Det skal mye til at Trump overgår Obama som krigspresident. Men mye kan skje når amerikansk eksportindustri, e-tjenestene og det militær-industrielle komplekset presser Trump til å revurdere sine valgløfter.

Donald Trump. © CC-BY-SA Gage Skidmore / flickrDen 9. november, også kjent som Krystallnatta, var Ku Klux Klan i seiersrus. Donald Trump var kåret til seierherre i presidentvalget i USA. Den 20. januar 2017 blir han innsatt i Det hvite hus.

Hvor lenge monopolene lar ham sitte, er en annen sak.

Denne virkelighetens bitre ironi var stikk i strid med meningsmålinger og forventingene fra så vel kommentariatet som fra Wall Street. «Alle» tok for gitt at Hillary (Killary) Clinton ville trekke det lengste strået, til tross for e-postskandalene som hjemsøkte kampanjen hennes. 

I den nye amerikanske administrasjonen får en rekke av de mest reaksjonære figurene i amerikansk politikk trolig plass. En utilslørt rasist som Stephen Bannon, tidligere direktør for det reaksjonære nettstedet Breitbart,  blir sentral rådgiver, mens senator Jeff Sessions (Alabama) er tilbudt stillingen som statsadvokat. Sessions har tidligere vært anklaget for rasistiske utsagn.

En skokk av de mest krigerske generalene og figurer ytterst på høyresida er kandidater til stillingene som krigsminister, justis- og innenriksminister og som sjef for de mange etterretningstjenestene.

Bildet er likevel ikke entydig. Nikki Haley, guvernør fra Sør-Carolina har takket ja til jobben som FN-ambassadør. Hun er ikke bare kvinne, men også av delvis indisk herkomst.

Tulsi Gabbard (Demokratene, Hawaii) har vært blant kandidatene til posten som forsvarsminister. Hun må trolig vike for general James Mattis hvis han slipper igjennom høringsprosessen. Men bare det at hun er kandidat, er interessant. Gabbard har vært alliert av Bernie Sanders i Det demokratiske partiet, og blir betraktet som en løs kanon på dekk. Hun har vært krystallklar på at USA må endre kurs i Syria og har vært motstander av krigene i Afghanistan og Irak. I en uttalelse etter at hun hadde samtalt med Trump sa hun til pressen:

«Jeg mente det var viktig å benytte anledningene til å møte den valgte presidenten før de nykonservative (neocons) slår enda hardere på krigstrommene og trekker oss med i en opptrapping av krigen for å styrte den syriske regjeringa».

Mediene mot Trump 

Norske medier og journalister har under hele valgkampen overgått hverandre i sin hyllest av Clinton og Obama og i sin utskjelling av Donald Trump. Det samme gjelder for de internasjonale mediene som norsk presse er avskrivningsbyrå for, som Washington Post, CNN, BBC osv.

NRKs utenrikskorrespondent Joar Hoel Larsen skriver i ettertankens klare lys:

«Etter avisinnlegg, kommentarer, synsing og angst å dømme, er verden i ferd med å gå under – allerede en uke før Donald Trump tiltrer. Hadde vi norske kvinner og menn fått det som vi vil, hvilket vi er vant til, så ville denne katastrofen aldri ha inntruffet.
Ikke minst fordi politisk radikale norske kvinner og menn ville stemt på den meget høyreorienterte, Wall street-vennlige, krigshissende og e-postarrogante taperen i det amerikanske valget. Den kandidaten som altså det kvalifiserte flertall av amerikanske velgere ikke ville ha.»

Videre:

«Når Donald Trump, riktignok med sterkt personlig motiv, stiller seg kritisk til de amerikanske etterretningsorganisasjonenes konklusjoner når det gjelder hacking av amerikanske servere, er plutselig vår sympati på offerets side! Skal vi stille oss solidariske med CIA nå? Vår fiendes fiende blir med ett vår venn. Skal vi gå i tog til støtte for CIA, kanskje? Give me a break, som de sier på de kanter. Er det ingen som husker Edward Snowden?
Og når Trump ikke vil la CNN få slippe til med spørsmål på en pressekonferanse, da er det en fordel å være journalist for å mene at det truer ytringsfriheten. Andre slapp til. Og da president Obama var i Oslo, hvor mange norske journalister slapp da til med spørsmål? Én – forhåndsavtalt og styrt av amerikanske myndigheter! Men dét truet visst ikke ytringsfriheten!»

