28. november markeres 25-årsdagen for det norske folkets andre nei til medlemskap i Den europeiske union (EU), tidligere EF (EEC). Nei-seieren viste hvordan folket kan seire over overmakta. De siste 25 åra har også vist hvordan kapitalmakta systematisk kan støtte seg på EØS-avtalen for å undergrave suvereniteten og våre demokratiske og faglige rettigheter. Artikkelen er fra mai 1994, da den store EU-striden spissa seg til for alvor.
Trump og Macron på Bastille-paraden i Paris 14. juli 2017. Foto: Wikimedia, public domain.
President Macron vil heller ha en målbevisst Europahær enn et «hjernedødt» NATO. Han byr opp president Donald Trump til dans med sitt ønske om massiv europeisk opprustning. Men tangoen kan ende i en paso doble i marsjtakt. Hvem skal Norge danse med da?
SYRIZA tapte det greske valget så det sang. Gjennom sine fire år ved roret klarte SYRIZA å miste all sin troverdighet ved å utføre EUs plan for å «kolonisere» Hellas. Partiet viste at det er et helt vanlig systemparti.
Ursula von der Leyen fra Tyskland får EUs viktigste verv. Det kalles et gjennombrudd for kvinnene, med kampanjer som «Europe is a Woman». Sannheten er at ingen rammes hardere av EU-politikken enn de arbeidende kvinnene i Europa. På bildet undertegner von der Leyen som forsvarsminister en erklæring om utvikling av en militær drone (SIDM) som nå brukes aktivt i bl.a. Libya og Afghanistan. Foto: Den europeiske union (2015).
Den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen er utpekt til ny sjef for EU-kommisjonen. Etter en lettere kaotisk maktkamp mellom EU-parlamentet og regjeringssjefene fra medlemslanda om hvem som har rett til å utnevne presidenten for den neste kommisjonen, besluttet Rådet å vrake EU-parlamentets såkalte spisskandidater. Stormaktene vil ha Europas Forente Stater og intet mindre.
EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.
Frankrike gjør ikke skam på sine opprørske og revolusjonære tradisjoner. Fenomenet «de gule vestene» sprer seg raskt til andre land. Makthaverne er redde, og det har de all grunn til.
De gule vestene inntar Paris' gater. CC BY KRIS AUS67
Den varsla økninga i drivstoffprisen fra nyttår var fyrstikken som fikk bensintanken til å eksplodere. Protestene vokser nå i styrke fra uke til uke.
Norge blir stadig mer involvert i Baltikum, både økonomisk og militært. Energiforsyning og «sivil» utbygging av militær infrastruktur inngår i Norges bidrag til militarisering av de baltiske statene. Det hele foregår i tett samspill med EU og NATO.
For EU handler grensekryssende infrastruktur om langt mer enn effektivisering av handel og varetransport. Det militære perspektivet får stadig mer framtredende plass, ikke minst i Baltikum og Øst-Europa.
Rail Baltica skal stå ferdig i 2030. Foto: Gintare saulyte CC BY-SA
Stortinget tar snart stilling til EUs fjerde jernbanepakke.
Togpassasjerer på Oslo S. Foto © NSB / Mads Kristiansen
Bevegelsen Aufstehen («Stå opp!») er nettopp lansert i Tyskland som et slags venstrepopulistisk alternativ. #aufstehen har et ullent budskap. Det er ikke mer ullenhet, men mer klarhet vi har bruk for, mener de tyske marxist-leninistene og avisa Arbeit Zukunft.
Dess mer det gamle sosialdemokratiet sliter og har blitt avslørt, dess ivrigere blir venstrereformistene etter å gjenopplive «den klassiske sosialdemokratiske tradisjonen». I Norge som i Tyskland.
Side 2 av 11