Partiets landsstyre vedtok den 12. mars en enstemmig innstilling til landsmøtet, som blant annet inneholder disse punktene:
«1. RV har som mål å samle alle i Norge som reknar seg som sosialistar, kommunistar, revolusjonære og alle andre som ynskjer eitt parti med ein ungdomsorganisasjon til venstre for den «raud-grøne» regjeringa.
2. Landsmøtet vil derfor følge opp videre det vedtaket som RVs LM i februar 2005 gjorde om å samle de revolusjonære kreftene i Norge. RV skal gjøre sitt ytterste i løpet av det kommende året for å prøve å oppnå en slik samling, og for å få med i en slik prosess andre radikale krefter som kjemper for å få vekk kapitalismens åk og for å utvikle en annen og bedre verden. (…)
5. Partiet må være tuftet på et demokratisk sosialismesyn (…)
6. Partiet må være et revolusjonært parti med sosialisme og på sikt et klasseløst samfunn som mål. Partiet skal ikke ha «kommunistisk» i navnet. (…)
8. Et mål om et breiere parti til venstre for SV
Den politiske situasjonen gjør det realistisk innen overskuelig framtid å samle flere krefter enn RV, AKP og RU i et felles parti til venstre for SV (…)».
Landsmøtet er tenkt som første ledd i en tretrinnsrakett, der det ligger i kortene at AKP på sitt landsmøte til høsten skal gå inn for å avvikle seg sjøl – det er nemlig dét som er realiteten, sjøl om det offisielt er snakk om en sammenslåingsprosess. Landsstyrets sjette vedtakspunkt ovenfor, om at partiet ikke skal ha ordet «kommunistisk» i navnet, taler for seg.
Det er regjeringsprosjektets knebling av SVs venstrefløy, reformismens styrka posisjoner i RV og AKPs ideologiske og organisatoriske kanossagang, samt striden i og om Rød Ungdom, som har forsert prosessen. Ambisjonen er tydelig å fylle tomrommet SV har etterlatt seg, og gjøre RV til et større parti. Da er det fristende å ta to skritt mot høyre.
I landsstyrets innstilling ligger det innbakt kodeord av typen «demokratisk sosialisme» og svada om et parti for alle som vil ha «en bedre verden». Dette er kjente, men ikke kjære, toner fra andre partier og andre tider. Mellom linjene, og desto mer i den interne debatten i RV, går det fram at marxist-leninister som forsvarer proletariatets diktatur og den sosialistiske historia, ikke er ønsket i dette breie partiet til venstre for regjeringa. Både Manifest, SU og IS er nevnt i invitten til andre krefter på venstresida, mens f.eks. NKP glimrer med sitt fravær. Forklaringa kan neppe være ideologisk og programmessig, for RV og NKP har aldri stått hverandre nærmere enn de gjør i dag. Grunnen er snarere at NKP har sin blotte eksistens knytta til den sosialistiske «arven» fra Kominterns dager.
Oss plager det ikke at RV ikke vil late som om det er et kommunistisk parti. Det ville vært å seile under falskt flagg. Kommunistenes sjølstendige organisering er og blir et atskilt prosjekt, uavhengig av RV.
Vi har derimot helt siden midt på 90-tallet gått inn for å gjøre RV til en revolusjonær, inkluderende allianse, og har reist forslag som stort sett er blitt møtt med skuldertrekk.
Så da burde vi vel nå være glade og fornøyde?
Ja. Og nei. Det er bra at RV nå erkjenner at venstrekreftene trenger å koordinere kreftene i kampen mot krig, i streikestøttearbeid, i antifascistisk kamp – eller i en revolusjonær valgfront, og at RV kan fylle den rolla. For å oppnå dét, er et omfattende program med inngående vurderinger av sosialismens historie eller detaljerte forestillinger om hvordan et framtidig sosialistisk Norge skal se ut, lite formålstjenlig – for å si det forsiktig.
Men det er nettopp et sånt programforslag – fylt med ei rekke reformistiske teser – som legges fram i forkant av RV-landsmøtet i mai. Derfor vil mange, både i og utenfor RV, nødvendigvis stille seg spørsmålet om det er alvorlig ment når landsstyret presiserer at: «(D)det er viktig at sammenslåingsprosessen mellom RV og AKP får et grunnlag og en form som ikke blokkerer mulighetene for å få med andre krefter og miljø i et felles parti.»
Revolusjon har grundig redegjort for marxist-leninistenes syn på den pågående prosessen og de politiske mulighetene i et eget ekstranummer, i artikkelen «Revolusjonær enhet, kommunistisk samling – eller ingen av delene» , som kan bestilles fra oss eller leses på revolusjon.no
Fra Revolusjon nr 32 , våren 2006