Forslaget er for tiden ute til høring. Essensen er at streikerog arbeidskamp må godkjennes av ledelsen i hovedsammenslutningenei fagbevegelsen. Det betyr i praksis at streikeretten og organisasjonsfrihetenfor de fagorganiserte oppheves.
Det var i november 1993 at daværende Kommunal- og arbeidsministerGunnar Berge henvendte seg til arbeidsrettsrådet og ba om en gjennomgangav arbeidstvistloven. Dagens arbeidstvistlov er i utgangspunktet en lovsom begrenser streikeretten og de faglige rettighetene generelt, og harvært brukt for å kriminalisere en rekke tidligere konflikter.
Gjennom den såkalte fredsplikten begrenser lov- og avtaleverk fagbevegelsensrett til å streike og føre kamp på andre måter.Arbeidskjøperne har i tariffperioden styringsretten på sinside, mens arbeiderne har ingen lovlige kampmidler. Til tross for dettegår stadig foreninger, klubber og arbeidere ut i streik og tar utradisjonellekampmetoder i bruk.
Disse arbeiderne blir møtt med trusler om arbeidsrett, skyhøyeerstatningskrav, oppsigelser og andre represalier. Eksempel på detteer da bussjåførerne i Trondheim Trafikkselskap streika motat kommunen meldte det kommunale aksjeselskapet inn i NHO og arbeiderneskulle gå ned flere tusen i lønn.
Den kommunale arbeidskjøperen hadde full juridisk rett tilå gjennomføre lønnsnedslag, mens arbeiderne som svartepå dette med streik blei dømt til millionerstatning til enfra før av grisk arbeidsgiver.
Det er denne lovgivninga som regjeringa nå vil skjerpe inn ytterligere.Arbeidstvistloven og Hovedavtalen, sammen med den stadige bruken av tvungenlønnsnemnd, gjør Norge til et land med svært begrensetstreikerett, så begrenset at det er grunn til å reise spørsmålved det borgerlige demokratiet. Oljearbeiderne i OFS har da også gåtttil internasjonale domstoler for å prøve bruken av tvungenlønnsnemnd.
Hvorfor kommer endringene?
Bakgrunnen for regjeringas og borgerskapets ønsker om åendre loven og ytterligere begrense streikeretten ligger i det såkalteSysselsettingsutvalgets innstilling fra 1992. Noen av dette utvalgetskjepphester er å holde lønningene nede for å sikre konkurranseevnentil norske bedrifter eller som vi kommunister ser det: å sikreog øke profitten til griske norske og internasjonale kapitalister.Utvalget pekte også på betydningen av ansvarlighet fra organisasjoneneog da fra hovedsammenslutningene i lønnsoppgjøret. Her erdet snakk om ansvarlighet ovenfor regjeringa, NHO og kapitalen, og ikkeoverfor medlemmene i fagbevegelsen. Det er i dette lys en må se snakkom det såkalte &laqno;solidaritetsalternativet», et begrep somklart betyr solidaritet med kapitalistene, de rike, finansdepartementetm.fl. og et begrep som er med på å undergrave og å kasteskitt på arbeiderklassens solidaritetsfølelse.
For å hindre arbeiderklassens kamp og solidaritet, ønskerregjeringa mer makt til hovedsammenslutningene. De er lettere å kontrollereog er allerede bundet opp i det borgerlige maktapparatet. Det i motsetningtil arbeidernes klubber, fagforeninger og enkelte forbund både innaforog utafor LO. Disse har sosialdemokratene i større grad mistet jerngrepetover og derfor kommer det ytterligere begrensninger i streikeretten og ikkeminst organisasjonsfriheten.
De konkrete forslaga
Det er flere konkrete forslag arbeidsrettsrådet kommer med tilforslag til ny arbeidstvistlov.
De største endringene ligger i kravene til hovedorganisasjoneneog til deres vedtekter.
Det skal være hovedorganisasjonene som skal være part i tariffavtalene,all makt og innflytelse skal sentraliseres fra foreninger og forbund tilen hovedorganisasjon. Og for å kunne defineres som en hovedorganisasjonskal følgende kriterier være til stede:
Dette er de mest alvorlige forslagene. De vil klart innskrenke organisasjonsfriheten,da det ikke er noen vits å ha et fagforbund eller ei forening utenforhandlingsrett til tariffavtaler.
