Nei til EU mener tiden er overmoden for en debatt om alternativer til EØS-diktatet.

EØS-regler betyr at Fremskrittspartiets modell for overføring til barnefamilier sender milliarder av kroner ut av landet. På område etter område knuser EØS-avtalen partienes hjertesaker. Nei til EU mener tiden er overmoden for en debatt om alternativer til EØS-diktatet.

Ifølge EØS-reglene må all offentlig støtte til barnefamilier gis til alle EU- og EØS-borgere som arbeider i Norge, selv om familien bor i et annet land. Eneste krav er at vedkommende som bor i Norge er medlem av Folketrygden. Frp ønsker å samle all støtte til barnefamiliene, som kontantstøtte og barnehagesubsidier, i én barnetrygd. Ifølge Finansdepartementet vil den utgjøre minst 7500 kroner per barn i måneden. Det er mer enn en gjennomsnittlig månedslønn i mange EU-land. Resultatet kan bli at flere milliarder velferdskroner sendes rett ut av Norge og til andre EØS-land.

Det er mulig å søke EU-kommisjonen om unntak, men jusprofessor Hans Petter Graver påpeker overfor NRK 24. august at Kommisjonen fører en veldig streng praksis. Han viser til at den for eksempel avslo å gi unntak for kontantstøtten for noen år siden.

Når en av partiets hjertesaker så til de grader settes på spill, er det kanskje på tide at også Frp stiller spørsmålstegn ved EØS-avtalen? På område etter område har vi sett hvordan EØS-avtalen og den frie flyten av nye EU-regler har knust en rekke partiers hjertesaker:

• Senterpartiets distriktspolitikk: Hjemfallsdommen i juni var et angrep på det lokale, offentlige eierskapet til vannkraften. Regjeringen har måttet lansere en modifisert ordning, men det er opp til overvåkingsorganet ESA om den skal godkjennes.

• KrFs alkoholpolitikk: «Vinmonopolets enerett til import og engrossalg av vin og brennevin vil bli opprettholdt» het det i Stortingsproposisjonen da EØS-avtalen ble vedtatt i 1992. Men siden er importmonopolet opphevet, rusbrus har sluppet til i butikkene og forbudet mot alkoholreklame er utsatt. EF-domstolen har dessuten slått fast at det er fritt frem å handle alkohol på postordre fra andre EU-/EØS-land.

• SVs miljøpolitikk: Grunnavgiften for engangsemballasje gir mindre avfall ved å stimulere til returflasker og mindre transport ved å motvirke sentralisering i bryggerinæringen. ESA mener avgiften i praksis forskjellsbehandler importerte drikkevarer og derfor er ulovlig ut fra EØS-avtalen.

• Venstres personvernpolitikk: EUs datalagringsdirektiv pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. Til tross for uenigheter om prosessen i EU, ble direktivet vedtatt innen indre markedsområdet – og gjelder derfor også EØS. Reglene er et alvorlig inngrep i borgernes rett til privat kommunikasjon.

• Høyres næringspolitikk: Høyre fikk i samarbeidsregjeringen oppleve at EØS-avtalen påførte dem et tap i kampen for differensiert arbeidsgiveravgift.

• Arbeiderpartiets industrikraftkontrakter: Tross flere års intenst arbeid med å få på plass stortingsbestemte kraftkontrakter, har man ikke lykkes i å finne en løsning som sikrer lokalsamfunn og bedrifter over hele landet.

Nei til EU mener diskusjonen om samarbeidsformen mellom Norge og EU er overmoden for partipolitisk engasjement. Regjeringen har et ansvar for å tilrettelegge for en slik debatt gjennom en grundig offentlig utredning.

Uttalelse fra Nei til EU 24. august 2007

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML