Den selvbestalta fredsfyrsten Kjell Magne Bondevik, solid sponsa av norsk storkapital, låner fortsatt øre til kommandoropene fra Washington. Han mener at det er «folkerettslig grunnlag for å intervenere» mot Nordkorea, angivelig fordi regimet i Pyongyang ikke beskytter sin egen befolkning .
Nå er det vel i den politiske anstendighetens navn nettopp dét Kim Jong Il gjør. Ved å utvikle koreanske atomvåpen og fortelle verden om det, har koreanerne i flere tiår klart å verne sin befolkning imot amerikansk aggresjon og bombemassakrer. Det nordlige Korea kunne i motsatt fall ha sett ut omtrent som den irakiske slagmarken gjør i dag. Men hva betyr vel 655 000 irakiske ofre for amerikansk demokrati for Oslo Fredssenter?
Uansett hvor mange fredssentre Bondevik får sine rike venner til å etablere, vil han gå inn i norsk historie som den første statsministeren som førte Norge ut i aggressiv krigføring mot en annen stat. Intervensjon på Bondeviksk betyr bombing. Innen vi ble kvitt ham, hadde han greid å involvere Norge i tre aggresjonskriger.
I et lite heldig forsøk på å framstå med større troverdighet som forsvarer av menneskerettigheter, har hr Bondevik valgt å involvere Tsjekkias tidligere president Vaclav Havel. Vi ville tro at Havel hadde nok å bestille på hjemmebane, ettersom den tsjekkiske regjeringa likså godt har valgt å forby det kommunistiske ungdomsforbundet KSM , en beslutning vi ikke har hørt hr Havel ytre seg mot.
Riktignok har KSM begått den uhyrlige forbrytelse å programfeste at den private eiendomsretten bør erstattes med kollektiv samfunnsmessig eiendom, og kan dermed i en mer eller mindre fjern framtid sette bom for at de tsjekkiske datterselskapene til Rimi-Hagen og Rema-Reitan overfører litt skattefri avkastning til Oslo Fredssenter. Men dog!