Redaksjonen har mottatt dette innlegget fra Trond Ali Lindstad.

Dette er viktige punkter å ta med når en skal forstå krigen i Syria. La oss se på dem som startet krigen og har vært pådrivere for den. Og så – til krigens utfall.

USA har ønsket regime-endring i Syria, slik de drev det fram i Libya. «Å destabilisere den syriske regjeringen har lenge vært et sentralt motiv for USAs politikk.» (WikiLeaks) Utad var USA mot «islamske ekstremister», men innad så USA «den potensielle trusselen» mot det syriske regimet fra det voksende nærværet av «innreisende islamske ekstremister», som en «anledning» USA skulle gripe og fremme. (WikiLeaks)

USA var pådriver og vedlikeholdt krigen – og har fortsatt den rollen! Tonnevis av våpen, milliarder av dollar og militær deltakelse og rådgivning fra USA har vært til disposisjon for «opprørerne» i Syria – de fleste etter hvert ekstremister.

USA-ALLIANSEN med England, Frankrike og andre makter har støttet USA – også ut fra egne interesser; om selv å få større innflytelse når «det nye Midtøsten» skulle formes – etter president Assads fall. Tyrkia vil bli en regional stormakt, og demme opp for kurdisk selvstyre. Saudi-Arabia ønsker å fremme saudisk salafi-/wahabi-tenkning – også i Syria – med terror som tilhørende metode. Israel vil svekke og bryte ned Syria, som en viktig konfrontasjonsmakt mot den israelske staten.

Norge er med i alliansen! Norge ved statsminister Erna Solberg har definert konflikten i Syria slik: «På den ene siden står det syriske regimet, støttet av Russland, Iran og Hezbollah. På den andre siden står en rekke opposisjonsgrupper og militante opprørsstyrker støttet av blant annet USA, Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia.» (Redegjørelse for Stortinget 15.11.2016.) Norge er på sistnevnte side 

NORGE har bidratt politisk, med anerkjenning av den syriske opposisjonen. Norge har støttet «samlingen av opposisjonen under paraplyen til Nasjonalkoalisjonen» (tidligere statssekretær Torgeir Larsen).

Norge har bidratt militært, ved å sende soldater til opposisjonen. «Styrken på om lag 60 soldater vil bidra med trening, rådgivning og operativ støtte til lokale syriske grupper», ifølge Erna Solberg. Angivelig mot ISIL, men sammen med syriske opposisjonsgrupper, som kjemper mot Syrias regjering; i praksis som ledsagere for dem.

Norge har bidratt sosialt og «humanitært» – ved å bygge en «samfunnsstruktur» (Erna Solberg) på siden av Syrias regjering.

«HUMANITÆR» HJELP er gitt i samarbeid med «egnede partnere» (Erna Solberg) for å «bygge opp igjen lokalsamfunn i Syria». Betydelig støtte er gitt til «syriske lokalråd»; arbeidsgrupper under opposisjonens kontroll.

«Den norske støtten til syriske lokalråd kanaliseres ikke direkte, men gjennom Norsk Folkehjelp.» (Torgeir Larsen). «Innsatsen koordineres med den syriske Nasjonalkoalisjonen.» (Norsk Folkehjelp). Nasjonalkoalisjonen; fellesorganisasjon for opposisjonen.

«Regjeringen støtter et prosjekt hvor Norsk Folkehjelp sammen med lokale partnere skal styrke lokalt sivilt lederskap i frigjorte (sic) områder», ifølge Liv Tørres, daværende generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

«Frigjorte områder» var betegnelsen brukt av Norsk Folkehjelp – i forståelse med regjeringen? – om områder inntatt av opposisjonen, i krig med Syrias regjering.

Norwac, en mindre organisasjon, arbeider i Syria etter de samme prinsipper. Organisasjonen takker på sin hjemmeside regjeringen for «den generøse støtte» organisasjonen har fått for sitt arbeid, med en tilsvarende karakter.

