EU «tjuvlåner» milliarder fra midlene til den russiske sentralbanken. Kan verdipapirer Oljefondet har deponert i Belgia stå for tur?
Unionstraktaten krever enstemmighet i utenrikspolitiske og fellesøkonomiske spørsmål. Men EU-kommisjonen benytter seg av en «nødbestemmelse» i Traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte (TFEU) til å legitimere brudd på internasjonal lov og overkjøre motvillige medlemsland.
Bestemmelsen (TFEU art. 122) åpner for hastetiltak ved økonomiske kriser. Den er tatt i bruk for å legitimere Unionens tjueri av 210 milliarder euro som tilhører den russiske sentralbanken. EU mangler penger å fylle på korrupsjonshullet Ukraina, og tyr derfor til regelrett pantebeslag av russiske midler for å slippe å gå ut på lånemarkedet. Dette er en klar krenkelse av statsimmuniteten i folkeretten, enten man snakker om immobilisering (frysing) eller direkte beslag (konfiskering).
Verdipapirene befinner seg i stor grad hos det sentrale verdipapirregisteret (CSD) Euroclear i Belgia. Euroclear og lignende registre brukes til oppbevaring (safekeeping) og oppgjør av verdipapirer som skifter hender.
Belgia og Ungarn protesterer, men de kan bli overkjørt av et kvalifisert flertall i Rådet. Belgia frykter med rette juridiske og økonomiske følger når den russiske sentralbanken går til søksmål mot dette ulovlige beslaget av statsmidler. Ved å benytte seg av krisebestemmelsen, feier Kommisjonen både vetoretten og EU-parlamentet til side. For å omgjøre vedtaket, kreves det derimot enstemmighet.
Oljefondet og Euroclear
Investeringsfondet til Norges Bank (NBIM, bedre kjent som Oljefondet) bruker et nettverk av depotbanker og sentrale verdipapirregistre for å håndtere sine mange tusen investeringer. En av dem er Euroclear, som har spesialisert seg på dette området. Hvor mange milliarder NBIM til enhver tid deponerer hos Euroclear, er uvisst. NBIM oppgir ikke i sine offentlige rapporter hvor og i hvilke finansielle oppbevaringsinstitusjoner verdipapirer befinner seg. Men det er svært sannsynlig at fondets store eierandeler i europeiske selskaper og rentepapirer «er innom» Euroclear for kortere eller lengre tid.
I et tenkt tilfelle, som kan være mindre fjernt enn vi forestiller oss, kan EU-kommisjonen finne på å fryse midler Oljefondet har stående inne hos Euroclear og stille dem som «sikkerhet» for andre formål Unionen hevder er «eksepsjonelle krisetiltak». Dette er det nå skapt presedens for gjennom bruken av artikkel 122.
Et flertall på Stortinget av Ap, Sp og Frp har satt foten ned for et forslag fra Venstre (hvem ellers) om å stille Oljefondet som garantist for låneopptak til Ukraina. Det er altså ennå noen aktive hjerneceller på Stortinget. Alle uten kognitive vansker forstår at et slikt kausjonsbeløp aldri vil bli tilbakebetalt.
Venstre repeterer forslag som sirkulerer hos partiets mentorer i Brussel, der trykket på Norge for å vise enda mer i «solidaritet» (les: krigsbevilgninger) øker støtt. Når Stortinget har sagt nei, kan brushoder i Brussel la seg friste til å bruke samme metode overfor Oljefondets og Norges Bank plasseringer hos Euroclear som de nå har anvendt mot den russiske sentralbanken.
Om ikke annet, så vil slike grep gi den norske EU-motstanden et ytterligere løft.
Oppdatering 20. desember
Von der Leyen og hennes allierte fikk ikke gjennomslag for å bruke fryste russiske midler, hovedsakelig plassert i Belgia. Tsjekkia, Slovakia og Ungarn sa nei. Isteden endte EU-lederne opp med å tilby Ukraina et rentefritt lån på 90 milliarder euro, eller 1100 milliarder kroner. Låneopptaket av fellesgjeld skjer på markedsvilkår. Bare i renteutgifter vil dette koste EU-landa 35 milliarder i året på ubestemt tid.