I forhold til motkandidaten Hillary Clinton framstår Trump nærmest som en fredsdue. Hva amerikansk krigføring angår, kan Trump uansett neppe overgå arven fra forgjengeren. «Fredspresidenten» Barack Obama er den første amerikanske presidenten som har vært i krig hver eneste dag av de åtte åra han har sittet med makta.

Han kan likevel smykke seg med fredsprisen han fikk tildelt av Thorbjørn Jagland. 

Ruster for krig 

USA har lenge rustet seg for nye kriger. Det vil ikke endres med Trump som president. Men hovedfokuset kan skifte fra Russland og Syria til Kina og Iran.

Viseadmiral Thomas Rowden, kommandør for den amerikanske marinens oveflatestyrker, sier direkte at marinen skal bli mer aggressiv. USA skal beherske havene overalt og «når og hvor det trengs». Viseadmiralen har instruert hvert av marinens krigsskip om at det skal avfyres minst en granat eller rakett pr. dag.

USAs globale prioriteringer har siden 2011 vært mer og mer innretta mot Asia. Dette vil bli forsert ytterligere med Trump som president, noe hans aggressive uttalelser rettet mot Kina vitner tydelig om. Trump ignorerer tilsynelatende varslene fra politisk og militært hold om farene ved at USA aggressivt presser Kina både militært og i handelspolitikken.

For de monopolene som i hovedsak produserer for det amerikanske hjemmemarkedet, er Kina en stor og voksende trussel. De kan høste store fordeler av en enda mer proteksjonistisk politikk i et land som alltid har vært proteksjonistisk samtidig som det krever frihandel av alle andre. Men en aggressiv kurs overfor Kina skaper problemer for amerikansk IT-industri og andre monopoler som lenge har utnytta billig kinesisk arbeidskraft og elendige arbeidsvilkår til sin masseproduksjon.

Forholdet til Russland

Donald Trump har overrasket en hel verden og USAs egne etterretningstjenester med sine forsonende utspill overfor Russland, hvor han samtidig gir provokasjonskursen til sine forgjengere det glatte lag. Trump vil ikke bruke enorme ressurser på Brezinski-doktrinen om å skape maksimalt kaos og evige intervensjonskriger i Midtøsten, og han ser realpolitisk at Russland ikke utgjør noen akutt trussel mot Europa og amerikanske interesser på det kontinentet.

De tre europeiske stormaktene har rustningsbudsjetter som er dobbelt så store som Russlands. Pengene som det bankerotte USA trykker kan komme til bedre nytte andre steder enn det utdaterte NATO.  – Slutt å syte og sørg for egen opprustning, er Trumps egentlige beskjed til Stoltenberg og venneklubben hans i Europa. Når det gjelder Midtøsten er det imidlertid klart at USA vil gå enda mer aktivt inn for å støtte staten Israel og truer allerede med å si opp atomavtalen med Iran.

Trump har ikke latt seg vippe av pinnen etter oppslag om hans «nære» forhold til Putin og dårlig skjulte antydninger om at den kommende presidenten nærmest er «upatriotisk» i sin russervennlighet. Slike anklager ville normalt ha tatt knekken på enhver toppolitiker i USA. Det kan sjølsagt ennå skje, når den påtroppende presidenten har lagt seg ut med hele etterretningsapparatet og betydelige deler av den amerikanske makteliten. Men foreløpig ser Trump ut til å holde stand. 

Kissinger og Pence

Men Trump har også mektige venner. Han har støtte fra USA-imperialismens gamle ringrev og krigsforbryter Henry Kissinger (93). Kissinger mener USA er bedre tjent med mer «global likevekt» i forholdet til Russland. Han skal ha utarbeidet en plan der USA løfter sanksjonene mot Russland og anerkjenner Krim-halvøya som russisk. Motytelsen skal være at Russland oppgir sin støtte til folkerepublikkene i Øst-Ukraina. Kissinger prøver også å moderere den harde linja til Trump vis à vis kineserne.

Exxon-sjefen Rex Tillerson blir utenriksminister, noe som vil bedre forholdet til Moskva ytterligere, ettersom oljeindustrien har store interesser og investeringsplaner i landet. Disse lukrative investeringene har blitt stilt i bero som følge av sanksjonspolitikken til Obama.

