Tidsskriftet  «Revolusjon» har i sitt siste nummer (nr. 49 – 2/2016) ein artikkel om den peruanske gruppa Sendero Luminoso. På norsk kjent under namnet «Lysende Sti». Artikkelen frå Perus kommunistiske Parti avslører gruppa som ei kontrarevolusjonær kraft som fungerer som verktøy for imperialismen.

Eg vil tilrå å studere  artikkelen fordi den gjev eit godt innblikk i kva blindspor senderistane representerer og kva fatale konsekvensar det har fått for folket i Peru. Og ikkje minst fordi det er krefter i Norge som gjev støtte til  Sendero Luminoso.

Kva står Sendero Luminoso for?

Gruppa baserer sin ideologi på maoismen-gonzalos tenking, etter leiaren Abimael Guzmán (formann Gonzalo). Ein mann som omtalar seg som kommunismens fjerde sverd, etter Marx, Lenin og Mao. Med dette som ballast starta dei væpna kamp for å frigjere Peru frå kapitalismen tidleg på 1980 talet. Forholda i Peru var elendige og ein skulle tru at alt låg til rette for eit vellukka opprør. Men Sendero Luminoso hadde ikkje noko analyse av forholda i landet og fatale feil i vurderinga av den væpna kampen gjorde at senderistane blei meir og meir pressa. Det gjekk ikkje lenge før dei stod fram som ein rein terrorgruppe som utførte drap på fagforeiningsfolk, bondeleiarar og aktivistar som var mot deira kamp.

Aktiviteten til Sendero Luminoso fall saman utover 1990-talet. Sjølv hevdar dei at undertrykkinga frå statsapparatet var årsaka. Men ein vel så viktig grunn er nok den manglande folkelege støtta og den åleinegangen som har kjenneteikna deira aksjonar.

Sendero Luminoso har aldri godteke omgrepet venstreside og var ikkje villig til å samarbeide med andre. Likevel har statsmakta i Peru nytta høve til å slå ned all opposisjon og sosiale rørsler i ly av krigen mot Sendero Luminoso.

Den verdskjente forfattaren Santiago Roncaglio seier at Peru er «blitt et dypt konservativt, et håpløst konservativt land etter krigen mot senderistene». Og senderistane har med sine forstokka teoriar bidrege sterkt til at folket har eit anstrengt forhold til alt som kan kallast sosialistisk politikk og folkeleg organisering.

Sendero Luminoso har òg gjennom krigen vore aktive i kampen mot folkets eigne klasseorganisasjonar. Mord på leiarar i desse organisasjonane har vore eit verkemiddel for å tvinge fram støtte til senderistane.

Dei har òg gjort seg skuldige i å øydelegge bondesamfunn gjennom drap på innbyggarane og tvinge fram flukt frå landsbygda. Dette har igjen gjort det lettare for imperialismen å trenge inn i desse områda med sine gruvekonsesjonar.

Ei kontrarevolusjonær kraft

kister ofre for sendero lucanamarca69 bønder ble drept av Sendero Luminoso i Lucanamarca i 1983.Vi kan med rette seie at Sendero Luminoso er ei kontrarevolusjonær rørsle og ein reiskap for imperialismen. Dei har fjerna motstandarar gjennom attentat mot folk og oppløysing av organisasjonane til bønder og arbeidarar. Dimed har dei gjort folkeleg organisering vanskeleg og bana veien for imperialismen. Sendero Luminoso har gjennomført sabotasjehandlingar som var utan mål og meining frå eit militært synspunkt. Til dømes å øydelegge kommunale komitear for fattige, sprenging av helsestasjonar, bruer og kraftverk i små landsbyar. Ikkje minst å øydelegge avlingar, sabotere veibygging og å øydelegge fabrikkar i små bondesamfunn. Dette er ikkje noko anna enn rein terrorisme og har lite med revolusjonært arbeid å gjere.

Dei gjennomførte og massakre og bombeangrep på sivile i hovedstaden Lima både i 1996 og 1997.

I Peru er det dei siste åra reist krav om at dei ansvarlege for overgrepa mot folket må straffast. Desse krava går òg til Sendero Luminoso og dei fortenar vår støtte.

