denne artikkelen er blant andre:

Personvern