Bakgrunnen er EU-domstolens tidligere dom i den såkalte Laval-saken (en konflikt mellom fagforbundet Byggnads og det latviske byggefirmaet Laval). Domstolen slo fast at konfliktrett på grunnlag av vertslandets tariffavtaler er et diskriminerende og konkurransevridende handelshinder, som ikke tar hensyn til at utstasjonerte utenlandske arbeidstakere i for eksempel Sverige allerede kan være omfattet av tariffavtale i sine opprinnelsesland. Disse overenskomstene er vanligvis langt dårligere i for eksempel Polen eller Estland enn tilsvarende tariffavtaler i Sverige.

Men hovedpoenget som EU-domstolen og kapitalen foreløpig ikke tør si høyt, er at fagbevegelse og tariffavtaler i sin natur er «konkurransevridende». Hele ideen med fagforeninger og overenskomster er så langt mulig å monopolisere prisen på arbeidskrafta (lønningene) for å unngå at den gjennom fri konkurranse presses ned og under sin verdi. Kollektive tariffavtaler er grunnstammen i arbeiderklassens faglige kamp og solidaritet. De skal hindre kamp og konkurranse der arbeidsfolk underbyr hverandre og senker prisen på arbeidskrafta.

Ifølge Lex Laval vil fagforeninger ikke ha lov til å tvinge utenlandske firmaer som tar oppdrag å betale samme lønn og vilkår som svenske arbeidstakere. De får bare rett til å kreve minstelønn og visse andre minimumsvilkår. Hvis en utenlandsk bedrift kan vise til tariffavtale eller lovfestet minstelønn i hjemlandet, er disse minimumskravene oppfylt, og fagforeningen har ikke rett til å kreve tariffavtale eller forberede konflikt på dette grunnlaget.

Retten til konflikt for tariffavtale avskaffes

Lex Laval betyr også at Lex Britannia, som gir fagforeninger konfliktrett for å tvinge igjennom en svensk tariffavtale, i praksis blir avskaffet. Lex Britannia kom tidlig på 1990-tallet, etter Sjømannsforbundets blokade av skipet «Britannia» med kypriotisk bekvemmelighetsflagg, tysk eier og filippinsk mannskap ble erklært ugyldig av en domstol. Lex Britannia ga fagbeveglsen konfliktrett mot et utenlandsk selskap for å presse gjennom en svensk tariffavtale.

Lex Laval er et dødbringende slag mot den svenske fagbevegelsen og et grunnskudd mot den svenske kollektive forhandlingsmodellen. Loven baner vei for lavtlønnskonkurranse og utnytting av underbetalt arbeidskraft fra andre EU-land i Sverige. I forlengelsen truer det lønna og alle andre betingelser for svenske arbeidere i Sverige. Det er ikke uten grunn at den svenske arbeidsgiverforeninga omtaler Laval-dommen som «meget tilfredsstillende».