Sendero Luminoso er eit bindspor

Ein revolusjon kan aldri lukkast ved å tvinge bønder og arbeidarar til å delta. Revolusjonær handling må stamme frå det langvarige politiske arbeidet med moblisering, politisk organisering og skolering av folkemassane. Dette må skje under leiing av det kommunistiske partiet og med støtte frå arbeidarklassa og deira allierte, bøndene.

Som Lenin seier i «Marxisme og oppstand»:

«For å ha framgang må oppstanden ikke bygge på en sammensvergelse og ikke på et parti, men på den framskredne klasse. Det er det første punkt. Oppstanden må bygge på en revolusjonær folkereising. Det er det annet punkt.»

Vi må slå fast at Sendero Luminoso ikkje er eit kommunistisk parti. Dei har gjennom sin åleinegang i aksjonar klart å støte folk frå seg. Med dei konsekvensane det har fått for folket i Peru. Dette er fjernt frå marxismen-leninismen.

Sendero Luminoso og focoismen

Focoisme er nok eit ukjent begrep for dei fleste. Men ordet «foco» tyder kjerne, gnist eller fokus. Ideen bak teorien om focoismen er at eit parti eller gruppe skal vere startmotor for revolusjon og opprør. Når så dei objektive forholda eventuelt skulle ligge til rette er det nok med ein liten fortropp for å starte opprør, utan at det er gjort langvarig politisk arbeid på førehand.

Foco-teorien og andre typer revolusjonsromantikk har i tidlegare perioder hatt stor påverknad, særleg i Latin-Amerika, men òg i Europa. I vår del av verda kjenner vi igjen avleggarar av desse teoriane frå mellom anna RAF i Tyskland og Røde Brigader i Italia. Sendero Luminoso hevdar dei sjølv har teke oppgjer med denne retninga, men oppgjeret stikk neppe særleg djupt. Det er nok å sjå på deira praksis.

Dersom senderistane hadde jobba tett saman med folket hadde dei kunne gått vidare med opprøret. I staden retta dei fokus mot å øydelegge alt og alle som stod mot dei. Det førte til meiningslause overgrep mot vanlege folk og dermed smuldra det som måtte vere av støtte bort. Som Lenin lærer oss så må eit parti eller rørsle bygge sin eksistens på støtte frå folk og dei må strekke seg langt for å møte behova som folk måtte ha.

I Noreg har revolusjonsromantikk og idear som støtter opp under «revolusjonær» terrorverksemd aldri hatt oppslutnad. Men i einskilde miljø som kallar seg revolusjonære, ser vi at det innimellom dukkar opp idyllisering av terrorisme som lekk i revolusjonær kamp. Difor er det støtt naudsynt å åtvara mot slike kontrarevolusjonære idear.

tidsskriftet mcashVar denne artikkelen nyttig? Sett inn en slant på konto 9235 32 26489 eller bruk Donér-knappen. Du kan også scanne koden ved siden av og bruke mCASH.

Tusen takk for bidraget!

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML

USS Abraham Lincoln. Foto: Wikipedia/US Navy.
Styrkeoppbygging: USS Abraham Lincoln på tokt med støttefartøyer. Foto: Wikipedia/US Navy.
USA slår stadig kraftigere på krigstrommene mot Iran. Argumentene ligner til forveksling de som ble brukt mot Irak før det fatale angrepet i 2003.

FN skjerper tonen med nye sanksjoner, uten at Kina eller Russland legger ned veto i Sikkerhetsrådet. De imperialistiske rivalenes ettergivenhet og Obamas dalende popularitet i det kriseherja USA, gjør ny aggresjon fristende – sjøl om alle innser at det ville være den rene galskap.

Det pågår en enorm styrkeoppbygging i og rundt Persiabukta. USA har nettopp utplassert sin fjerde ubåt i Gulfen, tre andre ubåter vaker fra før av utenfor kysten av Bahrain. Hangarskipene USS Abraham Lincoln og franske Charles de Gaulle er dirigert til området. Abraham Lincoln blir eskortert av en krysser og fire destroyere. Totalt tretti kampfartøyer befinner seg i regionen, inklusive de som tilhører Storbritannia og Frankrike. I tillegg kommer en lang rekke støttefartøyer.

NATO og USA har med 15.000 mann gått til storoffensiv i Helmand-provinsen i Afghanistan. Det blir kalt svenneprøven for president Obamas opptrapping av krigen med 30.000 nye soldater.

