Helt fram til undergangen for staten DDR førte kamerater i den illegale "Seksjon DDR av KPD" (Kommunistische Partei Deutschlands) kamp for å styrte det revisjonistiske regimet og for gjenoppretting av sosialismen.
Samtidig vendte de seg skarpt imot den vesttyske monopolkapitalens Anschluss i 1990. Denne kampen var ikke forgjeves, sjøl om den ikke ga seier. Den har gitt umåtelige erfaringer og grunnlag for ny bevissthet om hvordan det sosialistiske overgangssamfunnet kan degenerere og vende tilbake til kapitalisme.
Herbert Polifka var et av KPD-medlemmene i DDR som aldri ga opp kampen for sosialismen i Honeckers "Arbeider- og bondestat", trass i permanent overvåking, razziaer og fengselsdommer. I avisa Roter Morgen har han berettet om hvilke konsekvenser den politiske aktiviteten fikk for ham og andre kommunistiske aktivister i DDR og for familiene deres. Stasi-mappa til Polifka viste seg å være på ti tusen sider!
Allerede som 17-åring, i 1968, kom Herbert i Stasis søkelys som "operativ prioritet" fordi han på en feriekoloni ga uttrykk for skepsis til Warszawapaktens innmarsj i "broderstaten" CSSR og hørte åpenlyst på sendingene fra radio Tirana. Absolutt all tenkbar informasjon ble samlet, som det siden har vist seg, helt ned til 6. klasse. Hobbyer, fritidssysler, legejournaler, familie og omgangskrets - alt var av interesse for overvåkerne. Postkontroll ble sjølsagt iverksatt, og det varte ikke lenge før den første "konspirative" husundersøkelsen fant sted. I motsetning til de "offisielle" razziaene som kom seinere var denne type ransakinger nøye planlagt, slik at alt skulle se urørt ut når jobben var gjort. Det ble tatt bilder av bøker, brev osv. og hele leilighetens innhold ble nøye registrert. Mengden av informasjon vokste etter flere husinnbrudd slik at materialet måtte overføres til mikrofilm. Hjemmelen for denne aktiviteten var typisk nok for falskheten i DDR - gitt i en rød ministerordre som naturligvis ikke eksisterte, ettersom den var klart i strid med det offentlige lovverket i DDR.
Fullstendig avlyttingsutstyr ble installert i leiligheten fra midt på 70-tallet. Også mikrokameraer og annet utstyr ble tatt i bruk. Polifkas kone fikk seg forelagt trusselen om at deres felles barn på 3 år kunne bli bortadoptert med tvang, da familien ikke kunne sies å borge for en oppdragelse i "DDR-sosialismens ånd"