Støtt folkene som har reist seg for sine rettigheter og sin frihet! Vi fordømmer de imperialistiske sammensvergelsene mot Syria og Iran!

I løpet av 2011 har arabiske folk i Nord-Afrika og Midtøsten reist seg, det ene etter det andre. De ønsket ikke å bli utsatt for konsekvensene av kapitalistisk monopolistisk hegemoni, som arbeidsløshet og fattigdom. De sa nei til undertrykkelsen fra de autokratiske diktaturene som har voktet dette hegemoniet. Men de 30-40 år gamle despotregimene har vært hovedårsaken til desorganiseringen av de undertrykte massene og har dessuten hindret dem i å utvikle sin bevissthet. Folkene som reiste seg har vunnet noen seire, men kunne ikke høste de virkelige fruktene av sin kamp, som å være i stand til å danne sin egen politiske makt. Samtidig har disse borgerlige reaksjonære kreftene, som støttes av vestlige imperialister, bevart eller forsøker å bevare sitt hegemoni ved å styrke maktgrunnlaget sitt med nye samarbeidspartnere, selv om dette hegemoniet har støtt på visse vanskeligheter.

De arabiske folkene som reiste seg innså sitt potensiale og smakte på seieren, og deres kamp har ennå ikke blitt slått ned i noe land, bortsett fra i Libya. På tross av lavt bevissthets- og organisasjonsnivå fortsetter folkene sine opprør og forsøker å overvinne sine svakheter. De insisterer på å stå imot de reaksjonære kreftene som har reorganisert seg, spesielt gjennom tilkomsten av politisk islam, som er blitt moderat og pro-amerikansk i nesten alle land.

«Vi motsetter oss alle imperialistiske intervensjoner, uansett påskudd»

Vi, de undertegnede revolusjonære kommunist- og arbeiderpartiene som møtes ved Tyrkias Arbeiderpartis 6. kongress, uttrykker vår stolthet over og solidaritet med folkenes massekamper, ikke bare i de arabiske landene i Nord-Afrika og Midtøsten, men også i Europa, fra Spania til Hellas, og i Latin-Amerika, fra Venezuela til Ecuador, som slåss for sine nasjonale og sosiale rettigheter og friheter, og vi erklærer vår støtte til det palestinske folkets rettferdige kamp mot imperialismen og Israels sionisme.

Vi er imidlertid også klar over det faktum at vår største svakhet er det utilstrekkelige bevissthets- og organiseringsnivået hos verdens folk, enten det gjelder å gjøre opprør eller på andre felter. Og imperialistene og deres kollaboratører utnytter denne svakheten i forsøk på å fornye den råtnende basisen for sitt hegemoni og undertrykke kampene ved å infiltrere rekkene til folkene de påstår at de støtter, ved å manipulere disse kampene i egen interesse og fjerne dem fra deres folkelige innhold.

De vestlige imperialistene, som har verdensherredømmet i sine hender og som forsøker å forsterke sine posisjoner i konkurranse med de oppadstigende imperialistiske maktene, har ikke bare som mål å styrke sitt overherredømme i de landene som tradisjonelt har vært under deres innflytelse ved å undertrykke de folkelige kampene, men de forsøker også å opprette sitt hegemoni ved å påvirke folkene og deres kamper og bruke dem som løftestenger i land som Syria og Iran, som de enda ikke har vært i stand til å tvinge i kne.

Vi støtter verken Assad- eller Khamenei-regimet. Men vi understreker også det faktum at når vestens imperialister intervenerer med støtte fra de reaksjonære kreftene i regionen, som de tyrkiske og saudiarabiske reaksjonære kreftene, under påskudd av «demokrati» og «diktatorenes undertrykkelse», har en sånn politikk ingenting å gjøre med folkenes rett til selvbestemmelse eller med folks sosiale og demokratiske forhåpninger.

Vi motsetter oss alle imperialistiske intervensjoner – økonomiske, politiske og militære – uansett påskudd, uansett om de inviteres av samarbeidende lakeier eller ikke, og vi fordømmer en slik politikk, som bare bringer med seg krig, blod og tårer.

Vi ber alle verdens folk, og spesielt folkene i Syria og Iran, om å være på vakt mot imperialistiske intervensjoner og feller i stil med det libyske eksempelet, å vise solidaritet med kampene til folkene i regionen og å fortsette kampen mot imperialismen og de reaksjonære kreftene.

Ankara, 20.12.2011

  • Albanias kommunistiske parti
  • Benins kommunistiske parti
  • Belgias Arbeiderparti
  • Kypros' nye kommunistiske parti
  • Ecuadors Marxist-Leninistiske Kommunistiske Parti
  • Spanias kommunistiske parti (marxist-leninister)
  • Organisasjonen for gjenoppbygging av Hellas' kommunistiske parti (Anasintaxi)
  • Tunisias kommunistiske arbeiderparti (PCOT)
  • Tyrkias arbeiderparti (EMEK Partisi)