Et vanligvis sikkert tegn på at krisa er underveis i den kapitalistiske økonomien, er fall i investeringer og kapasitetsutnyttelsen i industrien. Mens industriinvesteringene doblet seg i perioden 199398, har tendensen vært skarpt nedadgående siden 1998.
Særlig skarpt har fallet vært i olje- og gassektoren i 1999
og 2000, noe som allerede har fått store ringvirkninger for leverandørindustrien
og arbeidsplassene i f.eks. Aker og Kværner. En rekke nye kontrakter
på skipsbygging ble inngått umiddelbart før årsskiftet,
og vil bidra til å utsette nedgangen, før situasjonen deretter
sansynligvis blir enda verre. Hastverket før nyttår skyldes
at subsidiene til skipsbyggingsindustrien blir fjernet fra 2001.
Kapasitetsutnyttelsen i industrien har ei tid vært relativt høy, men denne viser nå et fall (-3%) ned mot 80 prosent. Grunnen er økt konkurranse og synkende etterspørsel, særlig på hjemmemarkedet. Det marxister kaller for overproduksjon.
Et annet tegn på at de gylne tider er i ferd med å få irr på seg, er at gjelda til folk øker mye fortere enn inntekten. Hovedårsaken til dette er trolig dyre lån til bolig. Her ligger en ny kilde til en skikkelig økonomisk smell, ettersom lånene er &laqno;garantert» i boliger som er pantsatt til sinnsykt oppskrudde priser. En &laqno;boligverdi» på 1,5 millioner kan fort bli halvert.
Tallet på inkassosaker i Norge øker i rekordfart. Sjøl om inkassobyråene hevder at det ikke er manglende betalingsevne, men bare manglende betalingsvilje(!) som ligger bak, er symptomene ikke til å ta feil av. Realiteten er at tilgangen på ledig lånekapital ser ut til å være stor, noe som igjen henger sammen med fall i investeringsraten og børsverdier (finanskapitalistene setter flere penger i banken istedenfor å investere dem). Kredittkortenes tid gjør det mulig for folk å forskyve sine økonomiske problemer i tid. En stund
Flere borgerlige økonomer hevder at den store krisa fortsatt vil la vente på seg. Men de sier samtidig at når krakket kommer, blir det verre enn da børsbobla sprakk i 1987. Nerverykningene på Nasdaq-børsen har ført til et kursfall på 60 prosent i løpet av ett år. Japans statsfinanser er på randen av kollaps, meldte finansminister Kiichi Miyazawa i mars. Når vi legger til euroens vakling og kapitalflukten fra Europa til USA, som igjen gjør at USA kan lånefinansiere enda større budsjettunderskudd, er det lett å se at mye og stor uro er i vente for hele verdensøkonomien.
Ved årsskiftet meldte Dagens Industri at børsverdier for 1 000 milliarder dollar (9 000 000 000 000 kroner) forsvant ut av de europeiske teleselskapene i år 2000. Det var før aksjeraset i svenske Ericsson, som i mars 2001 la fram nye krisetall og varslet masseoppsigelser. Når dette skrives venter markedet nervøst på resultatmeldingene fra finske Nokia og tyske Siemens...