Justisministrene i EU samla i Nicosia under det kypriotiske formannskapet, januar 2026. Foto: Den europeiske union
Med Kypros som leder for Ministerrådet dette halvåret, ser sioniststaten muligheter for å styrke sin innflytelse i EU ytterligere.
Det roterende formannskapet i EU er i mangt en symbolsk maktposisjon, men det gir enkeltland mulighet til å sette dagsorden på noen områder. Fra 1. januar 2026 overtok Kypros denne rolla etter Danmark.
Kypros som «modell» for Grønland
I en verden der folkeretten snus på hodet, er øystaten også kommet på kartet som en mulig «modell» NATO kan friste med for å tilfredsstille president Donald Trump i Grønland-spørsmålet. Foreløpig er det uklart om det er et slikt konsept NATO-generalsekretær Mark Rutte forsøker seg med, over hodet på Danmark og Grønland. Hvorvidt Trump – eller Danmark – i så fall lar seg avspise med det, er en helt annen sak.
Modellen består i at den gamle kolonimakta Storbritannia har beholdt suveren kontroll over to baseområder på Kypros, i tillegg til en radarstasjon på Olympus-fjellet som overvåker store deler av Midtøsten og Nord-Afrika.
Den felles politienheten i det britiske baseområdet i Episkopi. Foto: RR
Baseavtalen fulgte med da Republikken Kypros formelt ble oppretta i 1960 med Hellas, Tyrkia og Storbritannia som «garantimakter». Basene omfatter tre prosent av republikkens areal (98 km2) og er basert i Dhekelia i øst og Akrotiri i sørvest. Omkring 10 000 sivile kyprioter er bosatt innenfor disse territoriene, i tillegg til flere tusen britisk personell og deres familier. Baseområdene har sin egen politistyrke og følger lovbestemmelser som «så langt mulig» tilsvarer den kypriotiske republikkens lover.
Dobbeltmoral som kompass
Pliktfrasene om menneskerettigheter og folkerett har lenge stått i grell kontrast til Den europeiske unionens tette samarbeid med forbryterstaten Israel. Dette er et partnerskap som kan bli enda tettere, nå med Kypros som pådriver.
I sin programerklæring for formannskapsperioden har Kypros et styrket EU-nærvær og strategisk samarbeid med partnere i Middelhavsregionen som en sentral ambisjon. «Den europeiske union må være autonom» og en forutsigbar partner som er «fullt ut forpliktet til FN-pakten, internasjonal lov, inkludert internasjonal havrett», heter det blant annet.
«Dobbeltmoral er ikke EUs kompass», blir det freidig erklært.
Straks etter det åpne bruddet mellom USA, Canada og Europa på WEF-seansen i Davos i Sveits, demonstrerte Kypros’ president Nikos Christodoulides at dobbeltmoralen lever i beste velgående. Han avviste at forholdet mellom USA og EU er skadeskutt, og fortsetter ufortrødent å lefle for USA og Donald Trump.
Republikken Kypros, EU-landet som ligger tettest på Gaza, har fått invitasjon til å bli med i det såkalte «Fredsrådet» til Trump. Utenriksminister Constantinos Kombos stiller seg ikke avvisende til invitasjonen. Han er smigra over at Kypros med dette har fått «forhøyet sin internasjonale status», men ser seg nødt til å samordne responsen med Brussel og Washington. Her må Nicosia gå på stram line, ettersom både Frankrike og Spania har sagt nei til å delta.
Vil «styrke forholdet mellom EU og Israel»
Den kypriotiske dobbeltmoralen stopper ikke der. Republikken Kypros har lenge pleid tette bånd til staten Israel, og jobber intenst for å styrke dem ytterligere, delvis i spann med Hellas. Israel ser på sin side på Kypros som en kanal inn i EU.
Kypros har forkasta sin tidligere uavhengige kurs og motvilje mot militær opprustning. Landet deltar nå i militærsamarbeidet PESCO og får støtte fra EU til et opprustningsprogram, et program Norge bidrar til etter oppheving av eksportforbudet. Israel er blitt en betydelig våpenleverandør til øystaten, og nye kontrakter om kjøp av stridsvogner er til vurdering. Israel blir av president Nikos Christodoulides sett på som en partner som demmer opp for tyrkisk innflytelse. Tyrkia okkuperer fremdeles den nordlige tredjedelen av øystaten under navnet Den tyrkiske republikken Nord-Kypros.
Israel satser på å høste fordel av det kypriotiske EU-formannskapet
Israel satser på å dra fordel av det kypriotiske EU-formannskapet. Rett oppunder jul gjennomførte statslederne fra Hellas, Israel og Kypros sitt tiende trepartsmøte i Jerusalem, med Netanyahu som vertskap. At Netanyahu er en ettersøkt krigsforbryter var åpenbart helt irrelevant. Samarbeidet mellom dise tre aktørene har pågått over flere år. Rett etter toppmøtet undertegna de også en avtale om forsvarssamarbeid der felles militærøvelser til sjøs og i lufta inngår.
«Vi ønsker det kommende kypriotiske presidentskapet i Rådet for Den europeiske union velkommen som en mulighet til å styrke samarbeidet i det sørlige nabolaget, inkludert det østlige Middelhavet, samt å bidra til å styrke forholdet mellom EU og Israel og realisere deres potensiale som nøkkelpartnere», heter det i felleserklæringa, som også omfavner Abrahamsavtalene.
Sionistene skaffer seg et nytt brohode
Kypros har fra gammelt av vært i kikkerten for sionistene som del av et mulig stor-Israel. På kort sikt ser Israel på øya som et brohode i kampen mot Iran, palestinerne og andre folk i regionen. Britiske og amerikanske fly bruker rutinemessig Akrotiribasen til patruljering over Gaza, basen er også brukt til bombeangrep i blant annet Jemen.
Turiststrømmen fra Israel til Kypros har vært sterkt økende de siste åra. Israelere kjøper opp eiendom i stor skala, både i nord og i sør. 4000 eiendommer er kjøpt av israelere bare siden 2021. Her bosetter israelere seg i egne enklaver, særlig konsentrert rundt Larnaca og landets hovedflyplass.
Både gresk-kyprioter og tyrkisk-kyprioter bekymrer seg over denne settlervirksomheten der israelere tar seg mer og mer til rette. Også fordi oppkjøperne presser boligprisene opp og gjør dyrtida enda verre. Analytikere trekker paralleller til hvordan sionistene skaffa seg økonomisk kontroll over Haifa for mer enn hundre år siden.
Myndighetene i Nicosia ser ut til å lukke øynene for denne faren, og satser videre på alliansen med Israel basert på den felles aversjonen mot Tyrkia og «muslimer», hva enten det er tyrkisk-kyprioter eller palestinere.
Sioniststaten lar ikke sjansen gå fra seg til å stramme grepet om Kypros og skaffe seg enda mer innpass i EU-hovedkvarteret i Brussel.
