Folket i Ecuador sa fire ganger «nei» til fremmede baser, grunnlovsendringer og andre forsøk på å innføre et mer autoritært regime i landet.
Arbeiderne og folket i Ecuador har oppnådd en politisk seier av enorm betydning i folkeavstemninga 16. november. Det overveldende «nei»-resultatet på alle fire spørsmålene er en klar avvisning av (president) Daniel Noboa. Millionene av dollar brukt på propaganda og gaver, bruken av statlige institusjoner, den aggressive retorikken, løgnene og inngripen fra amerikanske tjenestemenn klarte ikke å framtvinge et «ja»-flertall.
Folkeavstemningen endte opp med å bli et negativt tillitsvotum. Folket protesterte ikke bare mot innholdet i de fire spørsmålene – noe som er svært betydningsfullt – men ga også uttrykk for avvisning av den generelle politikken til de som styrer landet.
Folket, ungdommen og kvinnene straffet Noboa ved valgurnene og sa til ham: Vi er ikke enige i momsøkningen; vi tror ikke på deg når du sier at du holder styr på kriminaliteten; vi tror ikke på deg når du sier at landet opplever et økonomisk oppsving. De sa at de IKKE aksepterer privatisering av statseide selskaper eller strategiske sektorer, og de aksepterer IKKE avskaffelsen av gratis universitetsutdanning. De forsvarte sosial trygghet, naturreservater og landets suverenitet.
Dette sa ecuadorianerne nei til
Dette var de fire hovedspørsmålene i folkeavstemninga.
- Tillate utenlandske militærbaser i Ecuador: Det ville i praksis betydd gjenåpning av tidligere amerikanske baser med «kamp mot narkotika» som påskudd.
- Ny grunnlov: Dette innebar å starte en prosess for å lage en ny grunnlov slik president Noboa ønsker. Grunnloven fra 2008 bygger på prinsippet om en balanse mellom mennesker, natur og økonomi. Det står i veien for banankongen Noboas prosjekt.
- Kutt i offentlig finansiering til politiske partier.
- Reduksjon av antall folkevalgte i nasjonalforsamlinga fra 151 til 73.
Faktaboksen er lagt til av redaksjonen for Revolusjon og er ikke del av artikkelen.
De uttrykte sin avvisning av intensjonene om å etablere et autoritært regime, målet om å eliminere rettigheter som er vunnet av arbeidere og folket, og planen om å innlemme territoriet som en del av den amerikanske imperialismens sikkerhetspolitikk.
Resultatene av folkeasvteminga viser at det er et skifte i det sosiale og politiske styrkeforholdet. Noboa kan ikke lenger påberope seg støtte fra et flertall i folket. I dag er opposisjonen mot regjeringa landets viktigste politiske kjennetegn. Verken Noboa eller de regjeringsvennlige medlemmene av nasjonalforsamlingen representerer folkeviljen.
Denne seieren vil også føre til en positiv endring i kampviljen til massene, som har innsett at de har evnen og styrken til å beseire en regjering som fremstilte seg som uovervinnelig og stolte på undertrykkelse for å trumfe sin vilje igjennom. Nye skarer av menn og kvinner fra folkets rekker vil føle seg oppmuntret til å konfrontere regjeringa på gata, noe som setter massebevegelsen i en kvalitativt bedre posisjon.
Vårt parti og dets krefter har spilt en viktig rolle i denne kampanjen. Men vi erkjenner at NEI-seieren er et resultat av handlingene til flere venstreorienterte og progressive politiske organisasjoner, folkelige sosiale bevegelser av ulike slag, og menn og kvinner som deltok i kampanjen. Til tross for dette nederlaget vil regjeringa fortsette å forsøke å implementere sin anti-folkelige politikk. Vår kamp må fortsette. Vi må ikke senke garden.
Fra En Marcha 2163, november 2025
En Marcha er sentralorgan for Ecuadors marxist-leninistiske kommunistiske parti (PCMLE), medlem av Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (CIPOML).
