Fra protestene i Bourges 31. mars. Foto: © PCOFOpp mot en million franske arbeidere og studenter har tatt til gatene i protest mot de reaksjonære «arbeidslivsreformene» som er lagt fram av «sosialistregjeringa» til president Hollande.
Yanis Varoufakis, tidligere finansminister i den greske Syriza-regjeringen, har under stor mediedekning lansert en ny bevegelse for å gjøre EU demokratisk og til et instrument for innbyggerne i Unionen. Det europeiske venstrepartiet arbeider med en Plan B med samme formål. Problemet er at begge prosjektene er illusoriske og skal komme monopolenes kriseplagede EU til unnsetning.
Troen på muligheten av å forvandle EU fra en nyliberal imperialistisk blokk til noe progressivt, til et «sosialt Europa», led et alvorlig tilbakeslag da Syriza-regjeringens forsøk på å unnslippe sine slavebindende gjeldslenker kollapset og da den godtok EUs brutale nedskjæringsdiktat. Det greske folket fortsetter protestene mot EUs innstrammingspolitikk – nylig gjennom en dags generalstreik mot enda en reform for å kutte pensjoner.
Allereie før dato for folkerøystinga om «remain in» eller «leave» EU for Storbritannia sin del var fastsett, var kampen om røyndomen godt i gang. Statsminister Camerons forhandlingsresultat vert stort sett slakta av leave-sida og i det meste av britisk presse.
23. juni skal britene stemme over om Storbritannia skal bli i EU eller gå ut.
– Nei til EU ønsker britene velkommen ut av EU! En Brexit vil bli til stor inspirasjon for alle som kjemper mot EUs stadig tettere integrasjon.
For tredje gang sa danskene et dundrende nej til mer Union: Nei til Maastricht-traktaten i 1992, nei til euroen i 2000 og nei til å oppheve ett av de fire danske forbeholdene i 2015.
Høyt frammøte ga et nei-flertall på over 53 prosent da danskene gikk til urnene den 3. desember. De stemte nei til å fjerne forbeholdet mot overnasjonal styring av politi- og justissektoren.
Den 3. desember skal danskene stemme ja eller nei til å bevare det danske EU-forbeholdet på retts- og justisområdet.
Målet er Europas Forente stater, og skal de få Danmark med, må den barrieren som ligger i våre EU-forbehold fjernes.
Arbejderpartiet kommunisterne (APK).
I mer enn førti år har situasjonen på Kypros vært fastlåst. Nå har EU fått hastverk med å snekre en plan for en føderasjon hvor også Nord-Kypros blir integrert i EU. Øystaten er et avgjørende forhandlingskort når EU skal kjøpslå med Tyrkia om flyktningkrisa.
Hovedstaden Nicosia har vært delt i mer enn 40 år. CC BY-SA JRSRepublikken Kypros er med i EU, mens okkupasjonssonen i nord – Den tyrkiske republikken Nord-Kypros – er internasjonalt isolert. For Tyrkia er de diplomatiske og politiske omkostningene ved å ha 40 000 soldater stasjonert på øya, betydelige. For Ankara vil en løsning i form av et føderalt Kypros framfor alt bety at den største stabbesteinen som hindrer tyrkisk EU-medlemskap ryddes av veien, samtidig som man har fått delvis gjennomslag for taksim – deling av øya.
EU forventer til gjengjeld at Tyrkia stagger strømmen av flyktninger på vei til Europa.
Den finske regjeringa vil ty til tvangslover for å «bedre konkurranseevnen». Angrepene blir møtt med generalstreik fredag 18. september.
Etterhvert som tariffavtalene utløper, vil regjeringa innføre en serie drastiske angrep på lønnsforhold og arbeidsvilkår.
Truslene fra EU virket mot sin hensikt og fikk enda flere grekere enn ventet til å stemme nei ved folkeavstemninga søndag 5. juli. Hele 61 prosent svarte «Oxi» (nei) til diktatet fra Brussel.
Troikaen (EU, ESB og IMF) fikk det ikke som de ville. Det greske folket har vunnet et viktig slag, og den Syrizadominerte regjeringa har gjennom folkeavstemninga konsolidert og styrket sin forhandlingsposisjon i den grad at EU-lederne ikke kan ignorere det.
Kanskje var det ildguden og smeden fra gresk mytologi, Héphaistos, som smidde rustninger og oppildnet folket til å vinne stoltheten tilbake. I hvert fall skjelver herrene i Brussel for at hans romerske motstykke, Vulcan, skal få bakken under dem til å skjelve og drukne europrosjektet i lava og aske.
Side 4 av 11