Samtidig garderer Trump seg med en visepresident som tilsynelatende står for en stikk motsatt Russland-politikk. Mike Pence hamrer løs på «bølla» Putin og sier at «russiske provokasjoner må bli møtt med amerikansk styrke».

Uviss framtid – hvor lenge blir Trump sittende?

Det gjenstår å se hva fasiten blir med Donald Trump som president. Økt proteksjonisme kan muligens skape flere arbeidsplasser ved at monopolene flytter deler av produksjonen hjem igjen. Bilprodusenten Ford har etter valget reversert planene om å bygge en fabrikk i Mexico. Den skal i stedet skal anlegges i Michigan.

Sånt, sammen med avvisning av TTP- og TTIP-avtalene, kan gi Trump økt oppslutning i den amerikanske arbeiderklassen. På den andre sida er det all grunn til å tro at det blir enda større hull i det vesle som fins av sosialt sikkerhetsnett i det amerikanske systemet.

I utenrikspolitikken blir det spennende å se i hvilken grad Trump holder ord når det gjelder avspenning i forholdet til Russland. Det kan få stor betydning for utviklinga i Midtøsten, og det vil sette NATO-Jens og hele den europeiske eliten – inkludert den norske regjeringa – i ei kattepine. På den andre sida kan vi få se en voldsom eskalering av konflikten med Kina, noe som i verste fall kan utløse militære sammenstøt i Sør-Kinahavet.

Den sikreste spådommen er at vi får se en gradvis moderering av utenrikspolitikken som Trump har varsla, i takt med presset som noen av monopolene og det militær-industrielle komplekset legger på den nye presidenten. Skulle han følge opp sine løfter til punkt og prikke, vil han ikke overleve sin presidentperiode.

USA har formelt mye strengere regler enn Norge i forhold til korrupsjon og kameraderi. Interessekonfliktene mellom den nye presidentens private interesser og habilitetsreglene står i kø.

Trump har også plassert flere nære slektninger i sentrale posisjoner. Det er sikkert nok av områder der eiendomsmagnaten Trump kan felles – hvis etablissementet finner det nødvendig.

Om også dét skulle vise seg å bli for vanskelig, gjenstår sjølsagt direkte likvidasjon av en ulydig president. Det finnes nok av fattige (og noen rike) amerikanere som – med eller uten hjelp fra de hemmelige tjenestene – kan finne god grunn til utnytte liberale våpenlover og spandere ei kule på ham.

I begge tilfeller ligger veien åpen for den langt mer forutsigbare Indiana-guvernøren og visepresidenten Mike Pence.

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML

Jens Stoltenberg February 2015Det er ikke mye igjen av den forsonlige landsfaderen Jens Stoltenberg etter at han er blitt drillet i hatretorikk av NATO. Nå er han på visitt i Norge for å overtale de blå regjeringstrollene til å bruke enda flere milliarder til opprustning og krig.

Det blir sikkert ikke vanskelig.

AWACS og F-16 på NATO-øvelse. Foto fra Wikipedia.AWACS og F-16 på NATO-øvelse.
Foto fra Wikipedia.
Dette foregår samtidig med en av de mest storstilte offensive krigsflyøvelsene noensinne i skandinavisk luftrom – Arctic Challenge Exercise 2015 (ACE 2015), og en ditto marineøvelse (BALTOPS) i Østersjøen som omfatter 49 skip og 61 fly og involverer Finland, Sverige og Georgia.

Stoltenberg vil også presse Norge til å bli aktivt med i NATOs omstridte rakettforsvar, som i praksis er rettet mot Russland. Dette er det stikk motsatte av Soria Moria-erklæringen fra hans egen regjeringstid: «Regjeringen vil at Norge skal arbeide for å skrinlegge dagens planer for rakettforsvar», het det den gangen.

Arbeidets Parti i Iran (Toufan) advarer mot fordekte og tvilsomme 'revolusjonære' iranske organisasjoner, som Mujahedin og de såkalte Arbeiderkommunistene, som «ikke vil ta stilling» til konflikten mellom USA og Iran og som dermed i praksis spiller rolla som femtekolonnister for imperialismen og sionismen.