Norwacs «nøkkelpartnere» i Syria har symboler i opposisjonens farger, anser døde militante i kamp med Syrias regjering som «martyrer» og støtter en USA /Nato- invasjon etter mønster fra Libya, ved en «no-fly-zone», for å velte det syriske styret.

Er dette eksempler på «upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet», slik statsminister Erna Solberg sa om regjeringens «humanitær» hjelp i sin orientering til Stortinget?

USA-ALLIANSEN RAKNER. USA har selv ikke tilstrekkelig kraft – eller hjemlig støtte – til å gå fullt inn i krigen, men er blitt satt på sidelinjen. Det svekker hele fronten.

Andre har tatt initiativet: De som av Erna Solberg ble definert som den «ene» siden (over), opp mot den «andre» –  med Norge; nå som faller.

Det er nederlag for den norske regjeringen! Den har sendt militære styrker for å underbygge USA-siden; om å velte Syrias styre. Og gitt millioner av dollar, for – slik Norsk Folkehjelp har beskrevet – å styrke lederskap i «frigjorte» områder. Det vil si «frigjort» – fra det syriske styret.

Regjeringen har erklært den opposisjonelle Nasjonalkoalisjonen som «den rettmessige representanten for det syriske folk» – og avviste Syrias sittende regjering.

Regjeringen må bite det i seg. En begynnelse er dette: Utenriksminister Børge Brende har nedstemt erkjent at al-Assad er Syrias president.

Oppsummert: Den norske regjeringen har promotert en krig som er i ferd med å tapes.

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML

Den 16. oktober er det hundre år siden Enver Hoxha (1908–1985) blei født. Han vil bli husket som leder av den nasjonale frigjøringskrigen, som arkitekten bak oppbygginga av det sosialistiske Albania og som en prinsippfast forsvarer av marxismen-leninismen.

Et lite folkehav på et par tusen mennesker stilte opp ved avdukinga av skulpturen «Knus nazismen» foran Østbanehallen i Oslo 1. mai.

Monumentet «Knus nazismen» er en hyllest til Asbjørn Sunde og sabotørene. Foto: © CC-BY Revolusjon/JRS«Knus nazismen» er en hyllest til Asbjørn Sunde og sabotørene. Foto: © CC-BY Revolusjon/JRSDet ble en mektig og verdig foreløpig avslutning på en årelang kamp for å hedre dem som ga det aller største bidraget i den militære motstanden mot nazismen i okkupasjonsåra.

Avdukinga av det symboltunge monumentet var også et stort øyeblikk for de gjenlevende medlemmene av «Osvald-gruppa» som var til stede som hedersgjester: Marie Malmo, Harry Sønsterud, Lars Bottols og Signe Raassum.

De heltemodige sabotørene har inntil helt nylig blitt fortidd og mistenkeliggjort av norske myndigheter. «Osvald» var dekknavnet som Spaniakjemperen, kommunisten og sabotørlederen Asbjørn Sunde brukte.

Tirsdag 4. oktober vedtok bedriftsforsamlingen å legge ned papirfabrikken Union Bruk i Skien. Vedtaket ble fattet med knappest mulig flertall og ble avgjort med lederens dobbeltstemme. Mediene og partiene vil ha det til at dermed er «spillereglene» fulgt og kampen avgjort. Men det er nå den begynner.

Konsernledelsens forsøk på å sette de to fabrikkene Union og Follum opp mot hverandre, lyktes. Arbeiderne i Skien ble dolket i ryggen av «en av sine egne», de ansattes representant fra Norske Skog-bedriften Follum Bruk på Hønefoss, som etter massivt press stemte for styrets nedleggingsforslag.

