Europarådets parlamentarikerforsamling vil på et møte den 23.-27. januar 2006 ta stilling til en resolusjon med tittelen «Behovet for internasjonal fordømmelse av forbrytelser begått av totalitære kommunistiske regimer». Forslaget er en innstilling fra Europarådets komité for politiske saker, og er utarbeidet av den svenske konservative politikeren Göran Lindblad fra Moderata samlingspartiet.*
Moderaterna er på EU-plan medlem av Det europeiske Folkeparti (68 medlemspartier, fra Danmark De konservative og Kristendemokratene), som er det største «europeiske parti» - med 11 regeringssjefer i EU-landene og 7 fra ikke-EU-land. Angela MERKEL (Tyskland), Silvio BERLUSCONI (Italia), Kostas KARAMANLIS (Hellas), Wolfgang SCHÜSSEL (Østerrike), Jean-Claude JUNCKER (Luxembourg) og Jan-Peter BALKENENDE (Nederland) tilhører dette partiet – samt EU-kommisjonens formann José M. DURÃO BARROSO.
Lindblad, en svensk tannlege, er i år 2006 ute i et større reaksjonært politisk ærend: intet mindre enn å fordømme sosialisme og kommunisme, å legge opp til forbud mot kommunistiske partier og organisasjoner, å kriminalisere marxismen.
At det nettopp er en svenske som har fått i oppdrag å få vedtatt en antikommunistisk resolusjon med et sånt innhold, er ikke tilfeldig. Ble det satt fram av f.eks. de danske Konservative, som under okkupasjonen som ledd i kollaboratørpolitikken med nazistene var med på å vedta den grunnlovsstridige kommunistloven, (som forbød det kommunistiske parti og kommunistisk virksomhet) ville prosjektet være for 'sårbart'.
Det er heller ikke noen tilfeldighet at det legges fram i det ganske så betydningsløse Europarådets ganske så ubetydelige parlamentariske forsamling. Dér er det mulighet for å få den vedtatt – og det viktige for den internasjonale sammensvergelsen av antimarxister og kommunistjegere er å sikre et «parlamentarisk vedtak» av en uttalelse med anbefalinger for nasjonal oppfølging, som revisjon av historiebøkene og meget annet fra dypet av den svarte reaksjon.
Den greske komponisten og motstandsmannen mot nazismen Mikis Theodorakis, har avslørt hele prosjektets reaksjonære karakter med bl.a. disse ord:
«Europarådet har besluttet å endre på historien. Å forvrenge den ved å sette likhetstegn mellom ofrene og aggressorene, mellom heltene og de kriminelle, mellom frigjørerne og erobrerne og mellom kommunistene og nazistene.
Europarådet mener at nazismens største fiender, dvs. kommunistene, er forbrytere på linje med nazistene! Og rådet er bekymret og protesterer over at der hitleristene er blitt fordømt av det internasjonale samfunn, så har noe tilsvarende ennå ikke skjedd med kommunistene.(?)
Med andre ord annonserer Europarådet en kommende forfølgelse av de europeiske kommunistene som ennå ikke har avsverget sin overbevisning, slik som det tidligere ble krevd av Gestapos bødler, som torturerte kommunister i leiren ved Makronisos.» Hele Theodorakis' uttalelse, i dansk oversettelse.
Men Göran Lindblad og den koalisjonen av reaksjonære som står bak hans resolusjon (som er et oppkok av det uvitenskabelige reaksjonære makkverket 'Kommunismens svartebok') legger ikke 'bare' opp til kommunistjakt – men til å kriminalisere marxismen som sådan, stemple marxismen som en kriminell ideologi.
I selve resolusjonsteksten heter det med utgangspunkt i en karakteristikk av 'kommunismens forbrytelser':
I det påfølgende 'Forklarende memorandum' forklarer Lindblad:
'Teorien om klassekamp', som hele arbeiderbevegelsen og alle de sosialistiske og kommunistiske partier verden over er blitt grunnlagt på, og 'teorien' om 'arbeiderklassens herredømme' ('proletariatets diktatur'), som de sosialistiske landa i historien har bygd på, stemples som kriminelle.
Det er marxismen – arbeiderklassens teori for overvinnelse av kapitalismen og forminga av et nytt og bedre samfunn, og grunnlaget for alle de rettigheter og framganger arbeiderklassen har tilkjempet seg gjennom historien – som skal gjøres til en forbrytelse.
«Hva meg angår, så er det ikke min fortjeneste å ha oppdaget klassenes eksistens i det moderne samfunn, og heller ikke kampen mellom dem», skrev Marx i et brev til Weidemeyer i 1852.Lindblad og den reaksjonære antikommunistiske falangen bak ham våger ikke direkte og uttalt å fordømme Karl Marx og marxismen. Det er imidlertid det egentlige siktemål: Marx skal slås ihjel enda en gang ? og begraves én gang for alle, nok en gang ved hjelp av politistaten.
Det stinker fascisme lang vei. Lindblads resolusjon er også en oppreisning av nazismen og en unnskyldning for dens forbrytelser.
Ikke bare hele arbeiderbevegelsen og dens organisasjoner, men alle progressive partier, krefter og enkeltpersoner må avvise, fordømme og stoppe dette reaksjonære, antimarxistiske og antikommunistiske framstøtet, som vil sende Europa tilbake til 30-tallet i forrige århundre.
Oversatt fra Netavisen www.kpnet.dk 10. januar 2006
* Norge har fem representanter og fem vararepresentanter i parlamentarikerforsamlinga. Per Kristian Foss fra Høyre er leder av den norske delegasjonen. Han sitter også i komiteen for politiske saker. Revolusjon – red.
Se: http://assembly.coe.int/Main.asp?link=/Members/Committees/P-en.html
BAKGRUNN
'Behovet for internasjonal fordømmelse av forbrytelser begått av totalitære kommunistiske regimer'
Uoffisiell dansk oversettelse.