Det fredelige Norden er historie. Med Finland og Sverige i NATO er hele Norden i lomma på USA. NATO har åpna en ny 1300 kilometer lang front direkte mot Russland. Amerikanske fly gjennomfører regelmessige tokt i det som er blitt NATOs nye luftrom. Østersjøen er omdanna til et NATO-hav. Også Sverige blir et oppmarsjområde for krig, noe svenske medier helt åpent innrømmer.
Siden januar har finsk fagbevegelse gjennomført streiker mot politiske, faglige og økonomiske angrep fra den ekstreme høyreregjeringa. Streikene omfatter alt fra barnehager og butikker til fabrikker og havner. Kampen retter seg blant annet mot innskrenkning av streikeretten, innføring av karensdager, svekka oppsigelsesvern og en hele serie angrep på arbeiderklassens tilkjempa rettigheter.
Det moralske og kulturelle forfallet i dei høgaste statsorgana er eit av dei klåraste uttrykka for den rotnande norske kapitalismen.
Etter at kolonimaktene på starten av 1900-tallet hadde lagt under seg omtrent alt av landområder og ressurser, kunne en omfordeling bare skje gjennom krig mellom stormaktene. Slik startet imperialismens tidsalder og samtidig verdenskrigenes tidsalder.
For NATO er territorielle grenser «hellige» i Ukraina, men ikke i Kaukasus.
Kritikk av utenriks- og sikkerhetspolitikken kan snart stemples som uttrykk for påvirkning fra fremmede lands etterretning og desinformasjonskampanjer.
Teknisk beregningsutvalg (TBU), opprinnelig Aukrust-utvalget, er et statlig oppnevnt tippelag som hvert år før hovedforhandlingene antyder hvor store lønnstillegg konkurranseevnen til eksportindustrien «tåler».
Markedet kan ikke redde oss. Vi vil ikke «naturlig» finne en markedsløsning på klimakrisen, verken i energisektoren eller andre steder, skriver kommunistene i American Party of Labor.
Zelenskij står sannsynligvis i veien for de imperialistiske hovedrolleinnehaverne i Ukraina, spesielt dersom fredsforhandlinger er i sikte.
President Macron pusser feltstøvlene og «lufter» ideen om direkte intervensjon i Ukraina. Det ville i så fall bety full krig i Europa.
Vi blir fortalt at en aldrende befolkning tapper pensjonssystemet. Derfor må pensjonsalderen skrus opp langt forbi dagens 67 år, sier de.
Men pensjon er allerede oppspart og utsatt lønn. Og hvorfor brukes ikke Statens to enorme pensjonsfond til det navnet tilsier at de skal brukes til?
Side 1 av 3