En mektig bølge av sympati og solidaritet med det iranske folket for at det skal stå opp imot de amerikanske truslene, ruller over hele verden, skriver Toufan. Motpoler bygger seg opp i Iran, i Midtøsten og i verden. Disse alliansene vil spille avgjørende roller i forhold til den videre utviklinga i regionen.

USA sender mange beskjeder samtidig. Tegning: Carlos Latuff.Det er ironisk at Syria med sin uforsonlige kamp mot fremmedkrigerne fra IS (Islamsk Stat), al-Nusra og al-Qaida framstår som sivilisasjonens skanse i Levanten. Like ironisk er det at USA kan finne på å utnytte sin «kamp mot IS» til å gå til fornyet intervensjon mot nettopp Syria.

Også Danmark er i den sørgelige situasjon at det er et enstemmig parlament som slutter opp om imperialistenes bombekrig mot Libya. Forskjellen er at dér sitter Rødt sitt søsterparti, Enhedslisten, representert. Også Enhedslisten stemte villig vekk for krig og dansk aggresjon.

Intervju med Kim Kopperud, talsperson for Stopp NATO.

Kim KopperudKim Kopperud (21) er mangeårig aktivist og talsperson for det nye initiativet Stopp NATO. Revolusjon har bedt ham fortelle hva det går ut på.

– Hvorfor kommer dette initiativet og oppropet akkurat nå?

– NATO driver aktivt og trapper opp nivået på konfliktene med Russland og Kina samt at alliansens medlemsland deltar eller har signalisert at de vil delta i en rekke nye kriger. Vi som står bak dette initiativet mener det er nødvendig å mobilisere for å stoppe aggresjonen til NATO. Kampen mot NATO har blitt ytterligere aktualisert i Norge nå som Jens Stoltenberg har blitt valgt som ny generalsekretær i militæralliansen.

Faksimile fra Aftenposten 5. september 2009.Hun drepte på oppdrag fra Stortinget. Faksimile fra Aftenposten 5. september 2009.

NOU 2016:8 Rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget ledet av tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal slår fast at 14 år med norsk krigføring i Afghanistan har vært en fiasko.

Situasjonen i landet har vært en sammenhengende katastrofe for befolkningen, i den grad at den ser på Taliban som et mer sivilisert alternativ enn NATO/ISAF og USA. Det eneste målet som er nådd er at Norge har vist seg fram som «en god alliert for USA og NATO i kampen mot internasjonal terror».

syriaflaggDet som så ut til å bli en reprise på krigen mot Irak i 2003, er foreløpig satt på vent. Men krigsmotstandere må ikke la seg lure: USA og Vesten venter bare på et påskudd på å gå til krig.

NATO og USA har med 15.000 mann gått til storoffensiv i Helmand-provinsen i Afghanistan. Det blir kalt svenneprøven for president Obamas opptrapping av krigen med 30.000 nye soldater.

Det som skal være en styrkedemonstrasjon, vil om en tid ende i en ynkelig retrett. Okkupantene er dømt til nederlag, men kommer i sin desperasjon til å fortsette med å begå nye massakrer.

Det er eit historisk paradoks at NATO som vart oppretta som ein militærallianse retta inn mot Sovjetunionen, har vore på sitt mest aktive etter at Sovjetunionen og Warszawapakta braut saman i 1991.

Vi oppfordrer den norske regjeringen til å trekke ut alle norske soldater fra Afghanistan. 

Vestens krigføring i Afghanistan har ikke svekket, men styrket terrorismen. Den har også gjort livssituasjonen verre for den jevne afghaner og peker ikke fram mot en fredelig gjenoppbygging av landet. At Norge fører krig i Afghanistan vil også på sikt svekke vår egen sikkerhet og forsvarsevne, sier initiativtakerne til «Hent soldatene hjem» (HSH), som er en ad-hoc-organisering av arbeidet for å få de norske soldatene hjem fra Afghanistan.

Ifølge krigspropagandaen er imperialistene opptatt av å «forsvare sivilbefolkningen». I Libya, i Irak og i Afghanistan.

Det amerikanske magasinet The Rolling Stone har nå offentliggjort bilder fra The Kill Team, ei drapsgruppe i kompani Bravo i Afghanistan, som henretter ubevæpna afghanere på bestialsk vis og skjender likene etterpå. Bildene har vært sensurert av Pentagon, og offentliggjøringa har skapt panikk i Washington.