Stol på egne krefter

Verken den gamle eller nye regjeringa kan eller vil gjøre noe som helst. «Private bedrifter i Norge avgjør selv om de vil drive videre. Derfor kunne ikke Ap, om vi hadde sittet i regjering, ha forbudt Norske Skog å legge ned en lønnsom bedrift», sa Jens Stoltenberg til TA 26. august, uka før nedleggingsvedtaket. Og den påtroppende statsministeren la til: «Da måtte vi hatt statlig planøkonomi i Norge og det vil ikke Ap innføre».

Velbekomme til de som fortsatt innbiller seg at vi nå har fått ei «rød» regjering.
Til tross for svik må kampen for arbeidplassene føres videre. Det er nå kampen virkelig starter. Håpet om et vedtak for arbeidsplassene i bedriftsforsamlingen er nå ute, de kapitalistiske investorene Spetalen og Stordalen er ute. Valget er over og den rørende omsorgen for Union er blåst bort.

Rettslig etterspill

Det er allerede varslet et rettslig etterspill fra klubben sin side mot Norske Skog. Vi skal ikke her si at det er galt å prøve saken for rettsapparatet, for ingen forsøk og metoder i kampen for arbeidsplassene bør være uprøvd. Men tida må nå brukes til organisering, ikke til å vente håpefullt på rettsapparatets kvern – et rettsapparat som dessverre er til for å verne om kapitalens interesser og sikre klassesamarbeid på borgerskapets premisser.

Fellesforbundet og LO-toppen vil i praksis neppe gjøre noe for arbeiderne når regjeringa ikke kan stille opp. En kan i alle fall ikke la det stå på Fellesforbundet og LO sentralt hvordan kampen skal føres. Fagbyråkratiet vil heller prøve å føre kampen inn i den borgerlige jussens blindspor. Det betyr at det er egne krefter arbeiderne og klubben på Union har igjen. Bare den egne kampen kan tvinge LO-systemet på banen.

Forbered aksjoner og mulig okkupasjon

Unionarbeiderne må nå så raskt som mulig forberede å organisere aksjoner og ta i bruk nødvendige kampmidler for å vinne fram.
I en situasjon hvor Norske Skog verken vil drive en lønnsom fabrikk eller selge den, må arbeiderne vurdere å ta den, med andre ord okkupere sin egen arbeidsplass. Dette vil i så tilfelle kreve grundig organisering og en må være forberedt på å få demonstrert tydeligere hvem som er kamerater og hvem som er fiender. Samtidig må det organiseres solidaritetsaksjoner i hele fagbevegelsen, enten det er politiske streiker, sympatiaksjoner eller blokader. Her må både formelle og uformelle nettverk komme på banen.

Bryt med klassestatens lover

Det norske lov- og avtaleverket er lagt til rette for arbeidsgivernes styringsrett og kapitalens demokratiske rettigheter, arbeiderklassen er avspist med en formell ytringsfrihet, men ingen rettighet til å føre en kamp for fabrikken, for arbeidsplasser og egne klasseinteresser. Da måtte vi hatt sosialisme og planøkonomi, som Stoltenberg & Co. absolutt ikke vil ha. Både den gamle og den nye regjeringa vil, uansett vakre ord om «samfunnsansvar» og lignende, forsvare og verne det kapitalistiske systemets spilleregler.

Unionarbeidere: vær forberedt på at nødvendige kampmidler blir stemplet som ulovlige og tariffstridige. Også LO-toppen og Fellesforbundet vil vifte med pekefingeren og anbefale dere å gå rettens vei i stedet. Det vil være «ulovlig» for dere å okkupere deres egen arbeidsplass, en fabrikk som eierne verken vil drive eller selge. Det sier alt om et sjukt samfunnssystem. Og det viser hvor absurd det er å skulle bøye seg for den slags «lov og rett».

Kapitalistenes lovverk er lagd for at kapitalistene skal kunne gjøre hva de vil. For arbeidsfolk gjelder bare det som Rudolf Nilsen sa: Tvers igjennom lov til seier.
Kamerater, stå på! Med kampen kommer klassesolidariteten.