Det som skal være en styrkedemonstrasjon, vil om en tid ende i en ynkelig retrett. Okkupantene er dømt til nederlag, men kommer i sin desperasjon til å fortsette med å begå nye massakrer.

Et russisk krigsfly ble skutt ned i syrisk luftrom ved grensa til Tyrkia nær Antakya-Yayladağı. Presidenten og regjeringsrepresentanter har hevdet at det russiske flyet var 17 sekunder i tyrkisk luftrom, og at russerne bombet turkmenere i området Bayırbucak.

«AKP-regjeringa løftet ikke en finger da turkmenere ble massakrert av IS/Daesh.»

Grunnen til at Tyrkia skjøt ned det russiske flyet har ingenting å gjøre med omtanke for Bayırbucak-turkmenere. AKP-regjeringa løftet ikke en finger da turkmenere ble massakrert og deres kvinner gjort til slaver for IS for ikke så lenge siden.

NATO har i en serie bombeangrep ødelagt satelittsenderne til statlig libysk fjernsyn. Angrepene blir begrunnet med at Gaddafiregimet har brukt mediekanaler til å «skremme folket». Hvinende bomber og raketter mot sivile mål har altså en beroligende virkning, ifølge NATO-logikken.

Det er ikke kjent om norske fly har deltatt i angrepet, som en siste «avskjedshilsen» før flyene kalles hjem den 1. august.

Krigsalliansen NATO har samlet sine undersåtter på toppmøtet i Warszawa.

Stopp NATODet er også besluttet at Norge skal sende soldater til Øst-Europa som en del av krigsforberedelsene mot Russland. Erna Solberg mener at Russland ikke har noen grunn til å bli misfornøyd over at Norge nok en gang viser fingeren østover. Hun sier til NRK: «Det er viktig for NATO-solidariteten at alle land i NATO føler at NATO faktisk kan hjelpe dem med sikkerheten, og kan i en gitt krisesituasjon komme med hjelp.»

USA sender mange beskjeder samtidig. Tegning: Carlos Latuff.Det er ironisk at Syria med sin uforsonlige kamp mot fremmedkrigerne fra IS (Islamsk Stat), al-Nusra og al-Qaida framstår som sivilisasjonens skanse i Levanten. Like ironisk er det at USA kan finne på å utnytte sin «kamp mot IS» til å gå til fornyet intervensjon mot nettopp Syria.

Et mindretall av det norske folket forsvarer den skitne krigen mot Afghanistan. En krig Norge skal ut av!

Den første angrepsbølgen omfattet 15 bombefly, 25 jagerfly og 50 krysserraketter, ifølge USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld. Det har blitt mange tokt etter det.

Men som da bombene regnet over Serbia og Kosova i 1999, forsøker USAs lakeier i regjering og storting å fortelle det norske folket at dette egentlig ikke er en krig, bare en kampanje imot terrorismen. Men det er grenser for hvor mange ganger et folk lar seg lure av løgnaktige politikere, og denne gangen er krigsmotstanden i utgangspunktet større.

Det er et så altfor velkjent refreng som spilles ut etter terroren i Paris: Makthavernes svar på terroren fostret av Vestens kriger er enda mer krig ute og mer undertrykking hjemme.

hollande paris isisRetorikken fra den franske presidenten Francois Hollande og andre statsledere ligner til forveksling den til daværende president George Bush da han etter 11. september 2001 lanserte sin «krig mot terror» og gikk løs først på Afghanistan, deretter Irak.

NATO-Jens følger ivrig opp: – Det er simpelthen ikke noe alternativ å ikke bruke militær makt nå, sier han.

Den danske foreningen Oprør har erklært at de nå etter å ha samlet inn penger for colombianske FARC og palestinske PFLP og oppfordret andre europeiske organisasjoner til å gjøre det samme, har blitt tiltalt i et siste steg i heksejakten fra krigsforbryterne i den danske regjeringen.

I følge Oprør ble «Patrick Mac Manus i dag arrestert og tiltalt etter straffelovens paragraf 114, den såkalte terrorloven. Siktelsen kommer på bakgrunn av Opprørs internasjonale appell til organisasjoner og enkeltpersoner om å støtte firgjøringskamper rundt om i verden.» Les mer på www.opror.net

Dette er den foreløpig siste omdreining på den danske statens «terrorskrue». Tidligere i sommer ble det lansert en vill kampanje for å kriminalisere den danske solidaritetskomiteen Komiteen for et frit Irak – www.fritirak.dk

Norge trekkes nå med i en brutal krig mot Libya, til tross for at den norske regjeringa tidligere mente at «det er viktig at libyerne må lage sin egen revolusjon» og har advart mot vestlig innblanding.

