Lederartikkel, Revolusjon nr. 44 – 1/2014

«De imperialistiske kreftene forsøker å velte byrdene av hele krisa over på det arbeidende folkets skuldre. Til det trenger de fascismen.
De forsøker å løse markedsproblemene ved å slavebinde de svake folkene, ved å forsterke undertrykkelsen av koloniene og ved å dele opp verden på nytt ved hjelp av krig. Til det trenger de fascismen.»

Ordene stammer fra Georgi Dimitrovs berømte tale på Kominterns verdenskongress i 1935, altså noen få år før krigshelvetet brøt løs i Europa. Dessverre er ikke dette bare historie fra ei tid som er forbi. Fascistiske bevegelser vokser i hurtig tempo fram i det sørlige og østlige Europa, som en direkte følge av den brutale krisepolitikken og dens virkninger. Fordi kapitalen og imperialismen trenger dem for å avlede folkets fortvilelse og opprørstrang og styre den i retninger som tjener, ikke truer, herskerklassen og det kapitalistiske systemet. I Spania, Hellas og Ungarn styrker fascistiske og nazistiske partier sine posisjoner, både gjennom parlamentarisk representasjon, på gata og til dels innenfor de gamle etablerte høyrepartiene.

Også i Norden vokser de fascistiske miljøene og terroren de bringer med seg. Det ferskeste eksemplet fant sted den 8. mars, da nazister fra Svenskarnas parti gikk løs på unge demonstranter i Malmø med kniver. De var nettopp hjemvendt fra besøk fra sine meningsfeller i Ukraina, som nå har inntatt regjeringskontorene i Kiev.

I hele etterkrigsperioden har borgerskapets partier i Europa, fra sosialdemokratiet til det konservative og liberale høyre, tatt klart avstand fra åpent nazistiske og fascistiske partier. Det har vært en uskreven lov, som for eksempel resulterte i at Østerrike og det konservative Volkspartei ble støtt ut i kulden da de gikk inn i regjeringskoalisjon med Jörg Haiders høyreekstreme «Frihetsparti» i 2000.

Utviklinga i Ungarn, og enda tydeligere i Ukraina etter statskuppet der, forteller at vi har kommet til et tidsskille i Europa. Det kommer ikke et fnugg av protest fra liberale, liberalistiske eller konservative partier mot europeiske regjeringer som innbefatter fascistiske og jamvel nazistiske statsråder. Tvert imot.

«En god og representativ regjering vi kan samarbeide med» Utenriksminister Børge Brende

Utenriksminister Børge Brende (H) omfavner regjeringa i Ukraina, der en rekke statsråder kommer fra det «renoverte» nasjonalsosialistiske  Svoboda og Pravy Sektor (Høyre sektor). Denne koalisjonen av liberalister og fascister er «en god og representativ regjering vi kan samarbeide med», sier Brende. Ikke en gang det faktum at disse kreftene er jødehatere, ser ut til å spille noen rolle. Samme innstilling ser ut til å deles av ledelsen i Arbeiderpartiet mindre enn tre år etter Utøya-massakren, en terrorhandling som alle veit ble direkte utløst av fascistisk ideologi. Likevel har det når dette skrives ikke vært mulig å oppfatte antydning til fordømmelse hverken av regjeringa i Kiev eller av utenriksminister Brende fra partihovedkvarteret på Youngstorget. Det samme gjelder for øvrig SV-ledelsen, som har brukt all sin energi på ensidig fordømmelse av Russlands rolle i kampen med Vesten om innflytelse over Ukraina.

Vi forsvarer på ingen måte Putins Russland, som sjøl får stadig mer autoritære trekk av fascistisk (men dog ikke nazistisk) karakter, ei heller det imperialistiske Russlands militære maktoppvisning og de facto annektering av Krim. Samtidig viser fargelegginga av det europeiske kartet siden 1991 med all mulig tydelighet at det er USA, EU og Nato som flytter fram sine posisjoner i en hemningsløs ekspansjonisme der den endelige utgangen peker mot en ny europeisk storkrig.

I Norge har vi ei regjering og en «opposisjon» som godtar brudd på folkeretten hvis det er i samsvar med Natos ekspansive strategi, og som velger å mane bort den fascistiske trusselen såfremt fascistiske (eller jihadistiske) stormtropper ses på som nyttige for å virkeliggjøre Vestens imperialistiske ambisjoner. Det være seg i Syria eller i Ukraina.

Bare de europeiske folkene og arbeiderklassen kan snu denne farlige utviklinga, ved å intensivere kampen mot våre «egne» regjeringer og deres imperialistiske politikk som fremmer fascisme og krig.

Redaksjonen avsluttet 18. mars 2014
Neste nummer utkommer 15. oktober. Stoff-frist: 15. september 2014.

Jubileumsinnsamling

oktoberinnsamling

Kontonummer 9235 32 26489
Vipps til #114366

Takk for ditt håndslag i jubileumsåret!