Kina og Israel samarbeider om halvledere og kunstig intelligens. Illustrasjonsfoto: BoliviaInteligente på Unsplash
Kina sitt forhold til staten Israel har kjølnet som følge av folkemordet i Gaza og angrepet på Iran, men samhandelen og «det innovative partnerskapet» består.
Så seint som på München-konferansen i vinter sa utenriksminister Wang Yi at Kina fremdeles er villig til å samarbeide med Israel og styrke forbindelsene.
«Siden etableringen av diplomatiske forbindelser mellom Kina og Israel for mer enn 30 år siden, har bilaterale forbindelser gjort betydelige fremskritt, med pragmatisk samarbeid som stadig utvikles på ulike felt. Kina ser alltid på utviklingen av forholdet til Israel fra et langsiktig perspektiv og er klar til å samarbeide med Israel for å presse frem utviklingen av det innovative omfattende partnerskapet mellom Kina og Israel», sa Wang.
Uttalelsen falt da han kommenterte møtet med sin israelske motpart, Gideon Saar.
Tett teknologisk samarbeid
Partnerskapsavtalen fra 2017 satte ytterligere fart i kinesiske investeringer i israelske teknologiselskaper. Sioniststaten og Kina har hatt tett samarbeid om alt fra produksjon av halvledere til jordbruksteknologi.
USA misliker teknologioverføringa
Dette liker USA dårlig. Washington har over tid pressa Tel Aviv til å begrense teknologioverføring til Kina på følsomme områder som halvledere, kunstig intelligens og militærteknologi. Ikke desto mindre var handelsvolumet mellom de to statene på hele 16,3 milliarder dollar i 2024, en betydelig økning fra året før.
Kinesisk «balansegang»
I tida etter 7. oktober 2023, og enda mer etter det israelsk-amerikanske overfallet på Iran i sommer, har forholdet blitt dårligere. Kina har tatt mer og mer åpent stilling for palestinerne og har fordømt angrepet på sin SCO-samarbeidspartner Iran. Dette har mindre å gjøre med prinsipper og «solidaritet» enn med kinesisk egeninteresse av å sikre energiforsyninger. Beijing får om lag 13 prosent av sin råolje fra Iran.
Samtidig forsøker Kina å «balansere» sine imperialistiske interesser og posisjonere seg som en mekler i Midtøsten. De «pragmatiske» handelsforbindelsene med Israel er del av rivaliseringa med USA om innflytelse i hele regionen.
Ingen skilsmisse på trappene
«Israel har fredelige og fruktbare forbindelser med Kina som mål», sa Assaf Orion, direktør ved Diane and Guilford Glazer Israel-China Policy Centre ved det Tel Aviv-baserte Instituttet for nasjonale sikkerhetsstudier (INSS), ifølge South China Morning Post, juni 2024.
«Samtidig styres disse relasjonene etter nasjonale sikkerhetsvurderinger, slik Kina gjør selv», sa han, og la til at Israels nasjonale sikkerhet innbefattet «å ta hensyn til amerikanske bekymringer». Hvetebrødsdagene er utvilsomt forbi, mener Orion. «Men det betyr ikke skilsmisse», la han til.
Ingen bør ha illusjoner om at den kinesiske imperialismen lar seg lede av «solidariske» eller moralsk høyverdige prinsipper i sin utenrikspolitikk.