Resultatet av forhandlingene i mellomoppgjøret mellom LO og NHO ble et nytt tyggegummitillegg (en pakke tyggis er det eneste du får for kr 7,50 om dagen).

Ei krone - og rett til å forhandle den bort!Enda verre er det at forhandlingsresultatet innebærer et generalangrep på grunntanken bak kollektive avtaler og sentrale forhandlinger.

StreikeløpeseddelEtter at 19 000 arbeidere i byggfagene har vært i streik i fire døgn, er konflikten avblåst etter nytt meklingsforslag. 

Bygningarbeiderne har slått tilbake arbeidskjøpernes forsøk på sosial dumping; de har fått gjennomslag for økte minstelønnssatser og en justeringsordning der satsene heves et hakk fra 2011. Også akkordtariffene er forbedret. Tilsvarende gjelder for overtid, reisegodtgjørelse og verktøygodtgjørelse blant annet. Dette ville ikke ha vært mulig uten kampen som er blitt ført.

Les mer på sidene til Fellesforbundet

Last ned Riksmeklingsmannens møtebok

Nestleder i Oslo Bryggearbeideres Forening, Tommy Torgersen, talte for havnearbeiderne på Youngstorget 1. mai.

Torgersen konfronterte tausheten fra den sentrale LO-toppen: «LO har ved flere anledninger hevdet å støtte oss, men vi må se det. Et vedtak er ikke verdt papiret det er skrevet på lenger. Vi må se handling, vi må se støtte, vi må se LO. Nå!»

 

Che Guevara

Den revolusjonære internasjonalisten Ernesto 'Che' Guevara
ble myrdet av USAs agenter i Bolivia, den 9. oktober 1967 - for 40 år siden.

Han minnes i dag i Latin-Amerika og over hele verden.

De fagorganiserte hos Bekken & Strøm har ført en seig og tålmodig kamp. To måneder i streik har gitt resultater: Den 27. januar ble tariffavtale undertegnet.

Frykten for de varsla sympatiaksjonene fra bl.a. Transport fikk daglig leder og medier Sven Strøm til å snu i sin «prinsipielle motstand» mot tariffavtale. De 18 organiserte medlemmene i Handel og Kontor og Fellesforbundet kan dermed endelig innkassere seieren.

Den ukjente historien om kommunistenes innsats i en falsk «arbeiderstat»

I Tyskland har det aldri vært lett å være kommunist. I Vest-Tyskland ble kommunistpartiet KPD erklært ulovlig etter krigen. Hvordan var det i det «realsosialistiske» Øst-Tyskland? Og hva har skjedd etter at Tyskland ble gjenforent i den fullendte kapitalisme?

veiarbeider hakke29. februar 2012  Det er skuddår i år. Dermed jobber alle som ikke er på timebetaling eller akkord helt gratis for våre utbyttere i dag, den 29. februar.

I dag er det ikke nok at de «bare» rapper merverdien vi skaper, på denne dagen i februar tar de rubbel og bit – også lønna vår.

Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) kan mer enn å kaste ut asylsøkere.

Tomme minibanker – en trussel mot liv og helse? Foto: Revolusjon Han varsler at regjeringa griper inn med tvungen lønnsnemnd i finanskonflikten mandag. Det skjer på tross av forsikringer to dager tidligere fra ministeren om at det var opp til partene sjøl å ordne opp, og at regjeringa ville ligge unna.

Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) har åpenlyst spekulert i at en varsla lockout ville ende med tvungen lønnsnemnd. Og det var nettopp det som skjedde, sjøl om tomme minibanker knapt kan sies å være en alvorlig trussel mot liv og helse.

Skandalene rundt vikarbyråene og deres tyning av de ansatte vil ingen ende ta. Og virksomheten er slett ikke begrensa til privat eldreomsorg, den begynner å bli altomfattende.