Generalsekretær Stoltenberg inspiserer Patriot-batterier i Tyrkia i 2014. © NATO-foto.Generalsekretær Jens Stoltenberg inspiserer Patriot-batterier i Tyrkia i 2014. © NATO-foto.NATO innkaller til krisemøte i Brussel på anmodning fra Tyrkia. Det kan være et forspill til realisering av   planene om mer direkte NATO-intervensjon i Syria.

Det dreier seg ikke om å knekke terroristene fra IS og Nusrafronten, men om å knekke det syriske regimet og de frigjorte kurdiske områdene.

Intervju med Kim Kopperud, talsperson for Stopp NATO.

Kim KopperudKim Kopperud (21) er mangeårig aktivist og talsperson for det nye initiativet Stopp NATO. Revolusjon har bedt ham fortelle hva det går ut på.

– Hvorfor kommer dette initiativet og oppropet akkurat nå?

– NATO driver aktivt og trapper opp nivået på konfliktene med Russland og Kina samt at alliansens medlemsland deltar eller har signalisert at de vil delta i en rekke nye kriger. Vi som står bak dette initiativet mener det er nødvendig å mobilisere for å stoppe aggresjonen til NATO. Kampen mot NATO har blitt ytterligere aktualisert i Norge nå som Jens Stoltenberg har blitt valgt som ny generalsekretær i militæralliansen.

Luftangrepet mot Jemen er brudd på internasjonal lov og en aggresjonshandling!

Saudi-Arabia er USA-imperialismens forlenga arm i Midtøsten, som nå har gått løs på Jemen og slakter arabere i navnet til arabere. Det skriver de iranske marxist-leninistene i denne uttalelsen.

toufanOnsdag 25. mars fikk Saudi Arabia grønt lys av de amerikanske imperialistene og med støtte fra stater som Jordan, Kuwait, Bahrain, De forente arabiske emirater, Qatar … til å starte bombardementet av flere byer, flyplasser og militærbaser kontrollert av sjiamuslimske Houthi (Zaidi) under navnet Operation Decisive Storm. Påskuddet var at det var nødvendig å hindre framrykkinga til «sjiamuslimske terrorister».

Tripoli, Libya, Juli 2011

Bilder fra Tripoli juli 2011Se bilder fra masseprotestene i Tripoli mot NATOs bombekrig mot Libya, fotografier og opptak som stort sett er «oversett» av de store mediaselskapene.

  • Klikk på bildet for å se video i nytt vindu.

Alle foto © Mahdi Darius Nazemroaya, CRG and Réseau Voltaire, 2011.

Libyas rikadvokat har sagt at NATOs luftangrep har drept mer enn 1100 sivile og skadet tusenvis av andre siden slutten av mars. Han vil tiltale NATO-sjefen for krigsforbrytelser.

NATO-landet Tyrkia og president Erdoğan har lenge drevet et dobbeltspill i forhold til den fascistiske terrorgruppa Islamsk Stat, som den ser på som en alliert i kampen mot den kurdiske nasjonale bevegelsen i Syria, Irak og Tyrkia. Regjeringa har et hovedansvar for IS-massakren på tyrkisk jord, skriver det tyrkiske arbeiderpartiet EMEP.

Massakren i Suruc kostet 30 mennesker livet.Konsekvensene av (det tyrkiske regjeringspartiet) AKPs utenrikspolitikk har nå resultert i massakrer. Mens ingenting er kjent rundt eksplosjonene i Reyhanli og Antep så vi generalprøven på en massakre i Diyarbakir under valgkampen, og de reelle gjerningsmennene har fortsatt ikke blitt tatt.

Stans aggresjonen mot Syria

  • Stans aggresjonen mot Syria!

  • Ingen norske bidrag eller støtte til terrorkrigen!

  • Still løgnerne og krigsforbryterne til ansvar!

Skriv under oppropet Stans aggresjonen mot Syria

- og spre budskapet videre til venner, på sosiale medier osv.!

{jcomments off}