Kathrine Kleveland er leder i Nei til EU. Foto: Kristin Brenna.– Striden rundt energimarkedspakken og ACER vekker enormt engasjement og sterke følelser i det norske folk som vi må tilbake til forrige EU-kamp i 1994 for å finne maken til, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.
Nei til EU advarer samtidig norske myndigheter mot alle forsøk på å utøve press mot Island for å hindre at et islandsk veto setter bom for energipakka i EØS.
Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19.11 2017.
EU vil styre norsk krafteksport.
Foto: Storfallet, Stor-Elvdal.
© Arne Hamarsland, NVE.«Nei til EU krever at Stortinget respekterer Grunnloven og behandler regjeringens forslag etter § 115 om suverenitetsavståelse, som forutsetter tre fjerdedels flertall for vedtak. Vi forventer at Stortingsrepresentantene følger sin egen overbevisning og sier nei til ACER.»
Regjeringen vil innføre EUs tredje energimarkedspakke i EØS og legge Norge under ACER via overvåkningsorganet ESA.
Energibyrået ACER har håndhevings- og vedtaksmyndighet som griper inn i nasjonal styring og kontroll. ACER skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres.
At monarkistregjeringa som er Franco-regimets arvtaker ikke er i stand til å gi et demokratisk svar på det katalanske nasjonale problemet, har blitt mer enn anskueliggjort av aggresjonshandlingene denne søndagen, sier de spanske marxist-leninistene i en uttalelse.
Folkeavstemningen i Katalonia ble gjennomført på tross av at regjeringa til statsminister Rajoy tok i bruk alle midler for å hindre den. Det er ikke bare valglokalene som har motstått politiets angrep: folk har inntatt gatene i en manifestasjon av katalanernes rett til å bestemme sin egen skjebne.
Olaf Gjedrem.
Foto: Nei til EU.Både tilhengere og motstandere er enige om at EØS-avtalen griper inn i norsk samfunnsliv på svært mange og stadig nye områder. Da er det forstemmende hvordan EØS-spørsmålet blir omgått og unngått foran hvert eneste Stortingsvalg.
EU tar sjumilssteg i retning av en Europahær med tilhørende kommandostruktur. Det som lenge har vært ønskedrømmer nedfelt i Lisboatraktaten, blir nå omsatt i praksis.
På overflaten foregår det hele i nær forståelse med NATO. Men smil og erklæringer kan ikke skjule de underliggende motsetningene.
– EØS-avtalen skulle respektere norsk suverenitet, og Norge skulle kunne avvise de reglene vi ikke ville ha. 25 år etter ser vi at Norge i flere saker har avgitt myndighet til EU og overvåkningsorganet ESA. Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.
25 år etter at EØS-avtalen ble signert 2. mai 1992 er vi midt inne i en EØS-debatt som er mer intens og mer grunnleggende enn noen gang siden avtalen ble godkjent av Stortinget i oktober samme år.
Etter 60 år er det lite ved EU som minner om den europeiske drøm.
25. mars er det 60 år siden Romatraktaten ble underskrevet av de seks landene Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland. Om tanken var fred og samarbeid, ser vi i dag et EU med mål om økt militarisering og som er preget av sterke indre motsetninger. At det har vært mest fred i Europa gjennom disse 60 årene, er på ingen måte EUs ære alene.
Grunnlovsreformen som EU og Renzi-regjeringa ønsket, ble møtt med et rungende NEI fra folket og ungdommen i Italia.
– Skredet som har begravd statsminister Renzi har en tydelig klassekarakter, sier Piattaforma Comunista (Kommunistisk plattform) i sin kommentar til folkeavstemninga den 4. desember.
NATO-toppmøtet i Warszawa var en ny stadfesting av den vestlige imperialismens «Drang nach Osten» og militæralliansens provokatoriske linje overfor Russland.
Tusk, Stoltenberg og Juncker signerer felleserklæringa som skal gi det strategiske partnerskapet «ny substans» i Warszawa 8. juli 2016. NATO-foto.Vedtaket om utplassering av fire NATO-brigader mot russiske grensestolper i Baltikum og Polen, der også Norge skal delta med et stridskompani, viser en tilsynelatende samstemt allianse med felles front mot øst. Men bak den ytre fasaden ulmer interessekonfliktene mellom USA på den ene sida og EU-kapteinene Tyskland og Frankrike på den andre.
Side 3 av 11