Stadig flere offentlige virksomheter, kommuner og ikke minst skolene, baserer sin daglige drift på kjøp av tjenester fra såkalte bemanningsbyråer av Adecco-typen. Dels er dette ledd i det reaksjonære mantraet om New Public Management, dels skyldes det at offentlige virksomheter har så stramme budsjetter at de er redde for å ansette folk i faste stillinger med de arbeidsgiverforpliktelsene som automatisk følger med.

Tid for å reise mistillitsforslag mot en LO-ledelse som er ute av stand til å føre kamp for sine medlemmer?

Markering foran Oslo havn KF i juni 2015. © JRSMarkering foran Oslo havn KF i juni 2015.

Havnearbeiderkonlikten er i ferd med å gå over i historia som Norges lengste arbeidskonflikt, lengre enn kampen ved Folldal Gruber som varte fra 1929 til 1931.

Pressemelding fra Nei til EU
 
Kathrine Kleveland. Foto: Nei til EUKathrine Kleveland.
Foto: Nei til EU
Når Høyesterett gir EØS-avtalen forrang fremfor en ILO-konvensjon og norske lover og tariffavtaler, viser det at forutsetningene LO har satt for EØS-avtalen er brutt.

LO legger opp til et usedvanlig slapt mellomoppgjør i valgåret 2013. Og hva skjedde med jobb nr. 1?

Arbeid til alle – ikke lenger jobb nummer en? Arkivfoto.Arbeid til alle – ikke lenger jobb nummer en? Arkivfoto. Moderasjonsargumentet er lav prisvekst og lav rente, og at det er «umulig» å fronte offensive krav i lys av krisa på det europeiske eksportmarkedet. Det er ikke store kronetillegg som skal til for å sikre kjøpekrafta i tråd med LO sitt krav. Men NHO vil ha nulloppgjør, og det er brudd i forhandlingene når dette skrives. Mekling foregår i påska.

At overproduksjonskrisa har slått inn i tradisjonell norsk industri, spesielt innen treforedling, er et faktum. Midt under forhandlingene kom meldinga om at Södra Cell på Tofte vil legge ned 300 arbeidsplasser. Omtrent samtidig melder Norske Skog at en papirmaskin ved anlegget i Skogn vil bli stanset til sommeren.

Men ved siden av disse realitetene for noen eksportbransjer dreier det seg fra LO sin side om knebøyninger for Kong kapital og Kronprins Stoltenberg, som ikke skal plages av en problematisk fagbevegelse i et valgår. I en situasjon der industribedrifter stenges ned, er det mer enn merkelig at LO velger å feie det gamle og rettferdige kravet om arbeid til alle under teppet.

Om LO-medlemmene har tenkt å slå seg til ro med denne systemlojale realismen, gjenstår å se.

Støtt El & IT Forbundet Klubb Teleservice i kampen om  å beholde Opplysningen 1881/1882 som et selskap i Telenor.

1881/1882 er Telenors Opplysningstjeneste. Avtalen ovenfor eieren / staten er at Telenor har leveringsplikt på tjenesten. Opplysningen 1881 har halvert sine avdelinger gjennom en fireårsperiode, noe som har rammet små distriktskommuner med bortfall av sårt tiltrengte arbeidsplasser.

For vel 2 år siden ble hverdagen igjen usikker for de 650 gjenværende, da Opplysningen ble overført Telenor Venture til rigging for salg.
Hvilke selskap skal Telenor videreutvikle og satse på når et selskap som Opplysningen som kan vise til store overskudd ikke er bra nok, spør Rogaland Elektromontørforening.

Opplysningen er viktige hjørnestensbedrifter i distriktsnorge med et overvekt av kvinnearbeidsplasser.
Et utsalg betyr nye eiere og krav til større profitt. Reduksjon i pensjon og individuell lønnsfastsettelse vil føre til stor «turnower» og uforutsigbare inntekter. Dette kan/vil bety sentralisering av våre arbeidsplassene.

Støtt oppropet og støtt kampen om å bevare arbeidsplassene!