Kravet om at Norge må implementere Rasediskrimineringskonvensjonen i sin helhet, svekker ikke ytringsfriheten. Tvert om.
Norge har undertegnet FN-konvensjonen mot rasediskriminering (RDK) og inkorporert den som vedlegg til Likestillings- og diskrimineringsloven. Likevel nekter Norge å implementere konvensjonens viktige artikkel 4 om forbud mot rasistiske organisasjoner og finansiering av dem. Det er trist.
Blant progressive i Norge hersker det usikkerhet om det er verdt å sloss for fascistforbud. Noen frykter at begrensninger i ytringsfriheten myntet på fascister og rasister også kan bli misbrukt mot f.eks. anti-imperialister. Usikkerheten er forståelig. Vi har nylig sett eksempler fra europeiske land på at demonstrasjoner mot Israels folkemord er blitt oppløst av politiet under påskudd av at de er «antisemittiske». Dette er likevel ikke et holdbart argument mot å etterleve FN-konvensjonen, som vi skal vise her.
Det angrepene på palestinademonstrasjonene viser er først og fremst at i et borgerlig demokrati forholder statsmakten seg til lovverket bare i den utstrekning det tjener borgerskapet. Når de økonomiske og strategiske interessene til det europeiske borgerskapet innebærer at Israels folkemord ikke må kritiseres vil de fortsette å slå ned på demonstrasjonene. Progressive har konsekvent fjernet alt som kan oppfattes som antisemittisk, men så senkes bare terskelen for hva som er antisemittisk til å gjelde enhver kritikk av Israel.
Dette skjer på tross av at det eneste som er åpenbart rasistisk i denne sammenhengen er Israels behandling av palestinske borgere. Sionisme, den israelske statsideologien, er en form for rasisme. Det vedtok FNs hovedforsamling allerede i 1975 (resolusjon 3379).
Israels betydning for europeisk våpenindustri, leveransene av komponenter til datamaskiner og Israels betydning i forberedelsene til krig mot Iran og dominans over andre stater i Midt-Østen, trumfer alle moralske argumenter.
Kan så Rasediskrimineringskonvensjonen brukes for å ramme progressive?
Vi gjengir Artikkel 4 og punktene a og b i sin helhet.
Artikkel 4
Konvensjonspartene fordømmer all propaganda og alle organisasjoner som er bygd på idéer eller teorier om at én rase eller én gruppe av personer av én bestemt hudfarge eller én bestemt etnisk opprinnelse er andre overlegen, eller som søker å rettferdiggjøre eller fremme rasehat og diskriminering i enhver form, og de påtar seg å ta øyeblikkelige og positive forholdsregler med sikte på å utrydde all tilskyndelse til slik diskriminering eller handlinger som innebærer slik diskriminering. Med sikte på dette og under tilbørlig hensyntagen til de prinsipper som er kommet til uttrykk i Menneskerettighetserklæringen og de rettigheter som er uttrykkelig oppregnet i artikkel 5 i denne konvensjon, skal konvensjonspartene blant annet
a) erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister;
b) erklære ulovlig og forby organisasjoner og organisert og annen propagandavirksomhet som fremmer og tilskynder til rasediskriminering og erklære som straffbar handling deltakelse i slik virksomhet eller slike organisasjoner;*
Det er altså ingen tvil om hva og hvem konvensjonen rammer. Organisasjoner som DNM faller åpenbart inn under dette ved at de oppfordrer til og flere ganger har vært dømt for rasistisk vold og drap. Det er ingenting i dette som med saklige og juridiske argumenter kan brukes mot progressive.
Derimot kan det nok forekomme tvilstilfeller, som organisasjonen Med Israel for Fred (MIFF) som åpent støtter Israels folkemord på Gaza. I denne sammenhengen har CERD (komiteen som påser at konvensjonen etterleves) nylig uttalt om okkupasjonen at Israel som okkupasjonsmakt «has the duty to ensure that there is no racial discrimination, precarity and lack of prospect for self-determination, …».
Norge har undertegnet RDK. Legg merke til at konvensjonen ikke fremholder kravene i artikkel 4 som valgfrie maksimumstiltak. Dette er tiltak som konvensjonspartene «blant annet» skal iverksette. Legg også merke til at konvensjonen rammer den farligste formen for rasisme, nemlig den organiserte. Derfor kan den bli et nyttig verktøy mot fascistiske grupper.
At borgerskapet ikke forholder seg til ytringsfriheten når det ikke passer dem, er ikke noe argument for at venstresiden skal slutte å kjempe for ytringsfriheten. Tvert om bør vi kjempe for å styrke den både inne på og utenfor Stortinget.
Borgerskapet forbereder seg på å åpne slusene for fascistene som en del av klassekampen og forberedelsene til krig. Dét er det progressive sin oppgave å motarbeide og da er en lov mot rasistisk organisering et nyttig verktøy uansett i hvilken grad lovgivningen vil bli håndhevet, ja, selv om den ikke håndheves vil det være nyttig for å avsløre borgerlig dobbeltmoral. Derfor har Kommunistisk plattform lenge krevd at et forbud må innføres og at FN-konvensj́onen implementeres fullt ut.