Og forslaget vil i lovs form pålegge fagorganisasjonene hvordande ønsker å organisere seg og hva slags vedtekter organisasjoneneskal ha i forhold til det å bruke streikevåpenet.
Noen av de andre forslaga er som følger:
Hovedsammenslutningenes avtaler er ufravikelige. Det betyr at det i lovsform ikke kan inngås avtaler som avviker fra hovedsammenslutningenstariffavtale på gjeldende område.
Innen kommunal sektor skal det innføres samlede avstemninger overtariffavtaler. Dette reduserer drastisk innflytelsen til kvinneforbund somNorsk Helse- og Sosialforbund i YS og Fellesorganisasjonen i LO.
Det foreslås lovreguleringer av sympatiaksjoner. Retten til ågå til sympatiaksjoner til støtte for arbeidere som er i kampi form av blokader, transportboikott m.m. skal begrenses.
Det foreslås at retten til å innstille medlemmer til arbeidsrettenforbeholdes hovedsammenslutningene, som igjen forsterker arbeidsrettenshelt klare klassekarakter.
Konsekvensene av lovforslaget
Den første konsekvensen er at frittstående forbund blirtvunget inn i en hovedorganisasjon.
Dette gjelder bl.a. forbund som Luftfartens Funksjonærforening,Norsk Flygerforbund og Norsk Apotekteknikerforbund. Det er altså bådelavtlønna grupper og såkalte høytlønna grupperdette vil ramme.
Videre må YS og AF endre sine vedtekter slik at ledelsen i disseorganisasjonene får det avgjørende ordet ved arbeidskamp. Forbundenei disse sammenslutningene vil få begrensa eller ingen frihet i forholdtil i dag.
LO er i dag den eneste organisasjon som oppfyller kravet fra arbeidsrettsrådet,men også i LO vil lovforslaget få konsekvenser. For det førstevil LO-kongressen miste sin rett til sjøl å avgjøreorganisasjonens vedtekter da disse vil være bundet opp av lovverket.For det andre vil LO bli ytterligere sentralisert, medlemmene vil misteenda mere makt og innflytelse enn i dag. Fjorårets elektrikerstreikkunne ikke vært ført - da saker som etterutdanning osv. ikkekan forhandles om av de enkelte forbund, men bare av LO sentralt.
Korporativisme og borgerlig demokrati
Det går som nevnt klart fram av forslaget til ny lov at de fagligerettene, streikeretten og organisasjonsfriheten skal innskrenkes og reduseres.De faglige hovedorganisasjonene skal underlegges det borgerlige statsapparateti form av lover og vedtekter.
LO-ledelsen har lenge vært en del av det borgerlige maktapparatet.Gjennom politiske og organisatoriske vedtak og ved å ha ødelagtfagbevegelsens kampkraft internt. Ved hjelp av passivisering skal fagbevegelseninkorporeres som et redskap for den borgerlige statens økonomiskepolitikk og for arbeidskjøperne. Nå skal dette skje ogsåformelt gjennom at lovverket skal styre vedtekter og organiseringav fagbevegelsen.
Sosialfascisme?
Dette går klart i retning av en fascistisk statsmodell etter mønsterav Italia under Mussolini.
Statskorporativismen slik arbeidsrettsrådet legger opp til, bryterklart med det borgerlige demokratiet og setter en stopper for arbeiderklassenstilkjempa demokratiske rettigheter.
Arbeidsrettsrådets innstilling til ny arbeidstvistlov måstoppes og det kan bare gjøres gjennom en enhetsfront mellomfagorganiserte både i og utenom LO.
Det må også reises krav at LO-leder Yngve Hågensensom sitter i arbeidsrettsrådet må snu eller gå av. I 1934ble LOs formann Halvard Olsen sparket for å vært med pået lignende forslag.
Blir ikke arbeidsrettsrådets forslag til ny lov stoppet, børen vurdere om ikke den gamle tesen fra den Røde Faglige Internasjonalenom sosialfascismen fra 1930-tallet igjen er aktuell.
R., arbeiderkorrespondent
Ettertrykk sees gjerne bare du oppgir Revolusjon! som kilde