Titusener av krigsmotstandere har de siste dagene samla seg i Istanbul, Tyrkia, for å protestere mot planene om militær inngripen i Syria.

Krigsprotester i Tyrkia.Demonstrasjonen fant sted like etter at flertallet fra Rettferdspartiet (AKP) i parlamentet ga statsminister Recep Tayyip Erdogan utvida fullmakter til å sende soldater «utenlands». Demonstrantene ble møtt med tåregass.

60 år med NATO er 60 år for mye

Den 24. mars 1999 avslørte NATO seg i full skala som en aggressiv allianse. Bomberegnet over Jugoslavia var første utprøving av NATOs nye aggresjonskonsept.

Beograd er fortsatt preget av NATOs bombing. Tiårsdagen blir markert i Beograd, bare ei uke før NATO-høvdingene skal feire sitt 60-årsjubileum i Strasbourg. I Strasbourg blir det mobilisert til storinnrykk av motdemonstranter fra hele Europa. I et opprop undertegnet av blant andre tidligere amerikansk justisminister Ramsey Clark, blir det minnet om at mer enn 80 prosent av NATOs bombetokter var retta mot sivile mål, boligkvarterer, arbeidsplasser, helseinstitusjoner og skoler. 50 000 ammunisjonsrunder med utarmet uran har, i tillegg til bombardement mot kjemiske fabrikker, forårsaket forgiftning av mennesker og miljø for lang tid framover. Den dag i dag blir folk drept av klasebomber og miner.

Med denne ulovlige krigen og aggresjonshandlinga mot Jugoslavia brøt NATO sin egen pakt og krenket slutterklæringa fra Helsinki såvel som FN-charteret. Suvereniteten og den territorielle integriteten som FN-charteret slår ring om, ble ignorert og rett og slett bombet i filler. Dette var også den første krigen der mediene ble et viktig angrepsmål: TV-stasjonen i Beograd ble smadret av NATO og internettlinjene til landet ble forsøkt stengt av.

filmrullSe videoen Serbia ten years on

Imperialistenes innblanding i Ukraina gjør situasjonen i Europa stadig farligere. USA truer med å sende våpenhjelp til regimet i Kiev, mens flere NATO-land vurderer det samme.

Demonstrasjon i Berlin mai 2014 i protest mot krigen i Ukraina. Foto: Uwe Hiksch. CC-BY-NC-SA Demonstrasjon i Berlin mai 2014 i protest mot krigen i Ukraina. Foto: Uwe Hiksch. CC-BY-NC-SA

Samtidig er den tyske forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Francois Hollande på visitt i Moskva for å drøfte en våpenstillstand i Ukraina for å gi Kiev-regimet et pusterom.

Det er et så altfor velkjent refreng som spilles ut etter terroren i Paris: Makthavernes svar på terroren fostret av Vestens kriger er enda mer krig ute og mer undertrykking hjemme.

hollande paris isisRetorikken fra den franske presidenten Francois Hollande og andre statsledere ligner til forveksling den til daværende president George Bush da han etter 11. september 2001 lanserte sin «krig mot terror» og gikk løs først på Afghanistan, deretter Irak.

NATO-Jens følger ivrig opp: – Det er simpelthen ikke noe alternativ å ikke bruke militær makt nå, sier han.

Den danske foreningen Oprør har erklært at de nå etter å ha samlet inn penger for colombianske FARC og palestinske PFLP og oppfordret andre europeiske organisasjoner til å gjøre det samme, har blitt tiltalt i et siste steg i heksejakten fra krigsforbryterne i den danske regjeringen.

I følge Oprør ble «Patrick Mac Manus i dag arrestert og tiltalt etter straffelovens paragraf 114, den såkalte terrorloven. Siktelsen kommer på bakgrunn av Opprørs internasjonale appell til organisasjoner og enkeltpersoner om å støtte firgjøringskamper rundt om i verden.» Les mer på www.opror.net

Dette er den foreløpig siste omdreining på den danske statens «terrorskrue». Tidligere i sommer ble det lansert en vill kampanje for å kriminalisere den danske solidaritetskomiteen Komiteen for et frit Irak – www.fritirak.dk