Ingebreth Forus har vært Palestina-aktivist siden 1970-tallet.I dag er palestinerne fortrengt til noen marginale områder på Gaza-stripen og Vestbredden som begge er kontrollert av Israel. En av de som har god innsikt i historien og situasjonen er Ingebreth Forus. Han har sloss for Palestina siden 1970-tallet, blant annet som leder for Palestinakomiteen i Stavanger.
– Kan du kort fortelle når og hvordan ditt engasjement for denne saken begynte?
– Det politiske engasjementet startet på 70-tallet og jeg var med på å starte Palestinakomiteen i Stavanger. Det var en tung start, vanskelig å mobilisere og mye hets. Lenger sør på Jæren var det spesielt vanskelig. Etter hvert gikk det bedre og det var ved et besøk til Vestbredden i regi av Nablusforeningen i Stavanger i januar 1989, at dette ble til en hovedsak for meg. Dette var under den første intifadaen da Israel sjokkerte verden med sin hensynsløshet. Noe av det viktigste vi oppnådde var å få fagforbundet NOPEF (LO) med på samarbeid med The Palestinian General Federation of Trade Unions (PGFTU). PGFTU ble faste gjester på LO sin kongress fra 1989. Et annet vendepunkt kom i 1996 da Nablus ble offisiell vennskapsby med Stavanger.
– På tross av at både du og andre palestinavenner har vært krystallklare i fordømmelsen av antisemittisme har det haglet slike beskyldninger, særlig nå etter attentatet mot jøder i Sydney. Hvordan kan slike beskyldninger imøtegås?
– Jeg understreker at antisionisme er noe helt annet enn antisemittisme. Å være av jødisk bakgrunn gir ikke ansvar for Israels handlinger. Men Israels taktikk med å kalle alle kritikere for antisemitter svekker begrepets innhold. UK burer folk inne på bakgrunn av falske anklager om antisemittisme. En pro-israelsk politikk under dekke av antisemittisme. Men nå skifter ting pga. folkemordet på Gaza.
– I november 2025 holdt du appell på torget i Stavanger under en markering av Krystallnatten og sa at Israel er styrt av en sionistisk settler-kolonialistisk ideologi som springer ut av den europeiske kolonitradisjonen. Hva mente du med det?
– Det første jeg sa var en klar fordømmelse av Holocaust og forfølgelse av jøder både da og i dag, men ja, sionisme er en kolonialistisk settlerideologi bygd på flere hundre år med kolonialisme. Kolonistater brukte ofte metoden med å alliere seg med ulike grupper i landet de utbytter for å kunne drive splitt og hersk. Dette var en motivasjon for England for å støtte den sionistiske bevegelsen, som i seg selv er en settlerideologi.
– Det ble inngått en såkalt fredsavtale mellom Hamas og Israel i oktober 2025. Hvordan fungerer den nå ved inngangen til 2026?
– Våpenhvilen førte til at de mest makabre slakteriene fra Israel opphørte. Det var etter press fra Trump, som innså at Israel ville bli helt isolert om dette ikke stanset. Men våpenhvilen brytes jo daglig og på alvorlig vis. Dette er også en avtale totalt på Israel sine premisser. Folkemordet fortsetter, om enn i et litt annet tempo, fordrivelsen fortsetter på Gaza og på Vestbredden akselereres volden og annekteringen. Mønsteret er luftangrep – bulldozer – brenning av avlinger – settlere kommer inn – fordrivelse.
– Men lar Israel seg styre av USA? Har ikke Israel stor innflytelse på USA også?
– Israel styrer ikke USA sin Israelpolitikk, det er USA som dominerer, men det er en gjensidig fordel for de to å ha denne alliansen. USA måtte hatt mange baser og hangarskip i Midt-Østen om det ikke var for Israel.
– Har du tro på det såkalte fredsrådet til Trump?
– Det er makabert. Der sitter en samling av verstinger, inkludert Órban og Nethanyahu. Det er ikke et fredsråd, det er et råd styrt av Israel og USA sine interesser.
Fredsrådet fører ikke fram til «to-statsløsningen». Det er humbug og de har ingen planer om fred. Planen er fordrivelse. Men de forsøker å sette FN ut av spill med denne taktikken. De ødelegger folkeretten og er derfor en trussel mot alle folkeretten skal beskytte.
Hvorfor er krig på dagsorden? Jo fordi USA undergraver folkeretten. Folk har en reell frykt for en storkrig og det har USA posisjonert seg for i årevis, og der har Israel vært en brekkstang. Det er i seneste laget, men nå må alle lands ledere og politikere reagere! Dessverre skjer det motsatte i praksis, så det er bare en brei mobilisering av sivilsamfunnet som står mellom oss og barbariet.
Intervju ved Dagbjørn Skipnes.
En artikkel fra Revolusjon nr. 68, våren 2026.
