FN fordømte, Norge tidde
Da Indonesia i desember 1975 okkuperte den tidligere portugisiske kolonien Øst-Timor, slo FNs sikkerhetsråd straks fast at okkupasjonen var ulovlig og krevde full tilbaketrekning.
Okkupasjonen har kostet en tredel av Øst-Timors opprinnelige befolkning livet, nærmere 200.000 mennesker.
FNs hovedforsamling har år etter år fordømt okkupasjonen, mens Indonesia har avvist alle krav om tilbaketrekning. Helt fram til 1991 avsto Norge fra å stemme for resolusjonen som fordømmer Indonesia, noe som gjør situasjonen enda mer pinlig for regjeringa Brundtland.
"Beskytte investeringer"
I 1994 ble det kjent at Gros daværende industriminister Finn Kristensen hadde undertegnet en avtale for gjensidig fremme og beskyttelse av investeringer under et besøk i Indonesia i november 1991. Den ble for øvrig inngått snaut to uker etter at indonesiske regjeringssoldater massakrerte flere hundre sivile på en kirkegård i Øst-Timors hovedstad Dili.
Avtalen omfatter "republikken Indonesias territorium, slik det er definert i indonesisk lov", og var en indirekte anerkjennelse av Indonesias okkupasjon. Det ble samtidig avslørt at siste bisetning var "falt ut" i den norske oversettelsen.
Samme år, i 1991, fikk kartoppmålingsfirmaet Blom 66 millioner kroner i støtte fra UD og NORAD til et prosjekt som innebar kartlegging av Øst-Timor for okkupasjonsmakta Indonesia.
Ros til Nobel-komiteen
Denne gangen ser det ut til at komitemedlemmene ikke har latt seg diktere av den politiske eliten. Leder av Nobel-komiteen, Francis Sejersted, understreket at pristildelingen er "politisk" i den mening at den innebærer en klar kritikk av den politikk som Indonesia fører overfor Øst-Timor. Tildelingen er også en kritikk av de land som støtter Indonesia i dette spørsmålet, sa han. Det vil i praksis også si det hykleriske, imperialistiske Norge.